Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 8. oktober 2010

Katzenjammer

Katta er redd disse store gravemaskinene og dumperne som herjer ute i gata. Presis kl halv åtte, da de startet opp for dagen, startet katta sin jammerkonsert utenfor kjerringas soveromsvindu. Begredelige og langtrukne toner kom inn gjennom vinduet, så det var bare en ting å gjøre; Stå opp fra den deilige, varme senga og starte dagen med å slippe inn kreket.
Hun fotfulgte meg , dvs hun løper foran meg, slik at jeg omtrent snubler i henne og hun står i, eller rettere sagt,  løper  i stor fare for å få blå tær når jeg , fordi jeg ikke ser så godt, tråkker på en av de små, brune labbene hennes, eller halen. Men det bryr hun seg ikke om, bare hun får være helt nær meg. Enten jeg er på badet, kjøkkenet eller endelig godt plassert i godstolen min. Da kan hun ta seg tid til mat og etterpå hvile ut etter nattas strabaser. Hva nå de må ha vært.
Jeg får mine utblåsninger når jeg setter meg til med kaffen og Gjengangeren.
Og dagens Gjenganger inneholdt som vanlig nok stoff til små og store irritasjoner.
Den tagginga, eller tilgrisinga på Batteritangen var verst.  Ille å lese om i går, men verre idag, fordi det viser seg at den blir vanskelig, for ikke å si helt umulig å fjerne helt.
Hva er det for noen ørkesløse, udugelige  pøbler, som ikke kan la noe så flott være ifred ? Aller først burde de jo lære seg å tagge før de setter sine "bumerker" rundt omkring.  Hvis de mener at de har en kunstner i seg, så la de få vegger å trene seg på, slik at vi slipper dettte kloreriet som bare er vandalisme. Så trist. Som om de gir blaffen i samfunnet rundt seg.
Men gutter, for jeg går ut fra at dere er gutter, her kommer en nyhet til dere; Dette er deres samfunn også, om ikke altfor mange år er det dere som skal overta denne verden. Og jeg tør vedde den millionen jeg ikke har på at dere blir gode samfunnsborgere som hater nedgrising av eiendommer og minnesmerker som tilhører oss alle.
Så meld dere, få tak i dertil egnet væske og tilby deres hjelp til å  ihvertfall forsøke å fjerne griseriet. Eller er dere for feige ?
Som ei lita katt som er redd for anleggsmaskiner?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar