Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 3. desember 2010

Småfaulan

Nå tror stripeskinnet at julebordet er dekket og servert for henne. Kjerringa har hengt opp mat til småfuglene, og Katta er sikker på at vi er på lag når det gjelder den saken. Hun sitter innenfor verandadøra og klaprer med tennene og betrakter de små, flygende delikatessene. Så vil hun ut. Men akk, delikatessene er for høyt oppe i luften for henne. Og heldigvis for de fjærkledde så kan ikke katter fly.
Men hun forsøker, det skal hun ha..
Idag har jeg laget "sylte" av kalkun. Jeg tror den blir bra. Det lukter deilig sylte ihvertfall. Like spennende hvert år. Men nydelig på smak når den er ferdig.
Det blir en del av julefrokostbordet. Og ingen kjenner forskjell på kalkunsylte og "ekte" vare.
Så egentlig er det visse likheter mellom Katta og meg. Begge elsker fjærkre. Bare at Katta fanger og dreper sine selv.
Førjulstida er egentlig det beste med hele jula. De små forberedelsene, forventningene, kosen, alt. Jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg liker det.
Gaver er uinteressante for meg. Jeg har det jeg ønsker meg og mere til. Hmmm, bortsett fra at jeg skal gi meg selv en Iphone4 i julegave. Fikk et tilbud fra Telenor som jeg ikke kunne si nei til. Så det blir min greie i år.
Min luksus.
Ellers sender jeg et beløp til Kirkens Bymisjon,  til Frelsesarmeen og til Leger uten Grenser. Da føler jeg at jeg har bidratt med min lille skjerv.
Men noen som virkelig burde hatt medmenneskelighetsprisen i år, er det samboerparet i Tromsø som skal til Venezuela i jula og være borte i en måned. Og at de denne måneden låner  ut leiligheten sin til en rumensk tigger ! Folk som hører om det, blir sure og kommer med slemme bemerkninger om at de nok knapt finner veggene igjen når de kommer tilbake. Men jeg synes dette viser at det for det første finnes medmenneskelighet og empati og nestekjærlighet igjen i verden. Dessuten at det finnes mennesker som er åpne og har tro på sine medmennesker. Tenk for en glede for den stakkars frysende tiggeren som hadde belaget seg på å feire jula ute.
Med til historien hører også at han tigger sammen penger til sine to sønner hjemme i Romania. slik at de skal få en utdannelse og slippe å sitte på gata i en eller annen iskald norsk eller europeisk by og tigge.
Ser forresten at Katta ligger på  lur og  håper garantert  på at hun skal få vinger. Dream on, pelsball !!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar