Drapet

Katta klorte som vanlig på vinduet og ble sluppet inn i varmen. Når det er ekstra kaldt ute, tar hun seg en rask tur bortom ovnen og får litt varme i pelsen før hun går til matfatet.
En ting har Kjerringa oppdaget. Katta liker ikke kalkun i noen form. Kylling er nam nam, men kalkun lukter hun bare på og ser bebreidende opp på Kjerringa, som om hun vil si . -Hva er det jeg skal være prøvekanin for nå ?- og snur demonstrativt ryggen til matskåla.
Igår var det en smule anstrengt stemning i heimen.
Katta hadde med seg en ekstra gjest da hun kom inn i tussmørket. Og jeg la ikke merke til det før jeg hørte et grufullt skrik ute i gangen. Jeg trodde Katta hadde fått noe i halsen og holdt på å dø. Men det var nok noe helt annet.
En stor fugl lå på matta og døde. Jeg aner ikke hva det var, men den var stor, Jeg fikk kastet et håndkle over elendigheta og båret den ut. Den var helt død, så jeg lot den skli ned mellom garasjeveggen og de frosne rosenbuskene, mens jeg tenkte slemme tanker om Katta. Men den gjør jo bare det som instinktene dens tilsier.
Hun er en vakker, liten morder i pels, det lar seg ikke bortforklare.
Etterpå forsto ikke Katta mye. Hun ransaket matta, snuste og luktet, men byttet var borte for alltid.
Hun så opp på meg som for å si . -Ja, du er sannelig en god jaktkamerat. Her hadde jeg fanget en skikkelig delikatesse til oss, og så saboterer du alt -
Akkurat nå sitter hun ved verandadøra og gjør seg usynlig for meisene som turner i meisebollene jeg har hengt ut.
Dream on, pelsdott, jeg slipper deg ikke ut med det første. Vi har hatt nok myrderier for lang tid framover. Det stunder mot jul nå, en tid for fred og fryd, ikke for drap og uhygge.