Den røde sykkelen

Katta kom som vanlig pilende inn, fikk sin  yndlingsmat og gikk til køys. Nattskiftet hennes var over. Noen overlapping ble ikke gjort, men Kjerringa  antok at noen småkryp hadde måttet bøte med livet.
Sola skinte inn gjennom nokså rene vinduer. Jeg hadde pusset dem for noen dager siden,
En lang. deilig søndag lå foran meg, rein og ubrukt.
Mulighetene var legio.
Nei, jeg måtte begynne å rydde gangen og badet. Man utsetter gjerne saker som er sterkt ulystbetonet.
Men skal jeg ha nytt bad, må jeg gjøre det forarbeidet selv.
Mye skal kastes. Men mye skal spares....
Blant annet  to parfymeflasker. Den ene fikk jeg hos mamma i julegave for mange år siden. Det er en kremparfyme i en vakker liten krukke. Jeg har vel aldri brukt den noe særlig, men krukka er så nydelig, og jeg ble så glad da jeg fikk den.
Den andre fikk jeg hos min pappa. Den har en litt trist og morsom forhistorie,
Min pappa skulle til Syden alene. Til sitt yndlingssted på Kypros. Han spurte meg hva jeg ønsket med som "hjemkomstgave". Det var vel første gangen han hadde spurt meg om hva jeg ønsket meg, så jeg ble forfjamset. Men svarte at jeg ønsket meg en keramikkrukke og kanskje parfyme. Men i farta glemte jeg å si hvilket parfymemerke. Jeg glemte hele saken, for jeg regnet ikke med at han ville huske det.
En gang for mange år siden, jeg var vel 12 år, eller jeg skulle fylle det den våren. Og jeg hadde et eneste, brennende ønske i verden; En rød sykkel.  Pappa gikk på skole i Narvik, og mamma var gravid. Pappa visste om mitt sykkelønske, Jeg syklet rundt på bestefars sykkel, men det var jo ikke min. Jeg ønsket meg en rød sykkel med sånt fargerikt nett på bakhjulet. En strålende ny, rød sykkel som bare skulle være min. Som jeg kunne komme syklende på skolen med som om ingenting var spesielt eller nytt, bare helt selvfølgelig at jeg hadde ny sykkel. Med lås og en sånn liten veske under setet med lappesaker og nøkkel til å skru ned eller opp setet med.
Pappa sa at hvis jeg hjalp mamma denne våren med småsøsknene mine og vasket gulvene og koppene og handlet og sprang ærender, så skulle jeg få sykkel til bursdagen min.
Jeg jobbet som en liten slave, det var aldri nei i min munn når mamma spurte meg om noe, Og jeg drømte om sykkelen dag og  natt,
Bursdagen min opprant. Jeg var så spent. Så for meg hvordan jeg skulle sykle bortover veien og plinge med bjella på styret, På min egen, røde sykkel.
Mamma og søsknene mine kom inn med kakao og brødskiver før jeg hadde stått opp. Det var tradisjonen i huset. Den som hadde bursdag fikk kakao og mat på senga. På brettet lå en pakke, men jeg gledet meg så til å komme ut og se på sykkelen at jeg nesten overså den. Mamma sa at jeg måtte åpne pakken, sa at den var fra henne og pappa og at pappa gratulerte masse med dagen.
Jeg følte meg plutselig som et levende spørsmålstegn. Dette kunne da ikke være sant ? Jeg åpnet pakken motvillig. Et par sko !!! Riktignok var det av de moderne røde og hvite mokkasinene som man kunne ha en tiøring i en plastlomme foran, Det hadde alle de kule jentene, men jeg hadde ikke engang to tiøringer til det bruket.
Og dessuten ga jeg blaffen, for dette var ingen sykkel. Jeg sa bare : Jamen hva med sykkelen ? Jeg trodde fremdeles at jeg skulle få sykkel. Jeg hadde jo jobbet så hardt hele våren, hver dag. Nei, vi hadde ikke råd til å kjøpe sykkel, men er ikke skoene flotte ?, sukket mamma.
Jeg ville bare være alene. Min tiltro til voksne var fra før sterkt svekket, nå ble den borte for godt.
Tilbake til pappas reise til Syden. Da han kom tilbake, overrakte han meg stolt en pakke. Jeg pakket opp. Det var en leirkrukke. En skikkelig, handlaget en med lokk som han fortalte at han hadde kjøpt oppe i en liten fjellandsby. Den var flott, og den har fremdeles plass på bokhylla mi. Inni krukka lå en flaske parfyme. En flaske 4711, Kølnerwasser  Sånn parfyme som gamle damer i pappas ungdom brukte ! Jeg takket og og ga han en klem,
Derfor vil jeg aldri kaste den parfymeflaska, aldri.
Katta ligger borti stolen og nyter søndagsfreden.

Rosenterapi

Katta ble sluppet inn av leieboeren idag, så hun klorte frenetisk på gangdøra mi da jeg var på badet. Hun blir like lykkelig hver gang hun ser meg, halen skjelver rett opp av ren glede, mens hun skravler og går i beina mine til hun har fått tørrfor og boksemat, for nå har jeg husket på å kjøpe et lite lager av yndlingsmaten hennes.
Så på reprisen av PULS på NRK i morges. Det var uendelig triste greier.
Det handlet om mobbing blant barn og unge, og blant voksne.
Den skammen som knyttet seg til det å bli mobbet, gjorde at de som ble mobbet ikke turde å si fra. Fordi det var så flaut å ikke være som de andre. Å ikke passe inn i et eller annet mønster som de ledende i klassen hadde bestemt var det rette. Utseendet, klærne. Særlig klærne. Og hvis du var for flink på skolen, så var du nerdete, Ikke bra. Hadde du en eller annen lyte, var du dømt til evig pine i mobbernes helvete. Det var så trist at jeg kjente tårene komme.
Jeg kjente meg igjen !!
Jeg ble mobbet fordi jeg var for tjukk i enkeltes øyne. Når jeg ser bilder av meg selv som barn, så var jeg helt vanlig, ikke tjukk og ikke tynn. Men i mobbernes og etterhvert, selvfølgelig, egne øyne antok jeg enorme dimensjoner. Feit og vemmelig, ensom og trist. Bilder av meg viser en liten, lyshåret jente med uendelige triste øyne. Men jeg var tøff også. En gang jeg var blitt plaget til det ytterste på skoleveien hjem, gikk jeg hjem til den verste plageånden og sa fra at de sannelig fikk ta vare på han Nils, for han var så troillåt med meg. Men mora til Nils gikk til min bestefar og klaget på MEG. At jeg hadde vært frekk mot henne. Bestefar sa bare at det var best at jeg ikke gikk dit ned mer. Da følte jeg meg sviktet. For første og eneste gang av min høyt elskede bestefar. Og mobbingen fortsatte.
Jeg ble tøffere og frekkere av det.  Som en beskyttelse.
Igår var jeg og fikk noe som het Rosenterapi. Den kloke, flinke, vennlige, behagelige dama fant mine såre og forsvarsløse punkter. Det var ryggen min som hadde en tung sekk å bære på. Hun klemte og trykket, og jeg gråt som en unge. Og all urett bare veltet ut.
Etterpå følte jeg meg som et nytt menneske. Deilig og lett.
Men jeg tenker på alle disse ungene som må gjennom samme helvete som jeg gikk gjennom. uten å få hjelp før de som gammel kjerring eller gubbe finner noen som kan hjelpe dem til å sette ord på alt.
Idag er mobbinga så subtil og indirekte. Det brukes mye ironi, som svir like mye som direkte tale. F. eks. var det ei jente som fortalte at hun hadde fått en ny genser, og en av de andre jentene skrøt av den. Bare at hun skrøt så altfor mye at det ble helt feil. Sånt kalles bitching.
Dessuten brukes internet og sms flittig til mobbing blant unger og ungdom. Og det er grusomt. Med stygge kallenavn og uthenging av mobbeofrene, uten at noen får gjort noe med det.
Når det gjelder mobbing av voksne, er det enda mer subtilt. Man bruker s k hersketeknikker, ler ting bort, overser og overhører, bagatelliserer. Sier at vedkommende må vel tåle en spøk. Man snur ryggen til vedkommende. Sånne ting.
Kan vi ikke være litt snillere mot hverandre ? Framsnakke istedetfor å baksnakke ?
Vi blir ikke større selv om vi prøver å gjøre andre mindre. Og sårene vi lager i hverandres sinn gror seint, noen ganger kan det ta  femti år og vel så det.
Katta og Kjerringa mobber aldri hverandre, men lever i skjønn harmoni, hver dag.

Budsjettet

Katta pep ynkelig i regnet før hun ble sluppet inn i varmen. Men da var alt glemt. særlig da hun fikk yndlingsboksematen sin. Selv om hun teknisk sett ikke burde belønnes. Seint i går kveld var det et voldsomt bråk på verandaen. Ting ramlet ned og det var ellers utrivelig å være Kjerringa på innsida. Tanker om ran og annen elendighet,  fløy gjennom hodet mitt. Jeg lukket forsiktig opp verandadøra og inn kom katta  som skutt ut av en kanon - med en stakkars pipende fugl i kjeften. Hun kom raskt ut igjen . Og etterlot seg en sky av små, grå. bløte fjær. Sic transit.......Men sånn er livet med et rovdyr. Jaktinstinktet ligger latent.
Det samme kan man kanskje si om gutta boys nede på rådhuset ?
Budsjettet er lagt frem, og det er begredelig lesing
Der er det også de svakeste som får svi. Det er trist og uverdig. Skoletilbudet, som fra før er rasert, raseres  med ytterligere 40%. Svake og psykisk handikappede elever skal ikke lenger  få nødvendig ekstrahjelp av spesialpedagoger.
Helsetilbudet, som fra før var skjært ned til beinet, har den høyt betalte herren klart å skjære enda mere av.
Hjemmebaserte tjenester, som allerede idag er en skam for et sivilisert samfunn, skal kuttes enda mer. Hva har rådmannen tenkt å gjøre her, dele ut raskere biler til de ansatte, slik at de kan rekke over flere brukere på kortere tid ? 4 lindrende plasser skal bli vanlige plasser. Sykehjemsplasser i Åsgårdstrand skal bli dagplasser. Hvor skal de gjøre av gamlingene om natta ? Sånn fortsetter det. Aller minst har de skjært nede i administrasjonen, som begynner å bli noe topptung. Hva med å halvere rådmannens egen lønn. Det ville kanskje dekke en lindrende eller en sykehjemsplass.
Vedlikehold av offentlige bygninger skal skjæres ned med 2 mill. Hvilket vedlikehold  ?. Det er vel mange år siden det er blitt brukt 2 mill til noe som helst vedlikehold her i kommunen, tenker jeg.
Og sånn fortsetter det.
Tror ikke Horten Kommune blir noen attraktiv kommune, verken å ha barn på skolen , være syk  eller bli gamle og pleietrengende i.
Uendelig trist lesing.
Men hva kan ei allminnelig Kjerring med et rovdyr i kosten egentlig gjøre ?

Pen

Katta var en snartur innom og spiste før hun ville ut igjen. Det var vel noe som trakk mer enn godstolen og Kjerringa.
Og jeg satt som vanlig og fulgte med på GMN mens jeg tygget i meg mine to knekkebrød og drakk kaffe. Der var vår alles lille sangfugl på 22 år, Tone Damlie Aaberge, gjest. og hun skravlet ivei om seg selv og sin karriere to be så det var en lyst.
Jeg prøvde å tenke tilbake på meg selv som 22 åring. Var jeg like selvsikker den gangen ? Jeg var selvfølgelig ikke like pen og velformet som henne, for jeg hadde allerede en sønn på 5 år, som krevde sitt, ved siden av full jobb og en mann som jobbet på dagen og gikk på skole om kvelden. Man verken føler seg ung og fresh eller er det i en sånn situasjon.  Men når det gjaldt meninger, hadde jeg mange, politiske meninger, vel og merke.
Denne damen  la ut i det vide og det brede på sitt sognamaul. ispedd coole engelske uttrykk om seg selv og hva hun gjorde og mente, om seg selv.
Litt senere fant jeg fram til Søndagsbilaget til Dagbladet. Der var hun intervjuet over en matbit på en eller annen fancy Frognerrestaurant.
Like selvsikker og selvopptatt. Ikke en eneste tanke i hodet som handlet om andre enn henne selv og hennes gjøren og laden- Eks ville hun ikke bli fotografert fra høyresiden, for hun hadde en skjev tann som skjemmet utseendet. Og hun ville at folk skulle tenke om henne at hun ser jo likeens ut som hun gjør på bildene. og hun følte seg på utstilling hele tiden.
Hvem i Herrens navn er det som setter seg på utstilling om ikke henne selv.?
Da jeg var 22, i -68, hadde jeg et politisk engasjement av en annen verden. Det var Vietnamkrig, demonstrasjoner, politiske diskusjoner. Vi kasta BH en til helvete, ga blanke i sminke og stash. Kledde oss i fotside, uformelige kjoler og var med i livet.
MensTone Damlie Aaberge har  kreert seg selv og endt opp som en dukkelise uten en fornuftig tanke i det nydelige hodet sitt.
Som et glansbilde.
Dette er bare et eksempel. Hun er verken verre eller bedre enn alle de andre syngedamene og hel og halvkjendisene.
Det som forundrer meg er hvorfor de ikke bruker sin posisjon i samfunnet til å komme med vettige uttalelser, Hvorfor de ikke bruker sin lille innflytelse til å si noe til dagens ungdommer for å få dem til å våkne opp til det som skjer rundt dem,til virkeligheten, istedenfor å styltre bevisstløst rundt på sko til flere tusen kroner og kvitre fram tull og tøys.
Jadajada, jeg vet at det er andre tider nå. At det gudbedre har fløyet over 40 år siden den gangen, men derfor er det vel ikke nødvendig å la være å bry seg om verden rundt seg ? Det skjer hele tida saker som krever vår oppmerksomhet og tilstedeværelse. Vi  må holde oss oppdaterte og engasjere oss hele tida, og det er vanskelig når vi bare blir eldre, og de unge gir blaffen.
Og nå vil Katta inn igjen.

Interiør

Idag kom Katta hylende med regnet og vinden rundt hjørnet da Kjerringa psstet på henne. Våt og elendig gned hun seg mot de nakne Kjerringleggene og malte fornøyd.
Hun åt og drakk og rullet seg sammen til en liten gråstripete ball og sovnet.
Lykkelige lille dyr.
Kjerringa hadde store planer for dagen, men været og lyset, eller rettere sagt, mangelen på lys er ikke det beste for ei halvblind kjerring å farte rundt i, så jeg tok en sjefsavgjørelse på å holde meg hjemme idag.
Med varme i ovnen og tro det eller ei, på TVen kom en av mine forbilder som gjest på God Morgen Norge.
Tricia Guild, selveste interiørikonet gjennom mange år. Hun leker med farger og sammensetninger av farger så jeg får vann i munnen. Hennes stoffer, tapeter, puter  og  måten å kombinere dem er en glede og en fryd. Hun har hjulpet meg gjennom magre tider, der noen  malingsbokser og litt fargerikt stoff til å sy puter av, var det nærmeste jeg hadde råd til når det var snakk om en makover i heimen.
Hennes første bok var min interiørbibel. Og fremdeles har hun teken. Vidunderlige fløyels- og silkestoffer i rosa, grønt og lilla. både ensfargete og mønstrete, bruker hun til å trekke om gamle stoler med, så de ser ut som de vakreste smykker.
Jeg tenker tilbake med vemod på alle mine "prosjekter" inspirert av Tricia Guild. Hun lærte meg at  farger kan blandes uten at det virker for rotete.
Hennes egenproduserte, eller rettere sagt, egendesignete stoffer er fremdeles lysår unna min lommebok. men hennes inspirasjon gjør det absolutt mulig å bruke andre stoffer og mønster og nesten oppnå samme effekt.
Dette var en deilig kickstart på dagen.
Jeg sendte noen varme tanker til henne og vet at hun har vært min inspirator når det gjelder mitt fremtidige bad, som skal gå i blått i forskjellige nyanser, turkis og litt gult og masse hvitt.
Katta gir som vanlig blaffen i mine funderinger og planlegginger. Bare hun får sove i fred er hun fornøyd.

Hvitt ?

Katta skriker hvis ikke  Kjerringa er rask nok til å åpne døra for hennes hårete høyhet. Sånn føles det ihvertfall for ei surøyd, morragretten Kjerring. Hun skynder seg så raskt de korte beina bærer henne. Men venter hvert øyeblikk ei klo i leggen dersom hun ikke er rask nok. Men ikke fra denne lille pelsdotten, nei. Hun maler som en liten totakter. Så fornøyd og glad er hun for å komme inn i varmen og til matfatet. Hun går med Kjerringa inn på badet, med små turer inn på kjøkkenet, der hun sjekker om kaffekjelen koker. Når det skjer, kommer hun tilbake og mjauer i ett sett til kjerringa får dratt den av plata og hatt på kaffe. Da spiser hun videre. Merkelig vesen, det lille skinnet.
Jeg gjør meg ferdig meg mine morgenrutiner og benker meg foran TVen og God Morgen Norge. Akkurat i dag er det en interiørkonsulent som mener at verden skal og må være hvit. Hvite gulv, hvite vegger, hvite møbler. Hører dere, alle dere med svarte møbler og tilbehør. Løp og kjøp hvittt, det er det som gjelder. Og jeg er som alltid i forkant av trenden, eller kanskje jeg har ligget der siden forrige hvite trendbølge ? Som de sier i en reklame : Det er bare SÅ for ti mnutter siden..
Tankene mine kan ikke holde seg til interiør i dag., men tar seg en streif nedover til Malmø og den utrygge situasjonen som har oppstått for de med litt mørkere hudfarge enn Medelsvenson. De blir regelrett skutt, for di de har en annen hudfarge, og politiet ler det bort. De spøker med det, og ingen politiker engasjerer seg heller i det som skjer. Hvad  händer ? Er mitt elskede ferieland  i ferd  med å bli helt sverigedemokratisk ? Ved siste valg hadde de 6 % oppslutning, men det må jo ha vært mange flere skaprasister som nå er kommet ut og viser sitt grimme ansikt.
Hvordan kan  ansvarlige myndigheter tillate at barn, og voksne,  blir skutt og drept når de går på gata ?   Og det skytes gjennom vinduene der det bor innvandrere, Verden er blitt utrygg for dem, verre enn den var fra før for alle disse arbeidsledige, fattige, ghettoboerne.
Dette begynner å minne om Tyskland på 30-tallet, der jødene ble behandlet på samme måte, med myndighetenes velsignelse.
Det er veldig skremmende når det er hvitt som gjelder for rasister også.
Vi må ta det inn over oss og gjøre alt vi kan for å slippe lignende tilstander her hos oss.
Katta sover mett og fornøyd i godstolen, men deler nok mine bekymringer, for hun er jo ikke hvit.
 .

Tidsklemma

Imorges var Kjerringa litt seint ute av senga. fordi hun hadde vært bøssebærer igår. Og derfor var litt stivere og vondere i leddene. Så katta satt på verandaen og jamret sørgmodig, avløst av kloskraping på vinduet.
Hun var lykkelig og glad da hun ble sluppet inn og kasta seg over tørrforet uten protester.
Kjerringa slepte seg i dusjen og lot det varme vannet gjøre jobben med å løse opp stive muskler og ledd, mens hun lovte seg selv at nå skulle det bli flere turer. Mere bevegelse . For å unngå sånne sjokk for muskulaturen. Men trim ble det, og hyggelig var det. Utrolig hyggelig. Blide, gavmilde mennesker som omtrent sto klar i døra med  hundre-, tohundre- og sågar femhundrelapper.
Flere steder var det også trivelige hunder og katter som ville være med videre. Ett sted var det en liten mops som hentet yndlingsleken sin og ville gå sammen med meg. Han måtte hentes inn fysisk av eieren.
Alt i alt en herlig dag. Nesten ferdig med roden, kom til og med en av Gjengangerens journalister og ville ha bilde. Og det var egentlig greit, selv om jeg for tida har figurert minst en gang i uka der, i forbindelse med mine mange engasjementer i Hortens sosiale liv
Jeg trives med å ha mange baller i luften.
Jeg har også mange prosjekter, som jeg kaller det, i heimen. Syr klær eller forandrer på noe jeg har fra før. Akkurat nå er det en hvit ullkåpe som jeg har skumle planer med. Skal ut og kjøpe bånd og diverse for å tøffe den opp litt.
Jeg har  et nattbord fra forrige århundre med en vakker marmorplate på, som jeg skal male turkis og bruke et marokkansk keramikkfat i de skjønneste blåturkise farger til vaskeservant oppå. Det skal inn på det nye badet med tid og stunder.
Jeg er også iferd med å ramme inn bilder og skal ned på Kvams og få tak i glass til en gammel gullramme, som jeg skal sette et Espolin Johnsonbilde i.
På God Morgen Norge var det idag en småbarnsmamma som kom med gode råd til andre småbarnsfamilier som følte at de satt i tidsklemma.
Vel og bra det.
Tankene går til mine bestemødre. Den ene fødte 10 barn iløpet av 15 år, av de 10 var det ett tvillingpar, Hun hadde fjøs og dyr, ingen vaskemaskin, ikke bad eller innedo. Men utedo og varming av vann for oppvask og vasking av barn og seg selv. Den andre hadde 12 barn under samme forhold. Begge hadde menn som var langt borte på arbeide. Og den gangen var det heller ikke snakk om at pappaene skulle stille opp på husarbeide eller barnepass. Jeg husker min ene bestefar, Han var for meg verdens snilleste. Og når han var hjemme, hjalp han bestemor i fjøset med foring og måking av møkk, men det var hun som melket og stelte med dyrene. Det var hun som laget maten, kokte middag og bakte verdens beste brød. Hun  laget såpe og vasket klærne på fjøl i vaskekjelleren og skyllet for hånd i iskaldt vann. For de hadde innlagt vann, men det var kaldt.
Så hva er det som gjør at unge folk idag snakker om tidsklemma ??
Dårlig planlegging, for mye aktiviteter utenfor heimen ? Eller forventer de at livet med barn skal være som det var da de var single ?
Har ingen svar, bare undring og forundring.
Katta er allerede i drømmelandet sitt, der hun fanger fugler og mus  og koser seg verre.

Søndagspreken

Katta kom glad og fornøyd inn døra da Kjerringa pssstet på henne idag. Det er det  søndag, og Katta jamret høyt og lenge av skuffelse, fordi den surrete Kjerringa hadde glemt å kjøpe boksemat til henne. Bestevenner, my ass, freste Katta. (hun  har dessverre lært noen engelske kraftuttrykk av Kjerringa) Jeg lover på tro å ære å få gjort det i morra, sa Kjerringa med unnskyldende stemme. Okey, Katta knaste irritert på tørrforet. og skulte opp på Kjerringa, som sto der og laget seg knekkebrød med tomat og egg. Noen som har det, mumlet Katta mellom  hoggtennene. Kjerringa tenkte i sitt stille sinn at det var bra at det ikke var Katta som var den største av de to.
Idag var jeg igjen invitert i kirken, men siden jeg skal være bøssebærer i ettermiddag,  tar jeg min søndagspreken hjemme.
Av forskjellige grunner fikk jeg ikke lest Magasinet Dagbladet igår, så jeg benket meg med kaffe knekkebrød og  nevnte blekke idag. Jeg leser det alltid fra perm til perm før jeg begynner på Rolf Hansens eminente kryssord for spesielt enteresserte.
Idag var det en kronikk av Thomas Hylland Eriksen som fanget min interesse. Snyltedetektorene , hadde han kalt den.
Han har en skarp penn,  ført av en hånd direktekoblet til et meget skarpt hode, så det er alltid en glede å lese hans kronikker.
I disse insamlingstider gikk han ad omveier og uskyldige utfall og forklaringer om rettferdighetssansen som omtrent er det første som blir vekket i oss mennesker, ihvertfall her på berget, rett i strupen på disse
som synes innsamlinger til flyktninger og  at vi lar asylsøkere komme inn i kongeriket, er unødvendig og en uting. Jeg tillater meg å sitere:
På den ene siden kan man hevde at flyktningene som kommer rekende hit ikke har rett til å stillle kra v til Norge, ettersom de ikke har vært med på å bygge  landet. Helst burde de holde seg hjemme.
På den andre siden kan man med samme autoritet hevde at Norges eventuelle bistand til flyktninger er en liten kompensasjon for at dette landet fremdeles lever høyt på gammel og ny kolonialisme- Prisen å betale for at en scanner koster under en tusenlapp og en kaffekopp en tier, er at kineseren og colombianeren som har produsert sakene, aldri får råd til å kjøpe seg en bil.  Rettferdig ? Det synes man neppe engang i indre Civita.
Og han avslutter :
For tiden fører dette landet en politikk der de som angivelig ikke har vært med på å bygge landet, blir behandlet som snyltere, Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig. Den mistenksomme og gjerrige politikken overfor asylsøkere får i alle fall mine snylterdetektormodul til å slå alarm.
Jeg har nemlig heller ikke vært med på å bygge landet.
Amen, sier Kjerringa og Katta i kor, skjønt enige om at det var en god søndagspreken.



 .

Fremmedfrykt eller rasisme, igjen ?

Katta lurte seg inn sammen med leieboeren og lå på beina mine i natt og sov som en liten stein. Men i 6 tida våknet kjerringa av at katta kom opp i ansiktet hennes og vekte henne. Da ville hun ut og ble sluppet ut.
Og  da kjerringa sto opp noen timer senere, kom hun hoppende glad inn igjen. Katta er noe for seg selv. Lita og rask, men utrolig tillitsfull mot alle mennesker. Bare de har hender som kan stryke henne og helst fang til å ligge på.
Leieboeren påstår at katter ser på oss som store, varme møbler til å sove på.... og som attpåtil har hender til å stryke og klø med. For ikke å snakke om at de (møblene) deler ut mat i rause porsjoner.
Til gjengjeld har katter en beroligende virkning på stressede, plagede sjeler med sin maling og tilstedeværelse.
Alle burde ha en katt å klappe på. Kjerringa tror at kattemennesker er snillere mennesker.
Igår opplevde jeg noe som kunne satt dype, varige spor i min sarte sjel. En  av mine utallige venner viste sterke, rasistiske tendenser og kom med uttalelser som viste at han verken kunne sin historie eller var raus nok til å dele av våre enorme, og for lutfattige land,  ufattelige rikdommer. Akkurat nå med trengende barn og voksne på flukt fra krig og naturkatastrofer. Og  han uttalte at de afrikanerne som kom til Norge, bare kom for å grabbe til seg mest mulig og gå rundt og late seg på vår bekostning
Mine afrikanske venner er alle flinke mennesker som jobber og betaler sin skatt, som  oss andre, med mer eller mindre glede. De deltar i samfunnet, oppdrar sine barn og lever sine liv i fred og fordragelighet. Og en ting har de til felles. De er utrolig gjestfrie og glade for at de har funnet seg en fredet plett på jorden.
I morgen går vi med bøssene for å samle inn til Flyktningehjelpen. Jeg gjør det med stor glede, og har tenkt å fortsette å hjelpe der jeg kan. Jeg lar meg ikke stoppe av nedlatende bemerkninger fra gretne, gamle gubber som går i knestående foran bildet av en viss dame i et parti som jeg ikke engang orker å si navnet på. Fy skamme seg skulle de. Vi lever på samme klode, og det er evig nok til alle. Vi må bare lære oss til å dele. Jo mere vi gir, dess mere får vi igjen.
Og størst av alt er kjærligheten.  Der er Kjerringa og Katta hennes helt på linje.

Klær til besvær

I natt var det virkelig kaldt, så katta fikk være inne, men i 4 tida måtte kjerringa slippe henne ut, Men hun kom fykende inn som vanlig i morges meg kaldgufset som følgesvenn.
Kjerringa hadde bestemt seg for å ta den vanlige sorteringa av klær i dag- Så hun gikk trøstig igang etter fortæring av frokost og desslike.
En haug med sommerklær, en haug med vinterklær og en i sorte plastsekken til å gi bort til noen som trenger det bedre enn meg.
Jeg tenker at jo mer jeg får lagt i plastsekken, dess bedre plass får jeg i klesskapene....til nye klær !!
For hver gang jeg er midt i denne legge bort, legge tilbake i skap og skuffer og "kaste", så bestemmer jeg meg for at i året som kommer skal jeg ikke kjøpe et eneste nytt plagg.  Jeg har jo klær i overflod. Et gledelig gjensyn med en tunike eller en dongerijeans eller en genser, som jeg ikke har sett siden forrige vinter gjør meg like glad som om jeg har kjøpt det i dag. Og de holder denne vinteren også. Så  for meg der det som å få seg nye plagg, hele tiden. Mine skap er velfyllte og innholdsrike. Jeg tenker på alle de som man har sett på TV som har hauger av klær, som er iferd med å kvele dem, og takker alle gode makter for at jeg ikke er der, ihvertfall.
Men likevel er det nok klær til både sommer og vinter og svarte sekker til å gi bort. Hvor kommer alle disse klærne fra ?? Har jeg virkelig kjøpt  og båret dem hjem selv ?? Har nok det, ja.
Ja, jeg må beskjemmet innrømme at jeg ikke har tenkt nok på alle trengende som heller kunne fått pengene som jeg har lagt igjen etter meg hos Kappahl, Lindex, Indiska, og hva de nå måtte hete alle disse klespusherne som har klær som jeg bare MÅ ha, nå med en gang. Skamme meg skulle jeg.
Men det kommende året skal jeg ikke kjøpe et eneste klesplagg, jeg har nok. Jeg skal ikke la meg friste av noen stiler eller farger eller salg eller prosenter eller......
Skapene er passe fulle, klærne er sortert etter farger og bruk, og sommerklærne er lagt vekk.
Det skal bli deilig å ha mer å rutte med i tida som kommer til...........nye, fristende klær ???
Katta har fulgt nøye med på prosessen, men blir lei og går og legger seg i stolen sin.

