Julestress

Iår hadde Kjerringa lovet Katta at det skulle bli minimalt med stress til jul. Katta hater når kjerringa farer fram og tilbake, snakker i telefonen og gjør alt annet enn å sitte i stolen sin .
Men løfter er det letteste å bryte, har jeg hørt en eller annen gang. Så også dette.
Jeg hadde lovet ho tante at vi skulle ta en bytur med innlagt kaffepause hvis hun ble bra i foten. Helbredelsen var nesten mirakuløs. På to dager med god medisin var tåa gulle god. Men så fikk jeg trøbbel med øyet mitt, så byturen hang i en tynn tråd. Men god medisin der også, hjalp.
Ho tante påtok seg å ringe etter taxi som skulle komme til min adresse kl 12.
Klokken kvart over tolv ringte jeg til ho tante og spurte om hun hadde hørt noe fra taxien. Ja, han hadde ringt og lurt på hvor det ble av meg fordi han sto utenfor og venta . Og siden det isåfall  måtte være en usynlig taxi, og de finnes meg bekjent ikke, skjønte jeg tegninga.
Jeg ringte til ho tante og sa at hun måtte ringe tilbake og si at han sannsynligvis sto i feil by !! Dette er tredje gangen det skjer. Jeg skylder ikke på taxikusken, men på sentralen som ikke kan opplyse om hvilken by taxien skal kjøre til når det finnes to gater med samme navn, en i Horten og en i Tønsberg.
Da taxien endelig kom fra Tønsberg,. kjørte han til enden av gata, som forventet,  Nr 1 ligger av en eller annen grunn midt inne i gata, og det vet alle taxikuskene i Horten, så sorry, Viken og Horten Taxi, der sprakk forholdet mellom oss. Enten får dere gå tilbake til kjentmannsprøven eller lære kuskene deres bedre opp på GPS en. Dette blir det bare unødvendig  stress og surr av.
Vel nede på Sjøsiden ble vi møtt av en vegg av mennesker, alle helt ville i blikket. Kjøpe, kjøpe, kjøpe sto det skrevet i ansiktene deres. Overalt var det køer og stress. Noen sto bare rett opp og ned og stirret rett ut i lufta mens ungene deres sprang som hylende hyener rundt.
Jeg fikk ikke handlet halvparten av det jeg hadde planlagt. og ti ville hester får meg ikke ned i den heksegryta igjen før jul. Så det de ikke har på matbutikken i nærmiljøet, får det bare være med.
Jula kommer likevel.
Og jeg risikerer ikke liv og helse mer dette året.
Meeeen jeg fikk hentet min nye Sony Ericsson på Posten. Den er hvit og vakker, og jeg akter å bruke ettermiddagen på å bli kjent med den.
I godstolen ved ovnen.
Og katta er så skjønt enig med meg.