Offer for teknikken

Kjerringa våknet og sto opp og visste at det var noe hun måtte ta tak i så snart som mulig. En ulystfølelse, urlite blandet med nysgjerrighet og glede, men mest ulyst. En merkelig følelse.
Og grunnen til denne blandingen lå der og venta på henne. En splitterny Sony Experia, hvit og med stor, deilig skjerm.
Men den krever læring og tilvenning.
Jeg vet at jeg må sette meg ned og ta bruksanvisningen fatt for å kunne bruke den, i alle fall til å sende meldinger og bilder til FB.
Jeg fatter ikke at det skal være så problematisk. Alltid en ny vri på menyen. Jeg har slitt ut noen Sony E i løpet av de siste 15 årene, men hver eneste gang har jeg vært nødt til å sette meg ned og lest meg opp på dem.
Året etter er det  kommet en ny, fancy modell, som jeg bare må ha. Og så sitter jeg da her med den siste modellen, som helt sikkert også er foreldet om kort tid.
Jeg var  nødt til å skifte nå, for min gamle, elskede rosa var begynt å løse seg opp i sine enkelte faktorer.
Den slo seg også av når den fant det for godt. Kameraet funket nesten ikke lenger.
Den var blitt gammel, altfor gammel. Men det har vært min beste telefon hittil.
Igår var den nye så ny at jeg ikke ante hvordan jeg skulle sette den på lydløs. Og selvfølgelig ringte den lenge og insisterende mens jeg satt midt i møtet for oppstarten av den nye Frivillighetssentralen her i byen.
Et sted der folk kan få hjelp til forhåpentligvis hva det skal være av frivillige hjelpere.
Vi håper at Frivillighetssentralen skal være "oppe og gå" på nyåret 2013.
Men jeg skal nok overvinne denne telefonen også, idag den dag !

He he, Tjihi, LOL (Flirer) *Ler*

Kjerringa er litt treig av seg. Først idag gikk det opp for henne at de borgerlige, med Erna og Siv i spissen er iferd med å ta rotta på De Rød/grønne.
Hva skjer egentlig ?
Er halve Norges befolkning blitt lobotomert eller har vi hatt en invasjon fra en utenomjordisk planet som har operert inn en brikke i de samme folkene ?
Jeg undres virkelig.
Vi er et folk av oppkomlinger og lønnsslaver og trygdede. Kan noen virkelig tenke på at landet skal bli bedre å bo i hvis alt blir privatisert ?
Det er jo det som kommer til å skje dersom de nevnte damene kommer til makta.
De vil ikke bli plaget med et kommunalt eller statlig helsevesen. Det er både dyrt og tungrodd. Og hver forandring skaper store og vonde konsekvenser for mange.
Nei, de vil ha alt over på private entreprenører.
Og hvis noen har litt økonomisk peiling, så betyr det at folk må betale for sine sykdommer, som i USA, og det er ikke billig.
Den eventuelle offentlige helsetjenesten som blir "til overs" er for de fattige og ubemidlede. Trygdemottagere, langtidssykemeldte og andre kan ikke lenger rope om plass i helsekøen. Den som kan betale, får hjelp.
Erna mener jo sågar at 76 kroner er nok å leve av daglig for de som trenger sosialhjelp.
Våkn opp, folkens, før det er for seint !
Bruk litt tid på å lese programmene deres før dere hjelper dem fram til valget i 2013.
Jeg kjenner at det snart er på tide å "gå på barrikadene" for oss gamle demonstranter.
Og jeg kan ikke dy meg for å gjøre som i overskrifta når jeg tenker på alle de som roper på forandringer og tror at en borgerlig regjering er svaret.

Puhhh !!

Kjerringa våknet opp til mer normale temperaturer idag også.
Man skal ikke klage, har man lært, men 30 pluss er for varmt for meg.
Katta slet også i varmen, hun lå under noe som ga maksimalt skygge hele dagene. Samtidig som hun gjorde hudoverflaten så stor som mulig ved å strekke seg ut. Ikke greit å ha pels på seg året rundt.
Og idag er det heldigvis hverdag igjen. Jeg elsker hverdager.
Forstår ikke at vi skal lide oss gjennom alle disse røde dagen i mai.
Barnefamilier burde ha anledning til å samle opp sånne dager og bruke den f.eks ved barns sykdom eller som nå, streik i barnehage og på SFO.
Storstreik for noen få lusne kroner, mens Statoilansatte, toppsjefene, må vite, får 18 % lønnsforhøyelse uten å ta ordet streik i sine velpleide munner. Og 18 % av 7 mill er litt mer enn 4% av trehundretusen.
Det spørs hvem samfunnet savner mest nå under streiken ?
Toppledere kan være borte i ukesvis, mens en stengt barnehage nesten stopper samfunnet.
Det du ! Noe å tenke på, dere som fastsetter lønna til de lavestlønte ?
De som tar vare på det mest dyrebare vi har, barna våre, de gamle foreldrene våre. De som  fjerner søpla og dritten vår o.s.v i det uendelige.
Det burde vel gjenspeiles i lønna, eller ?

Forfengelighet .....?

Katta sto klar utenfor verandadøra da Kjerringa kom seg inn i stua. Hun sprang som vanlig i forveien inn på kjøkkenet og ventet utålmodig på maten.
Kjerringa satte på kaffekjelen. Jada, ho koker gammeldags kaffe fremdeles, ikke noe espresso eller hva det nå heter, her i heimen. Hun tror heller ikke George Clooney kommer på besøk dersom hun skaffer seg en sånn maskin, så hva er da vitsen ?
Nuvel, rutinene må følges, så badet neste. Dusje, plaske, vaske o.l.
Da jeg kom tilbake til stua, satt Katta og speilet seg fra alle kanter i et stort speil, som står lent opp mot veggen og venter på at godeste venninne skal hente det.
Katta ble fersket, så det ut som. Hun så inn i speilet og pisket litt med halen, tydeligvis ikke helt sikker på at det var henne der inne. Da hun pluselig så meg også der inne, virket det som hun skjønte litt mer. Hva vet jeg.
Ikke kan hun snakke rent heller, bortsett fra forskjellige mjau og lyder for ut, mat og opp, spørrende for kos og fang, og sinnalyder i forbindelse med et uventet besøk av fremmedpusen, dessuten forsiktig kinnstryking med myk labb hvis hun skal vekke meg. Og kroppsspråket hennes er ganske tydelig, så vi kommuniserer egentlig ganske godt, mye bedre enn jeg har kommunisert med enkelte av arten menneske. Bortsett da hun var på tur opp den nymalte trappa for ei stund sia.
Jeg fikk grabbet tak i henne, men det var allerede blitt kattespor i malinga, og hun satte seg fornærmet et stykke unna og begynte å slikke labbene. Godt jeg maler sunt, vannfast (og økologisk ?).
Hun ble ikke syk, men malekosten måtte frem igjen.

Løvsalenes Høytid

Kjerringa karret seg opp til en splitterny, sval og frisk sommerdag. Fuglene jublet og Katta kom spradende inn da verandadøra ble åpnet.
Alt er som vanlig.....og det er såre vel.
Det er pinse, av en eller annen grunn ble kalt løvsalenes høytid.
Kanskje fordi det ble pyntet med nyutsprunget løv til høytiden ?
Det minner meg på at jeg må ut og finne meg en syrinbusk og nappe noen kvister fra den.
Det dufter så herlig sommer, og syrinbuskene har godt av å bli litt friserte.
Her i hagebyen henger de utover annethvert hagegjerde, så det ordner seg nok.
Den røde parasollen som ble innkjøpt igår og møysommelig montert, lyser opp verandaen og skygget godt for ettermiddagssola.
Det er en sånn med sveiv, så den kan sveives opp og ned. Og med vipp, så den kan settes i den ønskede stilling for mest mulig skygge. Vel verd hver krone. Med blytung steinfot, under åttehundre.
Nå skal jeg gå ut og male aller siste strøk på dørene og listene i gangen.
Kaffekoppen er tom, og skiva med örtsild er avnytt, så dagen kan begynne.
Og Norges "tap" i finalen igår er bare latterlig og egentlig gledelig.
Å vinne i en diktaturstat med så mye fattigdom og undertrykkelse ville egentlig vært en skam, synes jeg.
Vi burde vel holdt oss for gode til å delta i det sirkuset som var helt og fullt regissert av den ledende familie.
Men nå roper malerboksen på  meg.
Skaff dere alle en fin dag !

Varm lørdag

Kjerringa sto opp tidlig etter en livgivende natt i egen seng, tross varmen.
Merkelige greier, men luxushotellet føles helt uvirkelig og som en drøm her jeg sitter i min egen godstol, med fuglekvitter og sol gjennom den åpne verandadøra.
Kaffen er avnytt sammen med fiberrik med reker.
Det bugnende frokostbordet fra de to foregående dagene kan ikke måle seg med dette.
Klærne er vasket og kan legges i skapet.

 Alt er på plass. som om jeg aldri har vært borte fra heimen.
Og Katta er gladest av alle. Hun kom inn tidlig og satt og beundret meg med smale øyne mens jeg dusjet og kledde på meg, før hun på lette labber sprang foran meg til kjøkkenet for at jeg skulle ta den kokende kaffekjelen av plata. Den forstyrrer henne alltid i spisinga.
Idag skal jeg innom Teppemagasinet og kjøpe en boks maling til, slik at jeg får malt ferdig taket og siste strøkene på dørene.
Jeg skal ned til Hansson og kjøpe jord så jeg får plante ut tomatplantene.
Så skal jeg ta helga og bare nyte hvor heldig jeg er som bor i verdens koseligste by sammen med min katt.

Home, sweet home !

JEG ER HJEMME.  All luxus i verden kommer ikke opp mot følelsen av å komme hjem, få satt på første maskinen med vask, rydde toalettsakene på plass og det ubrukte tøyet, egentlig ikke annet enn to truser, et par leggings, en topp og to par sokker. Bra beregning.
Sette seg ned ved maccen og la fingrene løpe over tastaturet.
PCen som jeg hadde med oppover var nesten umulig å få på nettet der på hotellet, prøvde med tre forskjellige kodekort, men Microsofts egen sertfikatsikring nektet meg å gå inn på nettverket. Hallo, trodde det var jeg som bestemte over PCen og ikke Microsoft. Har da vitterlig betalt den i dyreste dommer.
Jeg  kom såvidt inn og fikk skrevet en blogg og en gang inn på Facebook.
Selve seminaret var flott. Mye lærerikt og mye hjelp å få med saker man har gått og bakset med for seg selv i alle år.
Rommet var flott, maten og servicen upåklagelig.
Men hjemme er nå aller, aller best.

I ren luxus

Kjerringa våknet i en fremmed seng og gikk til dekket frokostbord med alt hva et hjerte kunne begjære av deiligheter.
Interessante foredrag som fremkalte både smil og tårer. Mange interessante mennesker med enda flere hørverdige meninger og historier. Et lunsjbord fra himmelen sendt. Innimellom frukt, kaker, kaffe, nøtter, samt en betjening som utfører mitt minste ønske før jeg nesten visste at jeg ønsket det.
Sånn må det være å være ustyrtelig rik og priviligert.
Det eneste skåret i gleden er at jeg ikke kommer inn på facebook, men det overlever jeg vel til hverdagen kommer i morgen.
Akkurat nå nyter jeg all denne overdådige luxus og unner meg følelsen av å være rik og utvalgt.
Selv om jeg savner Kattta og senga mi.

Han fikk et tilbud han ikke kunne si nei til.......

Kjerringa sto opp til nok en strålende sommerdag.
Hun hadde planlagt og pakket og stryrt i flere dager nå. Kjerringa skal på hotell i 3 dager og 2 netter. Uvant som hun er med å bevege seg utenfor hjemmets lune rede mer enn noen timer, er sånt stort. Veldig stort.
Hun både gruer og gleder seg, pinglete som hun er.
Men det vil nå helst gå bra.
Katta er i trygge hender hos leieboeren. Hun har ingen nød.
Blomstene skal vannes godt. Sengeklærne henger til lufting, sengetøyet er på vask.
Jeg skal komme hjem til duftende ren seng.
Alt er på stell på alle måter.
En annen som er mye mer reisevant enn meg og de fleste andre, er Ole Gunnar Solskjær. Igår ble han hentet inn til en alvorsprat med HM Røkke.
Resultatet ble at Aston Villadrømmen forsvant i det fjerne.
Journalistgribbene kastet seg over han da han kom ut, men han var fåmælt, selv om smilet var på plass som alltid.
Det han sa var at han takket nei til jobben i Aston Villa av familiære grunner......
I mitt hode hører jeg straks replikker og så for meg sekvenser fra "Gudfaren", filmen over alle filmer, ever.
Jeg overlater til historien og den sladderaktige ledelsen i Molde FK å komme med sannheten.
Jeg bare konstaterer at han fikk et tilbud han ikke kunne si nei til.
....og fortsetter å pakke som om jeg skal overvintre.

Det gikk inn...

Kjerringa leste Kristopher Schaus referat fra rettssalen. Og gråt på morrakvisten.
Det var så vondt å lese om den enkeltskjebnen. Den nydelige jenta som ble skutt av den djevelen gjennom hendene som hun holdt opp for å beskytte  ansiktet....og i brystet.
Hun overlevde og kunne beskrive og vise frem, mens gjerningsmannen satt der med sitt stenansikt, uberørt.
Jeg kjente, som Kristopher S, at jeg ville fly i synet på han hvis jeg hadde kunnet.
Det gikk inn, forsvarsverket brast.
Jeg klarer ikke mer verdighet og demokrati og forståelse. Drep han langsomt, noen !!
Han er et udyr, en djevel, noe ikkemenneskelig som aldri, aldri må få sin frihet.
Han lever blant oss, han klarer på en eller annen måte å spre sin dødelige gift. Han samler tilhengere.
Nå må vi ikke være blåøyde.
Det er altfor mange der ute som tenker som han.
Sikkert få av de som kan og vil gå så langt som han i sitt hat mot annerledestenkende, men han og hans likesinnede er med på å forpeste og ødelegge livet for altfor mange.
Jeg har hørt uttalelser som tyder på det, som er utilgivelige, uverdige og djevelske i sin utspekulerthet.
Og jeg tror ikke et øyeblikk i all min blåøydhet og naivitet at vi nomenlunde oppegående mennesker kan få dem til å revidere sine meninger.
Ikke på millioner av år.
Og mest rørte og berørte beskrivelsen av vanndråpen på et blad, som hun syntes var så vakkert å se på, mens hun lå der og nesten døde før hjelpen kom.

Katteliv

Kjerringa sto opp i morges og registrerte at sommeren var ankommet. Verandadøra opp mot fuglekvitter, luft  og blomsterduft. Herlig.
Igår ble jeg skikkelig skremt av en grufull, truende lyd. En mellomting mellom snerring fra en stor hund og rusing av en større motorsykkel.
Jeg grøsset, men tenkte at det var sikkert noen som ruset et eller annet  nede i Storgata.
Men lyden kom igjen, verre enn før, og ubehagelig nært.
Jeg lokaliserte den til kjøkkenregionen.......Og ganske riktig, der satt Katta og brølte  trusler og forbannelser mot ei stakkars, kanskje hjemløs katt, som svarte så godt hun kunne og turde. Hun hadde gått etter kattematlukta og satt nå og gjemte seg under bordet.
Katta var omtrent dobbelt så stor som vanlig og så farlig sinna ut med ørene flate bakover hodet.
Jeg gjorde kort prosess. Grep Katta, fresende og argsint, men absolutt ikke farlig for meg, hun har vel tross alt respekt for den som mater henne, og bar henne ut i gangen og lukket døra bak henne.
Så geleidet jeg fremmedpusen ut gjennom verandadora. Den virket veldig glad for å ha sluppet unna det truende trollet.
Deretter ble Katta sluppet inn igjen. Hun luktet litt rundt på kjøkkenet og åt så opp rubbel og bit av kattematen sin.
Ikke skulle en tilfeldig, omstreifer av et katteskinn få nyte hennes mat, så jeg at hun tenkte.
Etterpå gikk hun og la seg på pleddet i sofaen sin, vasket seg grundig og sovnet. Det var det, liksom.
Så livet er absolutt ikke kjedelig i heimen

Både synd og skam

Kjerringa sto opp etter en urolig natt. Umulig å vite hvorfor.
Morgenen var deilig å komme opp til. Sol og fuglekvitter og stille som om jeg skulle bo midt inne i skogen og ikke midt inne i en by.
Nyhetene på kanal 12 er viktig, sammen med kaffekoppen og skiva med egg og sild, det er jo søndag.
Det er Solskjærs bitre skjebne i Molde som blir diskutert, forklart, fordømt og bedømt.
Etter at denne solstrålen har fått FKMolde opp av gjørma slik at de glitrer på topp, får han et tilbud fra en engelsk klubb som han finner vanskelig å si nei til. Det er et enormt steg opp på karrieren, og hvem vil ikke det ?
Men ledelsen i Molde sutrer og sladrer og fordømmer, selv om Solskjær, som den ærlige mannen han er, spurte om lov og fikk det, til å dra over og snakke med Aston Villa-ledelsen.
Men inn kom Røkke, som omtrent eier Molde og alt som der er, og begynte å true.
Han skal trekke tilbake støtten til laget, truer han. Han skal omtrent utslette FK Molde av fotballkartet etter denne sesongen, dersom Solskjær følger sine drømmer.
Sier denne usympatiske fyren, som selv har trampet over lik, bokstavelig talt, for å nå SINE drømmer om makt og penger og brukt og misbrukt mennesker for å nå sine mål.
Solskjærs drømmer går på hva han selv kan klare, ved hjelp av sin egen dyktighet.
Men man  kan ikke bare komme her og komme her og tråkke Røkke på tærne.
Så nå er den sympatiske Solskjær blitt syndebukk for en feig, pengegrisk fotballklubbledelse, som ser millionene flagre avgårde, utenfor deres rekkevidde..
Det er både synd og skam.

Early Bird

Kjerringa våknet tidlig til en litt fuktig dag. Men pyt pytt, hun skal jo bare jobbe inne idag, så det gjør ingenting.
Snart kommer en av mine gode venninne for å hjelpe meg med å henge opp Där Bjørkarna susar......bjørketapeten.
Nå er det stort sett den som gjenstår i gangen, samt litt maling på utsatte steder.
Et digert speil der ramma skal males hvit, en Jesus som også skal få hvit ramme, tror jeg. En gammeldags knaggrekke skal også skrus på plass. Småting som tar tid, men som gjør susen.
Men aller først skal jeg lage kanelsnurrer, som venninne skal få til kaffen på morrakvisten, for det er Eritreas nasjonaldag torsdag, 24. mai, men de skal feire den idag og i morgen, og det må vi feire litt før vi kjører igang.

Etterpå

Kjerringa våknet til sol og finvær.
Til en dagenderpå uten verken ondter eller ruelse, i motsetning til hva veldig mange i landet vårt kanskje gjør.
18. mai er en sånn typisk dagenderpå med ovennevnte plager. Det eneste jeg kjenner er en smule metthet og tilfredshet.
Det ble mye mat og kos igår. Et alldeles vakkert solvær med årets første grilling for meg,  tog rett forbi
hagegjerdet til søte niesa.
Man kan ikke få det koseligere. Alt var perfekt, rett og slett.
Minstemann i familien var yr av glede over så mange voksne og barn å leke med. Gjett om han fikk mye oppmerksomhet.
Da det var natta for han, gikk han rundt og ga hver enkelt en nattakos. Absolutt ingen ble glemt.
Jeg har en liten mistanke om at han sovnet omtrent før hodet traff puta.
Det var så trivelig å være gjest der i huset at jeg godt kunne tenkt meg å sove over der, bare for å fortsette å ha den godfølelsen.
Den er sjelden utenfor mitt eget hjem.
Alle i familien kjenner meg som et usedvanlig hjemmekjært menneske. Så at jeg klarte å være der i nesten ti timer, var helt eksepsjonelt.
Jeg sovnet også omtrent før hodet mitt traff puta i går kveld.

Hurraaa for 17.mai !!

Kjerringa våknet til en grå og litt truende himmel over Horten, men Yr.no har lovet oppklarning og sol bortimot barnetoget, så hun er optimistisk, for Yr.no tar sjelden feil.

Så jeg vil bare ønske alle en strålende flott og feiende 17. mai med eller uten bunad !!

Dagen før dagen

Kjerringa sto opp til litt kaldt 16. maivær, men hun krysser alt hun har for at barnehagetoget idag og barnetoget i morra skal få sol og varme.
Rundt om i hele landet sitter nok folk og ønsker det samme, så noen må nok bli skuffa.
Mine barndoms syttende maier var alltid varme og solfyllte. Jeg kan ikke huske noe annet....
I år som de siste årene, skal vi feire hos søte niese, for hennes hus ligger midt i ruta for togene.
Der skal vi grille og kose oss mellom slagene.
Kunsten er å komme seg dit med bilen og Tante før gatene stenges.
Men idag er formen på topp, så nå skal jeg male og tapetsere og gjøre gangen presentabel til den store dagen.
Jeg skal til og med dra ned på Teppemagasinet og kjøpe en gammeldags, rund og fargerik matte til å ha i gangen.
Og så må jeg huske å hente bunadskjorta på vaskeriet ifall jeg skal ha på meg bunaden i morra.

Stress

Kerringa sto opp med sviende vondt øye. Hun bannet og kavet seg inn på kjøkkenet, Katta skrapet iltert på ruta og ble sluppet inn, Kjerringa gikk i dusjen, laget mat og kruttsterk kaffe, og syntes straks øyet var litt bedre.
Men Murphy's lov påstår jo at alt som kan gå galt, går galt på verst tenkelige tidspunkt. Så også idag.
Jeg har tusen ting som må gjøres.
Tapeten skal opp på endeveggen i gangen, "søndager" skal males over, fotlister males, nye gulvet må skrapes for malingsflekker, trappegelenderet må males en gang til.
Og jeg må ned på gubbdagiset (Clas Ohlson) og kjøpe sånne snublelister til trappetrinnene, slik at  nye leieboeren ikke sklir ned gjennom trappa og slår seg helseløs.
I det hele tatt, dagen for mye å gjøre og altfor liten kapasitet.
Snille Letina kommer heldigvis hit etter skolen og hjelper meg med tapeten. Hun måler og klipper, jeg limer den opp.
En sånn øyehinne tar rundt 8 timer å gro igjen. Det vil si at det er ca 4 timer igjen til jeg kan begynne å gjøre noe.
I mellomtida får jeg bare sitte her og tørke snørr og tårer.

Male, male......

Kjerringa sto opp til en grå og hustri dag. Det blåste sinte hekser rundt hushjørnene. Man skulle nesten tro at naturen hadde hoppet over våren og sommeren og gått rett til høsten.
Hvor bliver finværet av ?
Gangen begynner å bli bra, men jeg måtte ta kosten i egen hånd og gå over "søndager" og feilmalinger og drypp og......sånn som det blir når malermesteren ikke er så nøye.
Ett strøk til på lister og dører og vinduer, så blir det bra.
Og så er det bjørketapeten som skal opp. Jeg gleder meg.
Men foreløpig er det trappa som står i fokus.
Formen er ikke helt på topp idag, så jeg tar det litt med ro.
Det får bli som det blir, på alle måter.
Folk står ikke akkurat i kø for å hjelpe til, så man tar imot den hjelpen som forefinnes......

Strålende konfirmasjonssøndagsvær

Så var det på ´an igjen.....på ´an igjen, nynnet Kjerringa inni seg der hun svinset rundt på morrakvisten, og hang ut bunaden til lufting, satte ruller i hårfjonene og forberedte seg til konfirmasjon nummer to på like mange dager.
Gårdagens var en hit. Konfirmanten, min nydelige bonusniese, som ellers er sortkledd med piercing både her og der og med nedsotet øyensminke, men ellers sterkt oppegående, overrasket alle stort med å stille i hvit blondekjole.
Hun var bare nydelig !
Familien stilte fra tre landsdeler og like mange mine, dine og våre-familier i fred og fordragelighet.
Alle like opptatte av å lage en uforglemmelig dag for hovedpersonen. Og jeg tror vi klarte det, for det kom både tårer og smil og latter både hos henne og oss andre. Maten var nydelig. Mimmi og svigerinne og flere til hadde bidratt med matlaging i to dager, med pynting av bord og oppsetting av partytelt i forkant av Mimmi og Bessas hus.
Det var bordkort laget av gamle spraymalte musikkasetter, et smart påfunn. Markblomster og tema i hvitt og rødt. Utrolig effektfullt.
Men det viktigste var kosen og hjertevarmen hos alle som fikk være med og feire nydelige jenta.
Og idag er det en ny konfirmasjon.
Hos en annen nydelig snuppe i kjernefamilien.
Og at hun blir vakker, har jeg ingen som helst problemer med å fastslå, for jeg har vært involvert i kjole og prøving og et praktfullt ferdigresultat, som natt til igår nesten var i ferd med å gjøre meg søvnløs av bekymring for logistikken..
Men alt ordnet seg til det aller beste resultatet, takket være en utrolig dyktig venninne av meg.
Kjolen ble flottere enn i utgangspunktet, og lillesnuppa, som idag skal skride opp kirkegulvet ikledd fotsid, hvit kappe som skjuler hele herligheten i all sin rosa nydelighet, var superfornøyd.
Dette selskapet skal nok ikke stå tilbake for gårdagens, så vi har alle god grunn til å glede oss.
Og det gjør jeg.

Den første av to konfirmasjoner

Idag våknet Kjerringa tidlig, spent på været.
Å, så herlig, sola skinte som om den aldri hadde gjort annet.
Bra for konfirmasjonslørdagen, tenkte hun videre.
I dag er det nemlig konfirmasjon i Hjertnes, der den Borgerlige Konfirmasjonen i Vestfold starta for rundt førti år siden.
Leieboeren blei konfirmert der for 33 år siden, det samme ble hans beste kamerat, min kjære lillebror.
Vi holdt selskapet for dem sammen,
Det var helt naturlig, for de hang jo  sammen som erteris, uansett.
Også den dagen var det vakkert vær. Selve selskapet ble holdt på RødeKorshuset, men det ble til at vi trakk ned til Jernbanegata etterhvert.
Og pappa holdt tale, og mamma dro han i trøyekanten når hun syntes det var nok. Og det var det.
Akkja, livet blir ikke alltid som man ønsker i konfirmasjonstalene.
Men uansett ønsker man dem det aller beste på livets kronglete vei.
Det er ikke alltid så lett å være menneske, det er slett ikke noe for amatører.
Men litt av kunsten er å gripe mulighetene, leve idag, for dagen.
Kanskje leve den slik at et menneske i denne verden sender deg en stille takk for at akkurat du er til.
Idag skal jeg altså i en borgerlig eller humanistisk konfirmasjon, som er det rette navnet idag.
Og jeg ønsker alle konfirmantene og deres foreldre alt godt for dagen og fremtiden.
Måtte den bli lys og lykkelig og akkurat slik de unge drømmer og håper at den skal bli.
Og måtte gavebordet bugne av det de ønsker seg mest !

Hækta.......

Kjerringa lurer fælt på hvordan hun klarte seg før Internet, før mobil, før telefon FØR FACEBOOK.
Hun vet at hun gjorde det, men idag, når IN streiker, ramler ut, nekter å koble seg på, er hun helt hjelpeløs. Totalt tilbake til steinalderen.
Jeg ringte til operatøren, de dirigerte, jeg utførte, resatte med nål, tastet inn nytt nettverk med et passord fra h......, langt som et vondt år i alle fall, men nix, Maccen ville ikke, absolutt ikke.
Og så, like før den havnet i søpla eller fløy ut gjennom vinduet, kom den til fornuft, eller rettere sagt linja...Maccen gjør så godt den kan mot en gigant, som ikke kjenner sine egne begrensninger.
Jeg hadde da fått et nr. av dama på support, der kostet det 25 kr. pr. minutt for å få eksperthjelp.
HALLO, TELENOR, DET ER DERES SKYLD !
Deres og deres alene.
Og så skal jeg være nødt til å ringe i dyre dommer fordi dere ikke er istand til å holde lovet nivå på tilkoblingen som jeg betaler i blodpris for,  og vel så det.
Hvor frekk går det egentlig an å bli ?
Man kan lure, og det gjør jeg.
The Sky is the Limit, tenker jeg.
Men jeg går med skumle planer om å skifte operatør, men da gjør de vel som de pleier, stenger av linja momentant, uansett om man har betalt på forskudd aldri så mye.......og skylder på den nye operatøren.
Og så sitter man der igjen, uten forbindelse med omverden og skjærer tenner av frustrasjon.
Hvor er det blitt av servicen, av høfligheten, av redeligheten ?
Men det er vel sånn det blir når de øverste toppene sikrer seg lønninger og opsjoner på fallskjermer til hundrevis av millioner, mens de skusler bort milliarder.
Og hvem må betale ?
Gjett tre ganger, eller en gang er nok !

Helt utrolig !

Kjerringa var på besøk i sommerlandet igår.

I natt har det blitt lite søvn. 

Hun klarte nemlig å forelske seg på den korte turen.......i et hus.

Jada, jeg vet at jeg har et, jada, jeg vet at jeg har nok å styre med. Jeg vet det.

Men dette huset har stått urørt i omtrent 30 år, vært bebodd av en nå avdød dame...og har verdens vakreste kakkelovn.

Sånn som går helt opp til taket og er sylindrisk og kledd med hvite kakel = fliser.

Og prisen er til å le høyt og lenge av.

Jeg ser igjen for meg Midsommar, markblomster, Dalslands Kanal, loppis, sommerauksjoner. 

For ikke å snakke om kanelbullar og Löfgrens Lila i morgensola under frukttrærne.

Sverige er blitt mitt andre hjemland, og helt spesielt fordi min kjæreste familie bor der.

Så til underretning har jeg enda flere knapper å telle på nå.....

Uansett, jeg fikk handlet på Euro Cash på Ørjegrensa, som faktisk heter Kjølen. 

Andebryst og -lår, grønnsaker og rapsolje.

Velsignet å ha billigland så nært, bare en time fra Moss.

Men det vakreste huset.

Drømme, drømme.....

Memory Lane

Kjerringa sto opp til en glad dag. Selv om det var grått ute, var det sol inne.
Jeg skal og møte Leieboeren idag. Og jeg gleder meg.
Igår hadde jeg også koselig besøk. En av mine søte nieser og hennes vakre snart-konfirmant-datter var her igår for å måle til hvor mye kjolen skal legges opp av en av mine utallige venninner.
Lille snart-konfirmant-snuppa var så utrolig søt i sin kjole, der hun sto og vaklet på sin ene sko med skyhøy hæl, fordi butikken hadde gitt henne to høyresko ! Helt sprøtt at sånt kan gå an, men de ordner opp i det i dag i alle fall.
Og kjolen er en drøm i rosa bølger.
Den lille dama har stil, det er helt sikkert.
Jeg tenker tilbake på min egen konfirmanttid. Jeg var så utrolig ung og sjenert og ble ikke spurt om hva jeg skulle ha på meg på den store dagen. Det ble en lyseblå kjole i brokade med kjerringfasong, sydd av en grandtante som var sydame.
Over den hadde jeg en blå blazer, selv om alle andre hadde kåpe.
Men jeg skulle være snill, fordi dersom jeg fikk kåpe, så var det ikke nok penger til nytt tøy til min søster. Så jeg sa at da kunne vi begge ha blazer.
Men konfirmasjonsdagen min ble fin. Jeg husker at jeg fikk et nydelig stivet underskjørt. En drøm i rosa med lag på lag av blonder og tyll hos min kjære Tante.  Å. så glad jeg ble, akkurat det jeg ønsket meg, og jeg fikk ha det på meg på selve dagen.
Jeg fikk to klokker og tilsammen 340 kroner.
Da følte jeg meg rik, da.
Og nå er det bare noen små dager til jeg skal i to konfirmasjoner. En  humanistisk  på lørdag og en kirkelig på søndag.
Den ene dagen skal jeg ha bunad, den andre ikke.
Så det er mye å glede seg over i disse tider, og dagen idag er den første i rekken.

Frigjøringsdagen

Nok  en dag med rettssaken, og nok en dag med selvpålagt TVforbud for Kjerringa.
Jeg føler meg ikke usolidarisk med de etterlatte, jeg bare føler at jeg ikke orker detaljene om mordene på vårt lands "vårblomster".
Det er så uendelig vondt, men ingenting blir bedre av at man sørger seg og føler seg ihjel.
Jeg husker så altfor godt en helt annen vår, for 26 år siden.
En av våre aller kjæreste valgte å forlate oss midt i våren, midt i blomstringen.
Smerten sitter der fremdeles, som en pigg med mothaker. Den lar seg ikke dra ut, og det blør bare man kommer nær den.
Smerten er evig og uendelig.
Men likevel måtte vi karre oss videre, hver på vår måte.
Den gangen var det ingen gjerningsmann å rette anklagene og sinnet mot.
Ingen forklaringer i det uendelige. Ingen påvisning av dødelige kuler.
Familien fikk ikke engang en obduksjonsrapport å forholde oss til. Det var intet kriseteam som fanget oss opp, ingen, absolutt ingen, som forsto vår sorg og vårt sinne og hjelpeløshet.....eller brydde seg.
Folk gikk omtrent i store buer rundt oss for å slippe og se vår sorg.
Jeg kan ikke si at vi kom oss styrket ut av det. Vi kom oss vel aldri helt ut av det.
Sånne hendelser setter dype spor, uansett.
Men jeg vil ikke at denne rettssaken skal rive opp såret som har en silketynn hinne over seg.
Jeg vil ha fred, men jeg føler med, selv om jeg ikke vil følge med !.

Fløttsame

Kjerringa teller på knappene og glidelåsene og borrelåsene sine.
Når våren kommer, begynner det å rykke i flyttegenene.Hun har en skvett sameblod i årene som hver vår krever sin plass.
Og nå som Leieboeren er flytta ut, ser hun en gylden sjanse til å flytte på seg, igjen.
Jeg har sett meg ut en spesiell leilighet etter alle visningsturene sammen med godeste venninnen.
Den har ligget og ulmet i bakhodet helt til forrige dagen, da poppet den opp og forlangte oppmerksomhet.
Det er en sånn Bare-å-flytte-rett-inn-leilighet. Sentrumsnær og alldeles herlig på alle måter.
Nå er den iferd med å dra avgårde med den siste lille resten av fornuft og vett hos meg.
Den er litt dyr, men......
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så fingrene løper løpsk over knapper og .........
En ting er sikkert, jeg kan ikke administrere et så stort hus alldeles alene stort lenger.
Leiligheten har utgang rett ut på bakken, ideellt for Katta, som da slipper å sitte og hyle og jamre seg, fordi ingen slipper henne inn.
Skal, skal ikke.
Jeg skal i alle fall innom megleren idag og høre hva han har å si.
På den andre siden blir det jo en prosess som jeg hater og avskyr: Pakking, kasting, flytting, få på plass tingene.
Men tenk når jeg så kan lene meg tilbake i godstolen i min nye, lyse, lettvinte leilighet nesten midt nede i byen !
Kanskje...................!

Vårsøndag

Kaldt idag også, konstaterte Kjerringa da hun sto opp fra sitt lune rede.
Jaja, det har i alle fall vært en lang, fin vår.
Ellers har jeg inntrykk av at den tidligere år har eksplodert i varme, og alt har blomstret samtidig. Plutselig har alt vært avblomstret og sommeren har vært der.
I år har vi kunnet følge med  de forskjelliges fremtreden på den vårlige scene.
Alle blomstene har fått sin velfortjente oppmerksomhet og "applaus",  helt fra den første lille forfrosne blåveis til frukttrærnes øredøvende kor av brudetyll og tulipanenes fanfarer i rødt.
Alt dette fordi varmen har holdt seg unna, eller bare har vært kort innom for å gjøre klart til neste nummer.
Jeg ser på våren som et spill, et vidunderlig spill, som oppføres hvert år for et åndeløst og forventningsfullt publikum.

Så det er bare å stige ut i våren og nyte den.

Det er en fiiin dag, en finfin dag !!

Kjerringa våknet opp etter en urolig nattesøvn. Hin sto opp og registrerte at det silte ned. På selveste bursdagen hennes ! Og hun som trodde og mente at hun hadde vært så snill i året som gikk !!
Neivel,
Men så kom hun på at dette jo var helt ideelt vær for øyet hennes. Gråvær, mildvær, fløyelsvær.
Takk !
Ellers skal jeg gjøre som det står i den berømte sangen, som jeg vil.
Aller først skal jeg lese Gjengangeren, så skal jeg kose meg med lydbok på øret.
Etterpå tar jeg meg kanskje en tur på Sjøsiden og shopper et eller annet unødvendig, og kanskje jeg går på Stallen og spiser lunsj etterpå? Det er lenge siden jeg var der.
Eller kanskje jeg bare blir hjemme ?
Valgene er mange, og vanskelige :)
for når jeg er blitt seksogseksti kan jeg gjøre som jeg vil !

Jeg er for stiv og utdatert til å springe rundt Leknes idag, og det er forresten altfor langt unna, men jeg kommer antakelig til å lage meg en kopp kakao........ just to remember.

Prestering

Kjerringa sto opp til nok en helt vidunderlig vakker vårdag.
Hun registrerer at "naboene" i trærne over gata har store problemer med måkene, som alltid på denne tida. Naboene er et skjærepar og et kråkepar, som vanligvis lever i fred og fordragelighet i den høyeste grana.
Men nå er det egglegging og sultne måker som raner reirene, eller forsøker i alle fall, og sånt blir det krig av.
Her nytter ikke fine ord som at -violence is not the solution, violence generate more violence -
Her gjelder det bare å gå til direkte angrep og håpe på det beste. Men denne "krigen" har pågått i tre døgn nå, så det er vel fremdeles noen egg igjen som kan etes.
Naturen er grusom - og aller verst om våren. Det er nå Darwins ord virkelig gjelder -Survival of the fittest - Den sterkeste overlever.
Selv Katta holder seg på respektfull avstand fra slagsmålene. Sannsynligvis er hun redd disse flyvende bandittene.
Ellers går mine tanker til alle som skal prestere noe i disse dager.
Noen skal opp i muntlig, andre skal holde taler for familie og medkonfirmanter.
Atter andre skal holde og ha kontroll på konfirmasjonene til sine håpefulle. Bare i min familie er det tre mammaer som ligger om natta og planlegger og kreerer bordkort og maten og hvem skal sitte ved siden av hvem. Ikke han sammen med henne, for da blir det kanskje dårlig stemning, eller i beste fall den store tausheten. Og er kjolen til konfirmanten passe passende, eller......

Ja, det er mye som skal presteres i disse vakre maidagene, alt er like viktig for den enkelte.
Men jeg kan trøste dere alle med at alt vil som regel gå bra. Og om hundre år er alt glemt, eller kanskje bare om noen dager, for vi mennesker er heldigvis utstyrt med en velsignet dårlig hukommelse når det gjelder andre menneskers prestasjoner. Vi synes alt er bra bare vi får oss litt mat og en kopp kaffe.
Og når det gjelder eksamen, den kan tas omigjen i verste fall.
Uansett, når man er kommet seg i jobb, og lenge før det, er det ingen som bryr seg om eksamensresultatene på akkurat den muntlige eksamen.....