Shoppingtur

Imorges var det 4 kalde, så det var så vidt katta fikk med seg halen, så rask var hun inn døra.
Kjerringa hadde det travelt. for hun skulle til klemming av edlere deler. i Tønsberg. Nest verste hun vet, men det må  bare til, år om annet.
Vel overstått, var  det tilbake til Horten og trøstetur på Sjøsiden sammen med venninne.
Vi trasket litt rundt, shoppet  og ble slitne og kaffetørste, og sultne,
Det nærmeste stedet var da kafeen nede på senteret.
Jeg har vært der før og høstet dårlig erfaring når det gjelder maten, men hadde et lønnlig håp om at de hadde skjerpet seg.
Vi bestilte fish and chips og kaffe, fordi det er egentlig begrenset hvor mye det går an å ødelegge en så enkel rett. Feil, feil, feil.........
Kaffen var sur så den nesten var udrikkelig. Da maten kom, så den deilig ut. Begge var sultne, så vi la inn. Men hva i all verden var det som feilte fisken ? Vi snudde fiskestykkene på likt. Svartsvidde begge to.
Finnes et ingen kontroll på slike matsteder ? Kan de servere hva som helst i dyre dommer?
Jeg hadde lyst til å gå bort og klage, for det skal bare ikke være mulig å behandle kunder sånn. Men jeg orket ingen konfrontasjoner, for en gang tidligere klaget jeg på en vaffel som var som et viskelær, og da fikk jeg nærmest slengt i fjeset at det var min egen skyld, for jeg burde tatt en annen vaffel ??? Ingen unnskyldninger eller annen service. Ble bare møtt med irritasjon.
Så  vi skar bort det svidde, spiste resten og svor lavt at det skulle bli lenge til vi kom igjen til denne kafeen.
Hører du Sjefen på Sjøsiden. Be leieren av kafeen om å skjerpe seg,
Det er en grunn til at det ikke er populært å gå der. Og jeg tror det ødelegger mye for kjøpelysten til kundene når de vet at de må gå opp på Vektergården eller Torvgården for å få ordentlig mat og kaffe.
Hele spisestedet er en skam for et ellers flott kjøpesenter med mange herlige butikker.
Den kafeturen tok litt glede fra  en ellers kjempekoselig dag.
Da jeg kom hjem, sto katta trofast og ventet på meg, og all irritasjon var borte som natterim for sola.

Rik, rikere, rikest ?

Ei forfrossen katt kom jamrende inn døra i morges, og fikk kylling til trøst etter alskens akrobatiske øvelser foran og oppetter beina til kjerringa.
Kjerringa går med planer, store planer og drømmer, om nytt og delikat bad.
Jeg har kjøpt inn alt som skal til, men sparer som en  gnier for å kunne betale arbeidspengene. For det er ikke billig. Det er kjempedyrt, flåing, synes jeg.
Men det går fremover med sparinga. Så nesten for meg nytt bad i god tid før jul. Helt til igår.
Da  bestilte jeg vindu, og fikk beskjed om at  leveringstiden er  9 uker. Jeg ramla nesten ut av stolen. 9 uker ??.
Før var det bare å ringe til Stensnes Trevare. og hyggelige Hytten kom og tok mål, enten det var loftstrapp eller spesielle vinduer, og vips, var han tilbake og monterte på plass i løpet av kanskje 14 dager. Men han klarte ikke presset fra de store kjedene, han heller. Og det er vår skyld. At vi sitter tilbake med de store kjedene som har 9 ukers leveringstid på et helt vanlig vind,  topphengslet, 40 x 120 med ventil i karmen.
De har flotte bilder av vinduet på nettsidene sine. Men altså 9 uker.  Ikke var de spesielt billige heller. Hvor bestiller de dem fra ? Baksiden av månen ?
Og vi er helt avhengige av disse kjedene dersom vi skal bygge noe eller reparere noe i boligen vår. Jeg kan i hvert  fall ikke bygge et vindu, og de få som kunne, er skviset ut av markedet. Og vi kan takke oss selv.
Det samme gjelder maten vi spiser. Det sitter noen få og blir ufattelig rike på vår dumhet. Vi kjøper usunn mat i dyre dommer til lave  priser, tror vi.  Mens kjøpmennene ler hele veien til banken.
For ikke å snakke om tobakkspusheren, som skulle vært dømt for massemord. Istedenfor står han smilende fram som Norges rikeste mann.
Nå er alle nyheter og aviser fulle av disse rikingene som er blitt rike på vår bekostning. De ler og ruller seg i pengebingene sine
Mens kjerringa og katta må vente med å få nytt bad med varmekabler i gulvet i minst 9 uker til.

Tusen takk, og takk.....?

I dag morges kom katta galopperende inn med tåka hengende i pelsen. Men etter trøst og kos og boksemat, roet hun seg i godstolen sin.
Kjerringa gjennomførte sine daglige morgenrutiner og satte seg godt tilrette med Gjengangeren.
Leste og leste, tygde knekkebrød og skylte ned med deilig, sterk kaffe med melk. Ikke helt sunt, men nødvendig for livsgleden og oppvåkningen.
Leste gode nyheter, ingen eiendomsskatt. Ble litt irritert over vår alles kjære redaktør sin leder. Ellers er han suveren, elegant, right to the point. Men idag hentet han fram en flik av riset bak speilet og satte opp eiendomsskatten mot lindrende avdeling på Brårudåsen. Det var ikke pent. Man skal aldri sette opp to sånne saker mot hverandre,. Det var en helt annen sak som heller skulle vært nevnt som unødvendig i disse ROBEKdager.. Og det var den prosjekterte utbyggingen på Bromsjordet/Indre havn. Pengene som blir gitt til tre forskjellige arkitektfirma for å komme med forslag, 300.000 hver, er faktisk 3 årslønner for en hjelpepleier, inkl. arbeidsgiveravgifter og skatter. Hvor blir disse pengene tatt fra, kan man undre seg over. Men er man bare ei kjerring som sitter og undrer seg over mangt og meget, så gis det få om ingen svar.
Og så kom jeg fram til siden som heter byen og distriktet. Jeg leser hvem som er født, har bursdag, er døde, tegneseriene.og til slutt ....... Dagens Rose.  Jeg sperret opp mitt blå og mitt brune øye og  lurte  på om jeg hadde ligget i koma i en uke. For der takket faktisk to representanter for kommunekomiteen alle bøssebærere, givere og en lang remse med andre impliserte for flott  gjennomføring av aksjonen. Hallooo, våkne der nede på Rådhuset; TV-AKSJONEN SKAL VÆRE SØNDAG, DEN 24. OKTOBER, OG I DAG ER DET DEN 19,
Hvis alt som skjer der nede er like rotete og slumsete gjennomført som dette, så er det sannelig ikke rart at vi er i ROBEK registeret.
Det er riktig å takke for vel gjennomført arbeid, bevares. Men ikke før det er utført. Det blir dumt.
Katta er  glad for at hun slipper å være ute i ruskeværet, så hun er kjerringa evig takknemlig.

Fjernvarmeanlegg

Da katta kom fykende inn sammen  med ei iskald vindrosse  i morges, kjente kjerringa vinteren glefse rundt barføttene.
Men etter en varm dusj, nykokt kaffe og de vanlige knekkebrødene, kjente hun velværet sige innover seg.
Gjengangeren ble åpnet og studert inngående. Den brakte en nyhet som både var god og dårlig.
Fjernvarmeanlegg i Horten er en god nyhet. Man sparer CO2 utslipp tilsvarende 1900 biler. og det er veldig bra.
Men. og det er  den dårlige nyheten, skal  betale gildet. ?
En ting er at det skal graves på kryss og tvers atter en gang i hele byen. Er det forresten ingen i kommunen som har litt greie på planlegging ? Tenk hvor mange millioner de hadde spart dersom de hadde gått ut med annnonser i avisene om at nå skal det graves ned kabler, byttes kloakkrør, legges ned rør for fjernvarme, og så kunne alle interessentene meldt seg på, og puttet ned sine saker samtidig. Millioner spart og vi som bor her hadde sluppet ergrelsene med all gravingen flere ganger i året.
Dessuten, en ting er å føre fjernvarmen til husveggen, men hva med anlegget inne i husene ?  Skal varmen gå inn i elementer (radiatorer), eller skal det legges rør under gulvene ? Kan det gjøres i gamle hus eller er det bare beregnet i nybygg ?
Jeg har mange spørsmål men ingen svar mens jeg fyrer opp i min gamle. gode vedovn, som ihvert fall ikke er miljøvennlig. Men den varmer og sprer en duft av granved i stua.
Men verken katta og jeg trenger kanskje å ta stilling til alle disse spørsmålene, Det tar nok noen år før det er aktuelt.

