Kjerringa sto opp i morges og registrerte at sommeren var ankommet. Verandadøra opp mot fuglekvitter, luft og blomsterduft. Herlig.
Igår ble jeg skikkelig skremt av en grufull, truende lyd. En mellomting mellom snerring fra en stor hund og rusing av en større motorsykkel.
Jeg grøsset, men tenkte at det var sikkert noen som ruset et eller annet nede i Storgata.
Men lyden kom igjen, verre enn før, og ubehagelig nært.
Jeg lokaliserte den til kjøkkenregionen.......Og ganske riktig, der satt Katta og brølte trusler og forbannelser mot ei stakkars, kanskje hjemløs katt, som svarte så godt hun kunne og turde. Hun hadde gått etter kattematlukta og satt nå og gjemte seg under bordet.
Katta var omtrent dobbelt så stor som vanlig og så farlig sinna ut med ørene flate bakover hodet.
Jeg gjorde kort prosess. Grep Katta, fresende og argsint, men absolutt ikke farlig for meg, hun har vel tross alt respekt for den som mater henne, og bar henne ut i gangen og lukket døra bak henne.
Så geleidet jeg fremmedpusen ut gjennom verandadora. Den virket veldig glad for å ha sluppet unna det truende trollet.
Deretter ble Katta sluppet inn igjen. Hun luktet litt rundt på kjøkkenet og åt så opp rubbel og bit av kattematen sin.
Ikke skulle en tilfeldig, omstreifer av et katteskinn få nyte hennes mat, så jeg at hun tenkte.
Etterpå gikk hun og la seg på pleddet i sofaen sin, vasket seg grundig og sovnet. Det var det, liksom.
Så livet er absolutt ikke kjedelig i heimen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar