Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

tirsdag 28. desember 2010

Engelske serier og amerikanske filmer

Katta klarte å være inne hele natta, så Kjerringa ble ikke vekket  før det var på tide å stå opp. Det var deilig.
Katta ble sluppet ut, men etter en rask tur rundt hushjørnet, ville hun inn igjen.
For Kjerringa er det fred og julefryd med engelske serier og amerikanske filmer på TVen, varme i ovnen og ellers det hun trenger for livsopphold, og vel så det.
I gamle dager dro man fra juleselskap til juleselskap i romjula og langt utpå nyåret. Idag får vi selskapene inn i stua via TV en og slipper å dra rundt og være sosial.
Helt ypperlig for en enstøing og ovnskråelsker som meg.
På peishylla har jeg limt opp bokstaver. Der står det Homelover.
Det er meg.
Alle som kjenner meg, vet at dørstokkmila er uendelig lang for meg. Hjemme er alltid best.
Jeg kan drømme meg bort og ønske å reise både hit og dit, men når det kommer til stykket, blir jeg hjemme.
Planene kan være klare og alt lagt til rette for en reise eller en tur, men så plutselig finner jeg ut at jeg vil være hjemme. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn.
Det var en gammel inder som satt i veikanten et sted nord for Kerala. Regnet øste ned. En bil med en norsk bistandsarbeider kom kjørende forbi. Han syntes synd på den gamle inderen som satt der i regnværet og så så ynkelig ut, så han stoppet bilen og spurte om han ville sitte på.
-Nei tusen takk, svarte inderen, jeg tok bussen hit, men det gikk så fort at nå må jeg sitte litt stille og vente på at sjela mi skal nå meg igjen -
Jeg trøster meg med at jeg har  har reist og flyttet og fartet så utrolig mye i mitt liv at det er på tide å la sjela nå meg igjen.  Så det er det jeg gjør.
Og akkurat nå ligger Katta i stolen sin og lar sjela si nå henne igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar