Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 28. oktober 2010

Pen

Katta var en snartur innom og spiste før hun ville ut igjen. Det var vel noe som trakk mer enn godstolen og Kjerringa.
Og jeg satt som vanlig og fulgte med på GMN mens jeg tygget i meg mine to knekkebrød og drakk kaffe. Der var vår alles lille sangfugl på 22 år, Tone Damlie Aaberge, gjest. og hun skravlet ivei om seg selv og sin karriere to be så det var en lyst.
Jeg prøvde å tenke tilbake på meg selv som 22 åring. Var jeg like selvsikker den gangen ? Jeg var selvfølgelig ikke like pen og velformet som henne, for jeg hadde allerede en sønn på 5 år, som krevde sitt, ved siden av full jobb og en mann som jobbet på dagen og gikk på skole om kvelden. Man verken føler seg ung og fresh eller er det i en sånn situasjon.  Men når det gjaldt meninger, hadde jeg mange, politiske meninger, vel og merke.
Denne damen  la ut i det vide og det brede på sitt sognamaul. ispedd coole engelske uttrykk om seg selv og hva hun gjorde og mente, om seg selv.
Litt senere fant jeg fram til Søndagsbilaget til Dagbladet. Der var hun intervjuet over en matbit på en eller annen fancy Frognerrestaurant.
Like selvsikker og selvopptatt. Ikke en eneste tanke i hodet som handlet om andre enn henne selv og hennes gjøren og laden- Eks ville hun ikke bli fotografert fra høyresiden, for hun hadde en skjev tann som skjemmet utseendet. Og hun ville at folk skulle tenke om henne at hun ser jo likeens ut som hun gjør på bildene. og hun følte seg på utstilling hele tiden.
Hvem i Herrens navn er det som setter seg på utstilling om ikke henne selv.?
Da jeg var 22, i -68, hadde jeg et politisk engasjement av en annen verden. Det var Vietnamkrig, demonstrasjoner, politiske diskusjoner. Vi kasta BH en til helvete, ga blanke i sminke og stash. Kledde oss i fotside, uformelige kjoler og var med i livet.
MensTone Damlie Aaberge har  kreert seg selv og endt opp som en dukkelise uten en fornuftig tanke i det nydelige hodet sitt.
Som et glansbilde.
Dette er bare et eksempel. Hun er verken verre eller bedre enn alle de andre syngedamene og hel og halvkjendisene.
Det som forundrer meg er hvorfor de ikke bruker sin posisjon i samfunnet til å komme med vettige uttalelser, Hvorfor de ikke bruker sin lille innflytelse til å si noe til dagens ungdommer for å få dem til å våkne opp til det som skjer rundt dem,til virkeligheten, istedenfor å styltre bevisstløst rundt på sko til flere tusen kroner og kvitre fram tull og tøys.
Jadajada, jeg vet at det er andre tider nå. At det gudbedre har fløyet over 40 år siden den gangen, men derfor er det vel ikke nødvendig å la være å bry seg om verden rundt seg ? Det skjer hele tida saker som krever vår oppmerksomhet og tilstedeværelse. Vi  må holde oss oppdaterte og engasjere oss hele tida, og det er vanskelig når vi bare blir eldre, og de unge gir blaffen.
Og nå vil Katta inn igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar