Skam

Katta kom inn som vanlig i morges, spiste og ville ut igjen. Sannsynligvis har hun spennende prosjekt på gang.
Kjerringa følte seg litt snytt. Ingen kjærlig fotstryking eller morgenskravling. Kjerringa var ikke god nok for katta idag. Snufs.
Ensomheten og tristheten seg innover kjerringsjela som et vått ullteppe.
Men så begynte jeg å tenke i et større perspektiv. Jeg prøvde å sette meg inn i situasjonen til den ulykksalige nobelprisvinneren. Liu Xiaobo, der han sitter bortgjemt i en fjern provins av Kina, for at han ikke skal få ha kontakt med noen av sine kjære eller andre dissidenter.
Sannsynligvis vet han ikke engang at han har fått  Nobels fredspris for sine modige og uselviske uttalelser mot sitt eget land, for å fremme menneskerettighetene, fordi  det trengs så sårt.. Han får vel vite det hvis han overlever og kommer ut om en 10 års tid eller så.
Og kona hans får heller inger god behandling. Hun får neppe lov til å reise til Oslo og motta prisen på sin manns vegne.
Og her i rike Norge går diskusjonen høyt om hvor mye vi, Norge, taper i kroner og øre på å gi fredsprisen til Liu. I et av verdens rikeste og mest frittalende og frieste land !! Jeg skammer meg. For å si med en forlengst avdød serietegner og satiriker: Jeg gremmes.
Noen har visst regnet ut at Norge i alle fall taper 380 mill på en eneste frihandelsavtale  som vi sannsynligvis mister nå.
Stakkars lille rike land.
Mens Stormakten og gigantlandet Kina blir tråkket litt på tærne og buldrer på kinesisk at dette er samme feilen Norge gjorde da de tildelte fredsprisen til Dalai Lama. For han har heller verken bidratt til vekst eller fred i Kina. Og at Norge har skjemt seg ut, igjen.
Skamme seg de også. Om det finnes noe positivt som Kina kan være stolt av, så er det nettopp den fredselskende Dalai Lama, som forresten kommer fra Tibet, som  er okkupert av Kina.
La oss tenne lys for Liu Xiaobo i kveld, i beundring for at han sto opp mot makta og sa sin mening, selv om han måtte i fengsel for det.
Som det står i en salme vi måtte lære utenat på skolen en gang for bortimot en evighet siden: Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder.
Jo mer jeg ser til menneskene, dess mer elsker jeg min katt.