Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 4. mai 2012

Prestering

Kjerringa sto opp til nok en helt vidunderlig vakker vårdag.
Hun registrerer at "naboene" i trærne over gata har store problemer med måkene, som alltid på denne tida. Naboene er et skjærepar og et kråkepar, som vanligvis lever i fred og fordragelighet i den høyeste grana.
Men nå er det egglegging og sultne måker som raner reirene, eller forsøker i alle fall, og sånt blir det krig av.
Her nytter ikke fine ord som at -violence is not the solution, violence generate more violence -
Her gjelder det bare å gå til direkte angrep og håpe på det beste. Men denne "krigen" har pågått i tre døgn nå, så det er vel fremdeles noen egg igjen som kan etes.
Naturen er grusom - og aller verst om våren. Det er nå Darwins ord virkelig gjelder -Survival of the fittest - Den sterkeste overlever.
Selv Katta holder seg på respektfull avstand fra slagsmålene. Sannsynligvis er hun redd disse flyvende bandittene.
Ellers går mine tanker til alle som skal prestere noe i disse dager.
Noen skal opp i muntlig, andre skal holde taler for familie og medkonfirmanter.
Atter andre skal holde og ha kontroll på konfirmasjonene til sine håpefulle. Bare i min familie er det tre mammaer som ligger om natta og planlegger og kreerer bordkort og maten og hvem skal sitte ved siden av hvem. Ikke han sammen med henne, for da blir det kanskje dårlig stemning, eller i beste fall den store tausheten. Og er kjolen til konfirmanten passe passende, eller......


Ja, det er mye som skal presteres i disse vakre maidagene, alt er like viktig for den enkelte.
Men jeg kan trøste dere alle med at alt vil som regel gå bra. Og om hundre år er alt glemt, eller kanskje bare om noen dager, for vi mennesker er heldigvis utstyrt med en velsignet dårlig hukommelse når det gjelder andre menneskers prestasjoner. Vi synes alt er bra bare vi får oss litt mat og en kopp kaffe.
Og når det gjelder eksamen, den kan tas omigjen i verste fall.
Uansett, når man er kommet seg i jobb, og lenge før det, er det ingen som bryr seg om eksamensresultatene på akkurat den muntlige eksamen.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar