Offer for teknikken

Kjerringa våknet og sto opp og visste at det var noe hun måtte ta tak i så snart som mulig. En ulystfølelse, urlite blandet med nysgjerrighet og glede, men mest ulyst. En merkelig følelse.
Og grunnen til denne blandingen lå der og venta på henne. En splitterny Sony Experia, hvit og med stor, deilig skjerm.
Men den krever læring og tilvenning.
Jeg vet at jeg må sette meg ned og ta bruksanvisningen fatt for å kunne bruke den, i alle fall til å sende meldinger og bilder til FB.
Jeg fatter ikke at det skal være så problematisk. Alltid en ny vri på menyen. Jeg har slitt ut noen Sony E i løpet av de siste 15 årene, men hver eneste gang har jeg vært nødt til å sette meg ned og lest meg opp på dem.
Året etter er det  kommet en ny, fancy modell, som jeg bare må ha. Og så sitter jeg da her med den siste modellen, som helt sikkert også er foreldet om kort tid.
Jeg var  nødt til å skifte nå, for min gamle, elskede rosa var begynt å løse seg opp i sine enkelte faktorer.
Den slo seg også av når den fant det for godt. Kameraet funket nesten ikke lenger.
Den var blitt gammel, altfor gammel. Men det har vært min beste telefon hittil.
Igår var den nye så ny at jeg ikke ante hvordan jeg skulle sette den på lydløs. Og selvfølgelig ringte den lenge og insisterende mens jeg satt midt i møtet for oppstarten av den nye Frivillighetssentralen her i byen.
Et sted der folk kan få hjelp til forhåpentligvis hva det skal være av frivillige hjelpere.
Vi håper at Frivillighetssentralen skal være "oppe og gå" på nyåret 2013.
Men jeg skal nok overvinne denne telefonen også, idag den dag !