Rydding mot vinter

Idag var det kattas boksematdag, så hun var rask inn til morran.
Kjerringa koste seg som vanlig med kaffen og maten mens hun planla dagen. Verandaen skulle ryddes. Pynt og sommerting skulle stues vekk i kjeller og kott. Vinteren er rett rundt hjørnet nå.
Det er litt trist og vemodig. Men så tenker jeg at nå går det mot jul, og da er vemodet  som blåst bort.
Julen er en fantastisk tid. Lys og varme, både utendørs og innendørs.
Og det er bare 2 mndr og 1 uke til julaften idag.
Men først skal vi gjennom dekkskifting på bilen, sannsynligvis den første snøen og glatta. Vi skal bruke kilovis med kubbelys, telys og vanlige lys. For ikke å snakke om ved. Vi som har ovner som sluker ved må bare belage oss på å fore de sorte uhyrene i noen mndr, fremover.
Idag er det ryddesøndag.  For min del ihvertfall. Overflødige stoler er båret ned i kjelleren, pyntepotter og frosker har også gått i vinter opplag.
Igjen på verandaen står en hammock og et lite bord med et askebeger for de som kommer på besøk og røyker.
Sola skinner freemdeles over noen forpjuskete planter som jeg ikke egentlig vet hvor jeg skal sette. Jeg tror ikke det er sånne som klarer en overvintring, uansett. Så jeg får bare nyte dem mens jeg kan.
Et spørsmål får jeg aldri svar på, Har vi egentlig hatt noen sommer ? Og hvis ikke, hvor ble den egentlig av ?
Betyr den globale oppvarmingen at vi kanskje får kaldere somre og kaldere og mere snørike vintre. ?
Time will show, som min kjære mamma sa.
Katta koser seg inderlig i ovnsvarmen og er bare....katt.

Count your blessings

Første gleden på en lørdagsmorgen er at kjerringa klarer å karre seg ut av senga og slippe inn katta. At katta er der er sannelig ingen selvfølge. Det er en like stor glede hver dag, forresten.
Count your blessings, heter det på engelsk. Tell dine velsignelser. blir det på rimelig godt norsk. Det er denne enkle øvelsen kjerringa tenkte at var på tide å ta på en tilfeldig valgt  lørdag.
neste glede er at det er deilig varmt vann å dusje i. Om noen dager skal hele badet rives, for å bgges opp igjen. Moderniseres etter å ha stått urørt de siste 40 årene. Derfor er det en glede å kunne gå rett inn i dusjen,for under den sårt tiltrengte oppussingen må jeg opp til leieboeren og fjelge mine fjør. Men etterepå.......O glede og velsignelse. Det blir varme i gulvet, som skal bestå av glassmosaikk i forskjellige blåfarger, med varmekabler under. Kjerringtærne krøller seg i forventning.
Neste glede  en uggen morgen, er kaffen og knekkebrødene og Gjengangeren  Dagens Gjenganger inneholder forøvrig en tresiders artikkel om to av mine venninner og meg fra Multinasjonal Kvinnegruppe i Horten.  Jeg er ikke så fornøyd med bildene av meg selv, jeg ser ut som et utvasket spøkelse sammen med mine vakre medsøstre. Men budskapet kom godt frem. Det å være flerkulturell og forskjellig og likevel så like, enten du kommer fra  Zanzibar eller Pakistan eller Lofoten.
Når jeg har fått i meg en bøtte med kaffe med melk i, kan bare verden komme. Jeg er klar.
Akkurat i dag er det Lokalhistorisk Senter som trenger mitt nærvær. Og det er en enorm glede og velsignelse.
Tenk å få jobbe der inne sammen med alle de koselige folkene og treffe masse blide mennesker som kommer innom for å vandre gjennom museet vårt, som vi er så stolte av.
Det er helt ubeskrivelig å se ansiktene på folk når de kommer ut fra museet. De ser nesten religiøse ut. De beskriver turen som en reise tilbake til barndom og ungdom. Som et besøk i mammas eller bestemors kjøkken og stue. Som å gå inn i gamle Horten som står der urørt med den gamle butikken, klasserommet fra Sentrumskolen og husmorskolen og.... De er som små barn som har fått en ekstra julaften når de minst ventet det.
Og det er en glede og velsignelse å få være med og formidle det..
Resten av dagen består også av mangestore og små gleder og velsignelser.
Dagbladet med Magasinet og kryssordet er en av dem.
Og midt i og rundt og innimellom alle disse gledene, takker jeg alle gode makter for min store, herlige familie og alle mine gode venner som kommer i alle farger og fasonger og bidrar til å berike livet mitt ved å godta meg som den jeg er.
Og nå lar jeg dagen bringe hva den måtte ha av gleder og utfordringer.
Og katta er glad når jeg er glad.  Akkurat nå er hun langt inni sine egne drømmer.
.

Ny galskap ?

Katta er som vanlig  rask som en pil inn verandadøra om morran. for å slippe unna disse uhyggelige gravemonstrene, som herjer utenfor dørstokken hennes.
Vi hadde ei venninne på besøk i 2 dager, da spurte hun  forsiktig om ikke jeg ble gal av disse gravelydene. Jeg måtte som sant var, si at jeg ikke hørte  dem lenger, sannsynligvis fordi de har holdt på å grave i gata vår mer eller mindre de siste 2 årene. Man blir døve for lyder som pågår lenge, de blir en vane, man klarer å stenge dem ute fra virkeligheten.
Det samme med Frps siste "geniale" utspill.
Man blir på en måte døve for deres utspill, for de har spydd  ut galskap i så mange år.
Jeg husker da Carl I herjet som verst, smilte og talte rett inn i kameraene over det ganske land og sjarmerte alt fra skrikerunger til gamle damer,  ble min søster og jeg enige om at dersom han kom til makta (les ble Statsminister) i Norge, da skulle vi evakuere til et mer vennligsinnet land.
Det har heldigvis ikke skjedd ennå, men jeg synes deres illeluktende pust begynner å varme nakkehårene til noen hver.
Deres siste utspill, som de har lånt fra Danmark, er så menneskefiendtlig og respektløst at det skremmer meg at noen kan gjøre noe sånt. Jeg vet at Tyskland i sin tid betalte gjestearbeiderne sine fra Tyrkia en sum tilsvarende 40.000 kr for å forlate landet da det ikke lenger var bruk for dem.
Og nå vil Siv og Carl I og Co ha lovfestet gi alle asylsøkere og innvandrere og de som har fått oppholdstillatelse, men ikke statsborgerskap i Norge, 100.000 blanke. norske oljekroner for å forlate kongeriket Norge.
Jeg skammer meg nok engang for å være norsk. Over å være landskvinne til så mye uvitenhet og rett og slett dumskap. Halloo Frpartister !!! Hvor skal de reise ?? Og  hvorfor ?
Hvem skal ta over jobbene deres ? Mange er høyt utdannede mennesker som gjør en fantastisk jobb, på lik linje med alle oss andre som vil gjøre rett og skjel for oss.
Hva er det som er galt med alle disse menneskene som er blitt våre landsmenn og venner og arbeidskamerater? Hudfargen ? Utseendet ? Skal alle svenskene ut også, amerikanerne, engelskmennene ? Eller er det bare folk fra Afrika  eller Pakistan, eller hvem i all verden er det Frp skal betale 100.000 for å bli kvitt ??  Frp sin dumhet er grenseløs og burde ties ihjel.
Arnulf Øverlands ord rinner meg i hu; -Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv -
Katta orker ikke engang å kommentere saken, så idiotisk synes  hun den er., fordi selv hun vet at  også katter kommer i alle farger og fasonger.

Gledens dag

Katta får spesialbehandling nå om dagen. Kjerringa har venninnebesøk fra Sverige, og hun duller og diller med katta, så kjerringa føler seg som luft for kattekreket. Hun om det. Det kommer vel dager etter disse når kjerringa er på topp igjen hos katta. For tida føler kjerringa seg utstemt.
Men kjerringa er glad og lykkelig idag. Jeg felte noen tårer da jeg bivånet at sistemann kom opp fra gruva i Chile.
En gledens dag for verden også. Den lykkelige utgangen på noe som kunne blitt en grufull katastrofe, skyldes samarbeid mellom mange land. En bønn om hjelp fra et fortvilet og fattig land på den andre siden av jordkloden vår ble hørt. Eksperter fra mange land samarbeidet og klarte det umulige på halvparten av estimert tid.  De boret seg ned 630 meter, bygde 3 kapsler, Fenix, og snudde dyp sorg til glede og lykke for de 33 innesperrede og deres familier, hele og halve sådanne. De ble heist opp en etter en.
Jeg klarte uten problemer å sette meg inn i situasjonen til de innesperrede og de som ventet.
Jeg har vært i en kullgruve på Svalbard,  i gruve 5. Der ble vi sendt inn med et lite tog, loket, som det het.
Det fraktet gruvearbeiderne inn og kullene ut av gruva.  Enkelte steder var det så lavt under "taket" at vi måtte legge oss bakover.
Jeg hadde aldri gjort det idag, det er i alle fall sikkert. Og jeg hadde ikke gjort det den gangen dersom ikke min elskede mann hadde ventet ved endeholdeplassen.
Og jeg hørte fjellet over meg, mange hundre meter med stein, arbeidet. Det buldret og knakk  . Fjellet arbeider, fikk jeg høre.
Den gangen ar jeg ung og uredd, men hver gang vi hørte om ulykker eller uhell i gruva, så ble jeg redd for at noe hadde hendt  min mann,
Så mine tanker har vært hos de innesperrede og deres kjære i disse dagene. Derfor er jeg så glad, så glad i dag.
Da den siste var vel ute av fjellet, jublet jeg sammen med resten av verden.
Mens katta lå og slanget seg på fanget til min venninne og myste bort på meg med sitt grønne, smale katteblikk.

Multinasjonal

Idag snublet kjerringa i katta, fordi hun hadde det så travelt, Hun klarte til og med å stenge katta inne i klesskapet og lurte fælt på hvor den desperate krafsinga kom fra.
Kjerringa skal være med og presentere og gå til hånde når Multinasjonal Kvinnegruppe skal lage og servere pakistansk mat på Kafë Gul i Storgt. 37  her i Horten.
Vi er en kvinnegruppe bestående av kvinner fra hele verden, fordi Horten er iferd med å bli en smeltedigel av folk fra alle verdenshjørner.  Det er derfor viktig at alle disse nye Hortensborgerne blir godt integrert i samfunnet vårt.
Min og mange andres mening er at en vellykket integrering og trivsel begynner med kvinnene og barna. I gruppa har vi sett utallige eksempler på det. Ved å bli kjente og venninner og glade i hverandre,  er vi med på å ufarliggjøre det fremmede og ukjente, Og vi har det gøy. Vi flirer noen ganger så vi nesten tisser på oss av ting som blir sagt, språklige misforståelser og vitser som vi forteller.
Men vi klarer å være alvorlige også. Vi støtter hverandre i vanskelige tider, hjelper der vi kan og er der for hverandre. Jeg har vel aldri opplevd sånt samhold og sånn kjærlighet, utenfor slækta,  som den jeg er blitt møtt av hos mine multinasjonale søstre.
Vi forteller og forklarer hverandres skikker og religioner og kulturelle forskjeller. Noen er velintegrerte etter mange år i Norge, mens andre er kommet ganske nylig og trenger veiledning og støtte i dette nye samfunnet som de sannsynligvis skal være borgere av resten av sine liv.
Så jenter, bli medlem i gruppa vår, vi trenger flere.
Første onsdag i måneden kl 18 møtes vi på 37 i FIF sine lokaler. Dere vil bli tatt varmt imot av en gjeng med glade kvinner. Som alle er forskjellige, men det er utenpå.
Nå må jeg skynde meg avgårde til 37. 
Håper det kommer masse folk fra kl halv to og utover.
Katta gir som vanlig katta i hva kjerringa har fore, bare hun får mat og kos.

Mot vinter

De små kattlabbene er kaldere for hver morra hun kommer inn. Tror det har vært frost i natt. Ikke bare katta var våt og veldig kald på sine fire brune små labber, men blomstene på verandaen ser rimelig forpjuskete ut, for å si det mildt.
Kjerringa skrur opp varmovnen når hun kommer ut i stua, men kulser om knærne likevel.
Det var jo nettopp sommer, eller skal vi si det var tiden for sommer, men den kom liksom aldri. Og nå blir det kaldere, og vi føler oss litt snytt for sommeren
Vi ventet hele tiden på de lange, varme dagene og de varme, mørke sittepåverandaenkveldene og - nettene.
Men det regnet, blåste og temperaturene krøp sjelden over 20 grader
Alle drømmene i forkant om den sommeren  slo bare aldri til.
Noen dager var det jo, men de fleste var ikke gode gammeldagse sommerdager. Enten var det for kjølig, eller det blåste, eller regnet øste ned.
Hvordan vannmagasinene kan være under normalt fyllte, går over min forstand. Etter mine beregninger skulle de flyte over av billig strøm for oss varmehungrige og -avhengige nordboere.
Men jeg har en stygg mistanke om at kraftselskapene har lurt oss, som vanlig, og solgt strømmen i dyre dommer til Sverige  alt hva remmer  og hjul og magasinvegger holder, mens de stolte på at regnet skulle fortsette å øse ned. Og når deres grådighet har gjort magasinene halvfulle, fordi de solgte mer enn det som kom ned, kan de si at dessverre magasinene er  under normalt fulle, så strømprisen må opp- Og vi må pent betale, ellers fryser vi bokstavelig talt ihjel. Det finnes nemlig altfor  mange blokker som er satt opp rundt omkring i landet, i Horten også, uten pipestokker, slik at folk kan ha vedovner i stua si, men må stole på strømmen. De private kraftselskapene  gjør elektrisitet til en mangelvare, selv om det er vi, via Statnett, som eier vannet og ledningsnettet.
Markedet er som regel sleipe affærer. Pengene og profitten styrer omtrent alt som blir gjort. Hele tida blir vi bombardert av . På telefonen, mobiltelefonen og internett gjennnom mailboxen. Som regel er det tilbud som er for gode til å være sanne, og det er de ikke heller. Billige i utgangspunktet, med bindingstid og greier. Også går det en tid. Og så begynner regningene å bli større, så umerkelig at vi ikke bryr oss om det, men for de forskjellige selskapene utgjør det millioner i fortjeneste.
Vi blir lurt hver dag, hele tiden.
Av en sommer som aldri kom, av selgere der produktene sjelden holder hva som blir lovet, av alt fra rørleggere til politikere.
Og vi er så vant til det at vi nesten gråter av lykke dersom vi får det vi er blitt lovet til den prisen som var avtalt.
Hvor er det blitt av ærlighet, redelighet, ære, samvittighet, høflighet og stolthet over velgjort arbeide ? Er det bare ord som man må gå i en ordbok, unnskyld, på Wikipedia, for å finne, Eller kanskje de er fjernet derfra også ?
Katta vet at når hun vil inn om morran, så kommer jeg og lukker henne inn. Så enkel skulle verden være på alle områder.

De svakeste

Katta er desperat etter å komme seg inn om morran. Anleggsuhyrene er i full gang ute i gata,  og labbene blir iskalde av det fuktige gresset. Men noen minutter ved varmovnen, mat og kos gjør susen. Hun er klar for en laaaang soveøkt.
Kjerringa fordyper seg som vanlig i Gjengangeren og kaffebøtta.
Freden hersker i heimen, helt til jeg blir oppmerksom på en artikkel om Losen Dagsenter i gamle Brårudgården,  et fantastisk tilbud om et sted å være på dagtid for psykisk syke.
Brukerne er redde for at de skal få mindre tilskudd fra kommunen ved eventuelle nedskjæringer. Nok en gang ser vi at disse arme menneskene skal tilføres mer angst og bekymringer for fremtiden. Losen Dagsenter er en trygghet og et sted å fungere og få utfolde sin kreativitet i trygge omgivelser. Disse plagede sjelene, som blir sett på, for å referere artikkelen, som latsabber og arbeidssky individer som ikke klarer å få ræva opp av sofaen for å komme seg i arbeid.
Dette er grusomt gjort og sagt og tenkt. Ingen som ikke har opplevd det selv, eller kjenner noen som har psykiske problemer, kan sette seg inn i den angsten og maktesløsheten som rammer når man minst venter det. En angst som er lammende og tanker som formørker den lyseste sommerdag og gjør at bare det å komme seg ut av senga om morran,  føles som en reise til Ulan Bator. Og at det å dø føles enklere og mer tiltrekkende enn å leve med tankene, angsten og folks fordømmelse.
I går var det dagen for Mental Helse.
La oss slå ring om Losen Dagsenter og forlange at det skal få være skjermet for kutt. La oss også gå i oss selv og tenke oss godt om før vi dømmer og fordømmer. Angst og andre psykiske sykdommer kan ramme hvem som helst, når som helst. Eller de kan ramme noen du elsker.
Ikke legg sten til en allerede blytung bør.
Katta hilser også og er så enig, så enig

Tradisjoner

I morges hadde kjerringa det travelt, så hun snublet nesten i katta, som gjorde alt for å få oppmerksomhet.
Kjerringa pyntet seg i fineste englekjolen, for hun skulle på Humanistisk Navnefest og hjelpe til. Det var litt spesielt, for slæktas siste tilskudd, skulle få navnet sitt bekreftet også.
Seremonien var vakker, med diktlesing og harpespill og skjønn kveding av bånsull fra Telemark. Sangen var så spesiell at ikke en unge ga lyd fra seg. Tror nesten alle var på nippet til å sovne.
Etterpå var det heim og skifte, for nå var det gilde. Av med englekjole og på med bunaden. Tja. akseptabel nok. Litt smalere faktisk siden 17, mai, så lchf lønner seg i lengden. Jippi.
Fikk med meg eplekaka, mixmaster, skål, fat, kniv og fløte og da var det bare tid nok til å hente det eldste medlemmet i slækta.
Vel framme på Seilerhuset var nesten alle kommet.
Slækta på dåpsbarnets farsside var vakkert bunadkledde i tradisjonelle Gudbrandsdalsbunader, mens noen på morssida hadde Lofotbunader. Det glitret i nypusset  sølv og blendende hvite, nystrøkne bunadskjorter.
Det var første gangen vi møttes, så her var det tradisjoner. må vite. De som hadde vært tilstede ved navnefestseremonien syntes den hadde vært vakker og verdig, men noen ymtet om at det e no bæst i kjerka.  Ja, kirken har vel kanskje et mer kjent og høytidelig rituale, men verden er i stadig forandring, vi mennesker også.
Og skal den bli et godt sted å være så må vi akseptere at det er forskjellige skikker og tradisjoner i de forskjellige familier og de forskjellige kulturer.
Det viktigste er at en liten gutt eller jente ønskes så inderlig velkommen og føler seg trygg i slækta si. Enten de er fra Lofoten. Gudbrandsdalen eller hvor det enn måtte være fra  i verden.
Tradisjoner er med på å binde folk sammen.  Og folk du kjenner blir dine venner, og venner fører du ikke krig mot.
Så mitt ønske er at hele verden kunne stelle istand mange fester og bli kjent med hverandre. Selvfølgelig ikke bokstavelig talt. Avstander og økonomi hindrer jo det, men  noen Woodstocker rundt omkring, litt Peace and love og Farvel til våpnene og Aldri mere krig og sånt......
Og katta er skjønt enig, for hun hadde fått seg et klor i øret kjente jeg da jeg endelig hadde tid til å klappe og stryke henne.

Skam

Katta kom inn som vanlig i morges, spiste og ville ut igjen. Sannsynligvis har hun spennende prosjekt på gang.
Kjerringa følte seg litt snytt. Ingen kjærlig fotstryking eller morgenskravling. Kjerringa var ikke god nok for katta idag. Snufs.
Ensomheten og tristheten seg innover kjerringsjela som et vått ullteppe.
Men så begynte jeg å tenke i et større perspektiv. Jeg prøvde å sette meg inn i situasjonen til den ulykksalige nobelprisvinneren. Liu Xiaobo, der han sitter bortgjemt i en fjern provins av Kina, for at han ikke skal få ha kontakt med noen av sine kjære eller andre dissidenter.
Sannsynligvis vet han ikke engang at han har fått  Nobels fredspris for sine modige og uselviske uttalelser mot sitt eget land, for å fremme menneskerettighetene, fordi  det trengs så sårt.. Han får vel vite det hvis han overlever og kommer ut om en 10 års tid eller så.
Og kona hans får heller inger god behandling. Hun får neppe lov til å reise til Oslo og motta prisen på sin manns vegne.
Og her i rike Norge går diskusjonen høyt om hvor mye vi, Norge, taper i kroner og øre på å gi fredsprisen til Liu. I et av verdens rikeste og mest frittalende og frieste land !! Jeg skammer meg. For å si med en forlengst avdød serietegner og satiriker: Jeg gremmes.
Noen har visst regnet ut at Norge i alle fall taper 380 mill på en eneste frihandelsavtale  som vi sannsynligvis mister nå.
Stakkars lille rike land.
Mens Stormakten og gigantlandet Kina blir tråkket litt på tærne og buldrer på kinesisk at dette er samme feilen Norge gjorde da de tildelte fredsprisen til Dalai Lama. For han har heller verken bidratt til vekst eller fred i Kina. Og at Norge har skjemt seg ut, igjen.
Skamme seg de også. Om det finnes noe positivt som Kina kan være stolt av, så er det nettopp den fredselskende Dalai Lama, som forresten kommer fra Tibet, som  er okkupert av Kina.
La oss tenne lys for Liu Xiaobo i kveld, i beundring for at han sto opp mot makta og sa sin mening, selv om han måtte i fengsel for det.
Som det står i en salme vi måtte lære utenat på skolen en gang for bortimot en evighet siden: Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.
Jo mer jeg ser til menneskene, dess mer elsker jeg min katt.

Katzenjammer

Katta er redd disse store gravemaskinene og dumperne som herjer ute i gata. Presis kl halv åtte, da de startet opp for dagen, startet katta sin jammerkonsert utenfor kjerringas soveromsvindu. Begredelige og langtrukne toner kom inn gjennom vinduet, så det var bare en ting å gjøre; Stå opp fra den deilige, varme senga og starte dagen med å slippe inn kreket.
Hun fotfulgte meg , dvs hun løper foran meg, slik at jeg omtrent snubler i henne og hun står i, eller rettere sagt,  løper  i stor fare for å få blå tær når jeg , fordi jeg ikke ser så godt, tråkker på en av de små, brune labbene hennes, eller halen. Men det bryr hun seg ikke om, bare hun får være helt nær meg. Enten jeg er på badet, kjøkkenet eller endelig godt plassert i godstolen min. Da kan hun ta seg tid til mat og etterpå hvile ut etter nattas strabaser. Hva nå de må ha vært.
Jeg får mine utblåsninger når jeg setter meg til med kaffen og Gjengangeren.
Og dagens Gjenganger inneholdt som vanlig nok stoff til små og store irritasjoner.
Den tagginga, eller tilgrisinga på Batteritangen var verst.  Ille å lese om i går, men verre idag, fordi det viser seg at den blir vanskelig, for ikke å si helt umulig å fjerne helt.
Hva er det for noen ørkesløse, udugelige  pøbler, som ikke kan la noe så flott være ifred ? Aller først burde de jo lære seg å tagge før de setter sine "bumerker" rundt omkring.  Hvis de mener at de har en kunstner i seg, så la de få vegger å trene seg på, slik at vi slipper dettte kloreriet som bare er vandalisme. Så trist. Som om de gir blaffen i samfunnet rundt seg.
Men gutter, for jeg går ut fra at dere er gutter, her kommer en nyhet til dere; Dette er deres samfunn også, om ikke altfor mange år er det dere som skal overta denne verden. Og jeg tør vedde den millionen jeg ikke har på at dere blir gode samfunnsborgere som hater nedgrising av eiendommer og minnesmerker som tilhører oss alle.
Så meld dere, få tak i dertil egnet væske og tilby deres hjelp til å  ihvertfall forsøke å fjerne griseriet. Eller er dere for feige ?
Som ei lita katt som er redd for anleggsmaskiner?

Svensk sommerdrøm.

Katta var forpjusket og våt da hun kom inn i dag. Natta har vært regnfull og det har blåst voldsomt. Og for en liten pelsball er sånt både utrivelig og skremmende. Hun skrek gudsjammerlig da hun strøk den kalde, våte pelsen langs kjerringleggene.
Men litt boksmat og tørking ved varmovnen roet henne ned. Må vel snart begynne å la henne få være inne om natta, for det drar seg fort mot vinter nå.
Overskrifta her, derimot,  indikerer noe lyst og lett og velduftende med Evert Taube på lavt volum i bakgrunnen " Kalla det änglamarken eller himlajorden, om ni vil "................
MEN, dessverre, drømmene er ikke alltid kompatible med virkeligheten.
Som for eksempel det vakre huset nede i Dalsland med fiolfarget kjøkken og verdens blankeste parkettgulv, epletrær i hagen, bugnende av søte, saftige Carl Larssonepler.
Dere ser bildet for dere. Langbord med fotsid duk under nevnte tre med mange glade mennesker rundt som skravler og ler og spiser deilig mat. laget i fellesskap på det fiolblå kjøkkenet med masse arbeidsplass og solen strømmende inn av vinduer på to sider.
Og selvfølgelig lange frokoster der mens man planlegger resten av dagen. Kanskje kanaltur med en av de unike kanalbåtene ,eller en tur på Halmens Hus der de har verdens beste Gammelgårdstårta eller.... ?
Særlig, eller for å bruke et mer ungt uttrykk, seriøst !!
Flere av slækta var der nede  tidligere i uka og gikk nøye gjennom herligheten for å være helt sikker før vi kjøpte.
Drømmene smuldret hen for hvert rom som ble besiktiget. Badet måtte man renske ut ikledd dertil egnet verneutstyr, det var fyllt av svart, sannnsynligvis livsfarlig muggsopp. Kjelleren inneholdt en fyrkjele der røranlegget var sprukket og derfor frakoblet alle radiatorene. Hele det elektriske anlegget måtte rives ned og skiftes. Det måtte dreneres rundt huset. Det var lekkasje inn i taket grunnet råtne vindskier..........
Slik dør drømmer.
Når noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.
Nå er katta tørr og varm og langt inne i sitt drømmeland, som garantert ikke inneholder sommerhus i Dalsland.

Graving

Katta var rask inn i morges, livredd og gikk omtrent på to ved siden av kjerringa, mens hun mjauet og
"skravlet", Her var det mye som skulle fortelles.
Men kjerringa hadde blitt vekket av voldsomme ulyder og høye skrapelyder, som om et kjempedyr sto og kvesset klørne på asfalten i gata utenfor huset,  så hun skjønte at det var graving  på gang, igjen
Fordi i går, da jeg kom hjem fra besøk hos slækta, kjørte jeg nesten på en gravemaskin som sto parkert  midt i gata. Nå har vi hatt graving i den lille gata vår omtrent siden snøen ble borte, så det var ikke noe nytt, egentlig. Bare å rygge og kjøre rundt halve byen for å komme inn i gata fra andre sida, som helt inntil igår hadde vært stengt i lange tider .
Vi har hatt nedgraving av fibernett, noe som  bare leverandøren  selv vet hvem skal gagne. Jeg forsøkte nemlig å ringe til leverandøren for å høre om priser og tilkobling og sånt. men fikk til svar at det var umulig å koble meg til. for i følge kartene deres hadde de ikke noe fibernett i vår gate. Neivel ja,. Jeg la på. 
For to år siden ble det lagt ned fibernett på motsatt side i gata av et annet selskap. Da klarte  de samtidig  å ødelegge fallet ned til garasjen min, med det resultatet ar den ble fyllt opp av vann og slam når det regnet. Men ingen var ansvarlig for det.  Og  selskapet gikk visst konkurs kort tid etter.
Dessuten har det vært graving foran borettslagene lenger borti gata for å utbedre  og utvide parkeringsplassene deres. Selvfølgelig nødvendig, og flott ble det. Men det har vært mye ubehag med stengt gate både den ene og den andre veien. Jeg kunne kjøre ut om morran og komme tilbake noen timer senere uten å komme meg fram til huset mitt. Ingen informasjon fra noen instanser, ikke den aller minste annonse i Gjengangeren engang. 
Så i morges tenkte jeg at jeg skulle informere meg selv. Så jeg fikk på meg slovasan (skoene på lofotsk), glemte å gre håret eller noe i nærheten av å se en smule ryddig ut. Kom meg ut og ropte på en mann i orange, heldekkende  kjeledress som drev på med noe mystisk tagging i gata. Gravemaskinen hadde allerede ett seg gjennom asfalten i en tometers stripe langs gata  og var kommet forbi vår innkjørsel. Mannen kom bort til meg, og kjerringføttern svikta nesten. Han var høy, mørk og vidunderlig vakker, med en stemme som nest etter fransk og svensk er det mest sensuelle språket jeg vet om,
Sognamaul.
Jeg fkk harket frem spørsmål om de skulle grave  nå med en gang og om jeg da kunne få beskjed slik at jeg fikk flyttet bilen ut av gården, fordi jeg skulle bruke den i ettermiddag. Han ga meg et smil fra de indre gemakkene i en fransk film og sa at han skulle gi meg beskjed i god tid. Den grå. regntunge høstdagen var plutselig fyllt av det klareste solskinn. Og jeg følte meg omtrent 20 år ung igjen.
Jeg vaklet inn igjen på dirrende føtter, mens den feige katta sto på trappa og kikket forskremt fram mellom sprinklene.

Minner

Katta ble sluppet inn av leieboeren idag, fordi kjerringa lå og vrei seg i senga til kl var over to, før søvnen kom. Og så sov jeg tilsvarende lenge i morges og hørte verken kattejammer eller annen ulyd.
Og  når  man ligger slik og ikke får sove,  og alle sauene er telt om og om igjen, alle de gode rådene er prøvd, drikke melk, stå opp, lese- you name it, og lakenet ligger som ei klam pølse midt i senga, da kommer alle de vondeste, såreste tankene og kaster seg over meg som grønne monster.
Det var nok ikke den sene kaffekoppen i går kveld som er synderen.
Det er nok heller at en elsket soster,mamma og bestemor kunne vært 60 år idag.
Alle minnene fra vi var små. Oppveksten. Ungdommen. All fliringa. Kjærligheten. Samholdet. Og nå... savnet.
Et savn som er så stort og uendelig.
Jeg  trodde i min grønne ungdom, før livet ble ordentlig vondt, at sorg og savn gikk over etter en viss tid.
Sånn er det ikke. Sorgene legger seg oppå hverandre og blir bare større og vondere i søvnløse netter og på såkalte minnedager.
Å- søstra mi, det var så vondt og det er så vondt idag. Du skulle vært sammen med alle dine idag, Alle  de du elsket, vi skulle alle vært pyntet til trengsel, og vi skulle feiret dagen din slik vi alltid feirer store dager i familien, med deilig mat og hjemmebakte kaker. Og musikk. Du elsket musikk.Stones var det ultimate for deg. Nesten ditt varemerke. The soundtrack of your life. Og vi skulle holdt taler for deg. Vi skulle danset med deg. Du skulle vært det naturlige midtpunktet  og fått masse  oppmerksomhet. Vi skulle ha drukket masse god vin og Bayleys til kaffen. For det var din dag i dag.
Men søstra mi, vi skal gå ut og spise og tenke på deg, og jeg skal tenne lys for deg.
Vi hadde så mange ting felles.  Og begge var vi utrolig glad i katter.
Så jeg og katta hilser til deg idag
Til minne om alle de som tapte den fryktelige kampen.

Kattedag

Katta fikk dronninglig bevertning da hun kom inn i morges, stekt ørret. Hun la seg foran varmovnen etterpå for å tørke pelsen. Det luktet våt katt, men det gjorde ingenting. For idag er det hennes dag, eller rettere sagt dyrenes dag, Den 4. oktober er dyrenes dag. Og da skal vi være snille mot dyrene. Gi dem kaffe på senga, skrive små kort til dem. Der skal det stå hvor høyt vi elsker dem og setter pris på å ha dem rundt oss. Vi skal gi dem blomster og riktig feire dem.
Neida, det har ikke rablet for kjerringa enda.
Det jeg vil ha frem er at vi skal lære opp ungene våre (og oss selv) til å ha respekt for alt som lever. Som han sa det, salige Skjæraasen: "Du ska itte trø i graset, spede spira lyt få stå !"  Med det mente han at vi skal ta vare på alt som lever og gror, ikke trø ned for fote, eller plage katter, eller sette fyr på pinnsvin, eller slippe ut gamle hunder på en landevei og kjøre fra dem, så de springer etter bilen på vonde bein for å nå igjen sin elskede eier.
For dyr elsker sine eiere. Uansett hvordan de blir behandlet, viser de en kjærlighet som er uten ende.De er  lojale til det siste. Som barn er det.
Alle har vi vel hørt om hunder som har lagt seg på sin herres grav og nektet å ta til seg vått eller tørt til de døde selv. Og katter som har vandret nesten Norge på langs for å komme hjem til sine eiere. Historiene er utallige og like rørende. De har en kjærlighetsevne som få mennesker er blitt utstyrt med.
Hvis noen vil ha seg en liten malende, kosende pelsvenn, så er det åpent hus på Kattehuset på Skoppum idag.
Og jeg kan anbefale  alle som har anledning til det, å skaffe seg en katt.
 De er vennlige og kjærlige, de blir like glad hver gang de ser deg. De gir blaffen i om du har en bad hair day, om du er tjukk eller tynn. Om bunaden ikke passer, om du ser ut som et takras og har en stor kvise midt på nesen eller bare ser på et øye. De elsker deg akkurat sånn som du er og trives med det.
I allefall gjør katta det.

Søndagstanker

Katta satt og jamret seg utenfor soveromsvinduet i håp om å få kjerringa opp av senga for å slippe henne inn i varmen. Kjerringa lå og dro seg litt lenger enn vanlig, for boka var så spennende. Motvillig sto hun opp og slapp inn en våt, kald og bustete katt. Hun nesten freste da hun pilte forbi kjerringa. Siden det var søndag, fikk hun en ekstra god boksemat, og gemyttene la seg. Kjerringa gjorde unna rutinene sine og satte seg ned med kaffen og knekkebrødene. I dag med stekt egg  og ost og små, søte tomater.
TV en med nyhetskanalen ble satt på og Laptoppen samme, Startsiden er Dagbladet.no, og idag formelig skrek en overskrift mot meg. Kvinne ranet for 40000 kr, men ble truet av ransmennenes familier til å trekke anmeldelsen . Ransmennene  kan få 20000 kr i erstatning. Hæ ??? Er verden nå endelig gått av skaftet ? Jeg leste fort videre.
Artikkelen beskrev  ghettolignende  tilstander i deler av danske byer. Disse ghettoene var fyllt opp av utlendinger, med overvekt av arbeidsledige, muslimske unggutter som  var så farlige at brannmenn, politi og helsepersonell nektet å bevege seg inn dit.
En kvinne var altså blitt ranet og fått pengene tilbake, og dermed trukket anmeldelsen tilbake. Og fordi det da ble regnet som en falsk anmeldelse, var de antatte ransmennene i sin fulle rett til å søke om erstatning. Dette er loven.
Der kunne artikkelen sluttet. Men den utbroderte tilstandene i disse ghettoene og dro inn Muhammedtegningene og muslimsk vrede og vold og jeg vet ikke hva,
Tilslutt sto det at rasistiske innlegg i følgende debatt om saken ville bli slettet.
Her snakker vi vel om å helle bensin på et allerede godt brennende bål. Ingen moderator hadde i alle fall vært inn og slettet. Innleggene sydet av åpen og lett undertrykt rasisme.
Selvfølgelig skal man ikke true folk til å trekke tilbake anmeldelser for lovbrudd som er begått. Men hvilken mor eller far vil ikke prøve å beskytte sitt barn i det lengste ?
Når det er sagt, daglig skjer det ran, overfall, mord, bildrap av helhvite mennesker i både Norge og Danmark. Ikke i en eneste sak kan jeg huske at Bibelen er blitt trukket inn i beskrivelsen av saken. Og om noen bok er full av mord og drap og det som verre er, så må det vel være Bibelen.
Jeg har faktisk Koranen. Det er en bok fyllt av kjærlighet til mennesker, uansett tro og hudfarge. Den maner til fred og fordragelighet i ett og alt.
Det er ikke troen som er feil, det er mennesker til alle tider som av nød, kjedsomhet eller maktbegjær blir kriminelle.
Katta har forlengst sovnet, for idag er det et riktig kattsøvarvær, som de gamle sa.

Kald dag

Katta frøs og var sur da hun kom inn til morran. Hun skrek til kjerringa som om det var kjerringa som hadde laget det så surt og ufyselig ute.
Men hun roet seg fort da hun fikk sin yndlingsboksemat til frokost, og ble litt varmere på labbene.
Kjerringa hentet Gjengangeren og koste seg med sterk kaffe og sine to knekkebrød. Freden og roden hersket i heimen.
Helt til jeg åpnet Dagbladet.no og leste om den gale predikanten fra Amerika som gir foreldrenes synder skylden for at de får barn med funksjonshemninger. Jeg trodde det måtte være noe feil et sted, men neida, han får lov til å spre sitt giftige budskap gjennom en kristen TV kanal her i Norge og holde "prekener" rundt om i landet.
Nå jobber jeg med sterkt funksjonshemmede ungdommer av og til. Og jeg bare sier at hadde vi alle vært som dem, ville vi ikke hatt mye krig i verden. Deres glede er så stor og hjertene deres rommer så mye kjærlighet og de er absolutt ikke redde for å vise hverandre og oss som jobber der sin kjærlighet og hengivenhet. Og jeg vet at ingen barn kan bli mer elsket av sine foreldre enn disse barna, som er uskyldige barn hele livet.
Og jeg tenker  på at i vår familie har vi også opptil flere funksjonshemninger, om enn skjult, eller ikke så synlig til vanlig.  Og så skal det komme en predikant og fortelle at dette er en straff for våre synder. Hvilke synder, må jeg spørre ? At  vi er mennesker som har elsket og ledd og grått og kranglet og gjort alt det mennesker gjør ?  Akkurat de samme tingene som alle andre mennesker over hele jordkloden gjør fordi vi er mennesker.
Noen får barn med små eller store funksjonsshemninger, akkurat som noen blomster kan ha to blomsterhoder, mens alle andre av samme art har bare ett. Men det gjør jo den tohodete dobbel så vakker. Eller at en kløver bringer lykke når den har fire blad på stilken og ikke tre, som er det "normale". Eller at jeg i fjor dyrket fram en potet som så ut som et hjerte, mens de andre var vanlige mandelpoteter. Hjertepoteten tok jeg bilder av og kokte og spiste med andakt.
Tenk på det du, pastor. Med andakt. Kanskje Gud sender hjertepoteter, tohodete, vakre blomster, frkløver og små barn som trenger ekstra mye omsorg og kjærlighet til oss for at vi skal lære at livet er uendelig dyrebart og vakkert,
Gå hjem. pastor, og tenk deg godt om før du kommer og  forteller  oss noe som vi absolutt ikke trenger å belastes med.
Katta kunne ikke vært mer enig der hun kroer seg  i godstolen.