Graving

Katta var rask inn i morges, livredd og gikk omtrent på to ved siden av kjerringa, mens hun mjauet og
"skravlet", Her var det mye som skulle fortelles.
Men kjerringa hadde blitt vekket av voldsomme ulyder og høye skrapelyder, som om et kjempedyr sto og kvesset klørne på asfalten i gata utenfor huset,  så hun skjønte at det var graving  på gang, igjen
Fordi i går, da jeg kom hjem fra besøk hos slækta, kjørte jeg nesten på en gravemaskin som sto parkert  midt i gata. Nå har vi hatt graving i den lille gata vår omtrent siden snøen ble borte, så det var ikke noe nytt, egentlig. Bare å rygge og kjøre rundt halve byen for å komme inn i gata fra andre sida, som helt inntil igår hadde vært stengt i lange tider .
Vi har hatt nedgraving av fibernett, noe som  bare leverandøren  selv vet hvem skal gagne. Jeg forsøkte nemlig å ringe til leverandøren for å høre om priser og tilkobling og sånt. men fikk til svar at det var umulig å koble meg til. for i følge kartene deres hadde de ikke noe fibernett i vår gate. Neivel ja,. Jeg la på. 
For to år siden ble det lagt ned fibernett på motsatt side i gata av et annet selskap. Da klarte  de samtidig  å ødelegge fallet ned til garasjen min, med det resultatet ar den ble fyllt opp av vann og slam når det regnet. Men ingen var ansvarlig for det.  Og  selskapet gikk visst konkurs kort tid etter.
Dessuten har det vært graving foran borettslagene lenger borti gata for å utbedre  og utvide parkeringsplassene deres. Selvfølgelig nødvendig, og flott ble det. Men det har vært mye ubehag med stengt gate både den ene og den andre veien. Jeg kunne kjøre ut om morran og komme tilbake noen timer senere uten å komme meg fram til huset mitt. Ingen informasjon fra noen instanser, ikke den aller minste annonse i Gjengangeren engang. 
Så i morges tenkte jeg at jeg skulle informere meg selv. Så jeg fikk på meg slovasan (skoene på lofotsk), glemte å gre håret eller noe i nærheten av å se en smule ryddig ut. Kom meg ut og ropte på en mann i orange, heldekkende  kjeledress som drev på med noe mystisk tagging i gata. Gravemaskinen hadde allerede ett seg gjennom asfalten i en tometers stripe langs gata  og var kommet forbi vår innkjørsel. Mannen kom bort til meg, og kjerringføttern svikta nesten. Han var høy, mørk og vidunderlig vakker, med en stemme som nest etter fransk og svensk er det mest sensuelle språket jeg vet om,
Sognamaul.
Jeg fkk harket frem spørsmål om de skulle grave  nå med en gang og om jeg da kunne få beskjed slik at jeg fikk flyttet bilen ut av gården, fordi jeg skulle bruke den i ettermiddag. Han ga meg et smil fra de indre gemakkene i en fransk film og sa at han skulle gi meg beskjed i god tid. Den grå. regntunge høstdagen var plutselig fyllt av det klareste solskinn. Og jeg følte meg omtrent 20 år ung igjen.
Jeg vaklet inn igjen på dirrende føtter, mens den feige katta sto på trappa og kikket forskremt fram mellom sprinklene.