En sofa til begjær

Kjerringa våknet opp med en god følelse om at gårdagen hadde vært vellykket.
Møtet i Flerkulturell Kvinnegruppe var en höydare, for å låne et ord fra broderfolket. De kom fra fjern og nær for å dele deilig mat fra to gode kokker, en fra Mexico og den andre fra Iran. Og ellers meningsutvekslinger og prat om dette og hint.
Og planlegging.
Vi planlegger Verden i Horten og Familiepicknick i Parken, som skal finne sted i Lystlunden lørdag 30. juni.
Maten, som er en veldig viktig del av evenementet, er omtrent i boks.
Og vi planlegger høstens program for Gruppa, og sist, men alldeles ikke minst, planlegger vi hytteturen vår i begynnelsen av juni.
Ellers hadde godeste venninne og jeg vært på gjenbruksstasjonen tidligere på dagen og levert og sortert både det ene og det andre.
Og der sto den, sofaen !
En Biedermeyerskjønnhet som godeste venninnen falt pladask for.
Men så var den lovet bort, men innehaveren kunne skrive opp navn og nr. ifall den andre interessenten skulle ombestemme seg.
Vi prøvesatt og fant ut at den var en drøm å sitte i også. Trekket var nok ikke originalt, men det var valgt ut med omhu, så det passet godt til tidsepoken.....og sofaen.
Med det måtte vi bare forlate den.
Senere på dagen ringte godeste venninnen og fortalte gledesstrålende at hun hadde "vunnet" sofaen.
Jeg gledet meg stort på hennes vegne, så idag skal vi dra opp med henger og hente den.
Den er tung og uhåndterlig, så vi håper at vi får hjelp til å få den opp på hengeren.
Og vi trenger nok hjelp til å bakse den av også, men det ordner seg nok.
Det viktigste ar at hun fikk sofaen som hun hadde forelsket seg så i.

Frivoliteter.....

Kjerringa følte seg dristig, ja nesten litt frivol i dag morges.
Hun snudde om på alle rutinene sine. Hun gikk i dusjen før hun slapp inn katta, hun laget mat før hun hadde kaffe på kjelen. Helt rundt på alle de vante rutinene som hun ellers gjør omtrent i blinde, eller i allefall med ett blindt øye.
Hvorfor ?
Jo, bare fordi det er vakkert vårvær med blomstrende plomme- og søtkirsebærtre i hagen.
Det er som om frukttrærne har kledd på seg sine vakreste brudekjoler.
Og det er jo nettopp det de har. De har gjort seg klar for bestøvning og videre liv.
Og er ikke det grunn nok til å snu litt rundt på gamle kjerringrutiner, så vet ikke jeg.
Men jeg ble mildt sagt litt irritert da jeg pløyde gjennom Gjengangeren. Ikke ett ord om Flerkulturell Kvinnegruppe og Picknick i Lystlundet eller om møtet vi skal ha på Sanitetshuset idag fordi det er første onsdagen i måneden.
Ikke ett eneste ord....... Og vi som ble intervjuet og fotografert i det vide og det brede i parken på mandag.
Flerkulturell Kvinnegruppe har faktisk så dårlig råd at vi ikke klarer å koste på oss en annonse en gang i måneden, fordi det ville bety at over en tredel av forventet tilskudd går til annonsering av møter. Derfor er alle intervjuer i forbindelse med møtene våre veldig kjærkomne og helt nødvendige.
Et eller annet menneske sa til meg at jeg stilte opp bare fordi jeg elsket å bli fotografert og intervjuet.
Hun skulle bare vite hvor dum jeg føler meg når jeg står eller sitter der og skal frembringe kloke, fengende ord og tilsvarende ansiktsuttrykk når jeg får masse spørsmål og et kamera stukket opp i ansiktet.
Det er langt fra moro og gøy. Det er bare helt nødvendig.
Og fordi ingenting kom i avisen idag, må min godeste venninne og jeg sette oss ned og ringe og sende meldinger rundt til medlemmene. fordi dagens møte er enda viktigere enn de andre møtene.
Vi skal nemlig slå to fluer i en smekk og slå sammen "Verden i Horten" med "Picknick i Parken"
EpleJen kommer på møtet, vi skal ha iransk mat, vi skal snakke om 17. mai og hytteturen i begynnelsen av juni, og så kommer ingenting i avisen.
Skjønner dere min frustrasjon ?

Gratulerer med dagen !

Opp, alle jordens bundne trelle! 
Opp, I som sulten knuget har! 
Nå drønner det av rettens velde til siste kamp det gjøres klar. 
Alt det gamle vi med jorden jevner: 
Opp slaver, nå til frihet frem! 
Vi intet var, men alt vi evner, til rydning for vårt samfunnshjem.....

Kjerringa, og sannsynligvis resten av Østlandet, våknet opp til en alldeles vakker 1. mai morgen.
Flagget kom ut klokka åtte, som fastsatt i flaggreglene.
Jeg vet ikke om det skjer noe spesielt dersom man ikke overholder klokkeslettene, men det er så inngrodd etter en barndom i Speidern, at det går på autopilot......og ned klokka åtte om vinteren, eller ved solnedgang og klokka ni om sommeren.
Sånn er det bare. Det er så trygt med noe å forholde seg til når resten av verden går mer eller mindre på skakke.
1. mai er en viktig dag også. Egentlig mye viktigere enn 17. mai.
1. mai skal minne oss om å være solidarisk og inkluderende,  hver dag og ikke bare i festtaler.
Det viktigste er at vi inkluderer alle våre medmennesker og deler der vi kan.
Noe som ofte ligger fjernere en de ytre galakser for de fleste av oss.
Vi er dessverre blitt et folk og en nasjon av - skal-haere, fordi vi fortjener det-.
Men ingen fortjener noe som helst, alt er helt tilfeldig her i livet og verden.
Noen er født på solsiden, andre må slite for hver matbit eller kjempe mot sykdom og elendighet.
Derfor tillater jeg meg å oppfordre dere alle om å dele med dine medmennesker, idag og alle andre dager...om ikke annet så del et smil !  Ønsk velkommen en av de mange medmenneskene våre som er tvunget fra sitt hjemland av krig eller annen nød.
Inkluder dem i vår, mange ganger, overspiste, matleie hverdag og gjør deres liv verd å leve !
Vi har råd, vi taper ingenting....alle vinner.

Og gratulerer med dagen !