Den første av to konfirmasjoner

Idag våknet Kjerringa tidlig, spent på været.
Å, så herlig, sola skinte som om den aldri hadde gjort annet.
Bra for konfirmasjonslørdagen, tenkte hun videre.
I dag er det nemlig konfirmasjon i Hjertnes, der den Borgerlige Konfirmasjonen i Vestfold starta for rundt førti år siden.
Leieboeren blei konfirmert der for 33 år siden, det samme ble hans beste kamerat, min kjære lillebror.
Vi holdt selskapet for dem sammen,
Det var helt naturlig, for de hang jo  sammen som erteris, uansett.
Også den dagen var det vakkert vær. Selve selskapet ble holdt på RødeKorshuset, men det ble til at vi trakk ned til Jernbanegata etterhvert.
Og pappa holdt tale, og mamma dro han i trøyekanten når hun syntes det var nok. Og det var det.
Akkja, livet blir ikke alltid som man ønsker i konfirmasjonstalene.
Men uansett ønsker man dem det aller beste på livets kronglete vei.
Det er ikke alltid så lett å være menneske, det er slett ikke noe for amatører.
Men litt av kunsten er å gripe mulighetene, leve idag, for dagen.
Kanskje leve den slik at et menneske i denne verden sender deg en stille takk for at akkurat du er til.
Idag skal jeg altså i en borgerlig eller humanistisk konfirmasjon, som er det rette navnet idag.
Og jeg ønsker alle konfirmantene og deres foreldre alt godt for dagen og fremtiden.
Måtte den bli lys og lykkelig og akkurat slik de unge drømmer og håper at den skal bli.
Og måtte gavebordet bugne av det de ønsker seg mest !