Klimaendringer

Katta vil nødig ut etter en varm natt i Kjerringas stol. Men jeg nekter å huse en såkalt innekatt, i mitt vokabular finnes ikke sånne dyr. Katter er frie dyr som skal være ute og klatre i trær og fange mus og få vind og regn i pelsen. Så kan de være inne og være kosedyr i timesvis, til naturen kaller igjen. Enten på den  ene eller den andre måten.
Sitter akkurat og hører på de siste nyheter og avisgjennomgang på Nyhetskanalen. Der er tiden viet til eventuell menneskeskapt klimaendring. De siste undersøkelsene blant menigmann viser at bare 51 % mener det, mot 60% bare  for noen få år siden. Altså nesten halvparten av oss mener at det er naturens gang med disse forskjellene fra år til år. Med ekstreme kuldeperioder og nesten sommerlige vintrer. Med oversvømmelser og enorme utglidninger av jord og stein, sterke vinder og alt som vederfares oss uten at vi kan gjøre noe for å stoppe det.
Alle snakker om været. men ingen gjør noe med det, liksom.
Og det snakkes utrolig mye om været.. særlig gubber over 60 er ihuga værpratere. Det går i grader og vindstyrker og været for i morra.  Overalt der mennesker møtes, snakkes det om været. Var på julebord igår. Og sannelig var det ikke været som var samtalemnet der også.Været og maten. Men det hører jo til våre basalbehov, så det er kanskje ikke så merkelig. Mat må vi ha, og vi må beskytte oss mot kulde eller varme, okkesom.
Smakte forresten Sushi for første gang, men det var ingen höjdare. Kanskje det skulle vært noen sauser til, men jeg visste ikke hvilke, så jeg tok en bit uten noe til. Det smakte lim og usaltet ris og rå fisk. Kommer ikke til å bli mi greie, ihvertfall.
Men det var så mye annet deilig der, . Blant annet en sjokoladefontene, der man kunne holde en skje under og så øse sjokolade over desserten. Jeg prøvde mer multekrem. Den satt !! Nam nam. Ellers var der alt hva hjertet og magen kunne begjære av norske og utenlandske delikatesser. Det var ikke spart på noe. Nesten som en Hortensk variant av Babettes Gjestebud. Synd at man bare har en mage. Skulle vært ku med flere kammer å pakke i, men da hadde vi vel gått og gulpet i dagesvis etterpå.
Katta er kommet inn igjen. Hun ser på meg meg med smale øyne. Som om hun vil si: Der ser du, Kjerring, selv du klarer ikke å la være å snakke om maten og været. Pføy for en dobbelmoral.