Tradisjoner

I morges hadde kjerringa det travelt, så hun snublet nesten i katta, som gjorde alt for å få oppmerksomhet.
Kjerringa pyntet seg i fineste englekjolen, for hun skulle på Humanistisk Navnefest og hjelpe til. Det var litt spesielt, for slæktas siste tilskudd, skulle få navnet sitt bekreftet også.
Seremonien var vakker, med diktlesing og harpespill og skjønn kveding av bånsull fra Telemark. Sangen var så spesiell at ikke en unge ga lyd fra seg. Tror nesten alle var på nippet til å sovne.
Etterpå var det heim og skifte, for nå var det gilde. Av med englekjole og på med bunaden. Tja. akseptabel nok. Litt smalere faktisk siden 17, mai, så lchf lønner seg i lengden. Jippi.
Fikk med meg eplekaka, mixmaster, skål, fat, kniv og fløte og da var det bare tid nok til å hente det eldste medlemmet i slækta.
Vel framme på Seilerhuset var nesten alle kommet.
Slækta på dåpsbarnets farsside var vakkert bunadkledde i tradisjonelle Gudbrandsdalsbunader, mens noen på morssida hadde Lofotbunader. Det glitret i nypusset  sølv og blendende hvite, nystrøkne bunadskjorter.
Det var første gangen vi møttes, så her var det tradisjoner. må vite. De som hadde vært tilstede ved navnefestseremonien syntes den hadde vært vakker og verdig, men noen ymtet om at det e no bæst i kjerka.  Ja, kirken har vel kanskje et mer kjent og høytidelig rituale, men verden er i stadig forandring, vi mennesker også.
Og skal den bli et godt sted å være så må vi akseptere at det er forskjellige skikker og tradisjoner i de forskjellige familier og de forskjellige kulturer.
Det viktigste er at en liten gutt eller jente ønskes så inderlig velkommen og føler seg trygg i slækta si. Enten de er fra Lofoten. Gudbrandsdalen eller hvor det enn måtte være fra  i verden.
Tradisjoner er med på å binde folk sammen.  Og folk du kjenner blir dine venner, og venner fører du ikke krig mot.
Så mitt ønske er at hele verden kunne stelle istand mange fester og bli kjent med hverandre. Selvfølgelig ikke bokstavelig talt. Avstander og økonomi hindrer jo det, men  noen Woodstocker rundt omkring, litt Peace and love og Farvel til våpnene og Aldri mere krig og sånt......
Og katta er skjønt enig, for hun hadde fått seg et klor i øret kjente jeg da jeg endelig hadde tid til å klappe og stryke henne.