Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 24. oktober 2010

Søndagspreken

Katta kom glad og fornøyd inn døra da Kjerringa pssstet på henne idag. Det er det  søndag, og Katta jamret høyt og lenge av skuffelse, fordi den surrete Kjerringa hadde glemt å kjøpe boksemat til henne. Bestevenner, my ass, freste Katta. (hun  har dessverre lært noen engelske kraftuttrykk av Kjerringa) Jeg lover på tro å ære å få gjort det i morra, sa Kjerringa med unnskyldende stemme. Okey, Katta knaste irritert på tørrforet. og skulte opp på Kjerringa, som sto der og laget seg knekkebrød med tomat og egg. Noen som har det, mumlet Katta mellom  hoggtennene. Kjerringa tenkte i sitt stille sinn at det var bra at det ikke var Katta som var den største av de to.
Idag var jeg igjen invitert i kirken, men siden jeg skal være bøssebærer i ettermiddag,  tar jeg min søndagspreken hjemme.
Av forskjellige grunner fikk jeg ikke lest Magasinet Dagbladet igår, så jeg benket meg med kaffe knekkebrød og  nevnte blekke idag. Jeg leser det alltid fra perm til perm før jeg begynner på Rolf Hansens eminente kryssord for spesielt enteresserte.
Idag var det en kronikk av Thomas Hylland Eriksen som fanget min interesse. Snyltedetektorene , hadde han kalt den.
Han har en skarp penn,  ført av en hånd direktekoblet til et meget skarpt hode, så det er alltid en glede å lese hans kronikker.
I disse insamlingstider gikk han ad omveier og uskyldige utfall og forklaringer om rettferdighetssansen som omtrent er det første som blir vekket i oss mennesker, ihvertfall her på berget, rett i strupen på disse
som synes innsamlinger til flyktninger og  at vi lar asylsøkere komme inn i kongeriket, er unødvendig og en uting. Jeg tillater meg å sitere:
På den ene siden kan man hevde at flyktningene som kommer rekende hit ikke har rett til å stillle kra v til Norge, ettersom de ikke har vært med på å bygge  landet. Helst burde de holde seg hjemme.
På den andre siden kan man med samme autoritet hevde at Norges eventuelle bistand til flyktninger er en liten kompensasjon for at dette landet fremdeles lever høyt på gammel og ny kolonialisme- Prisen å betale for at en scanner koster under en tusenlapp og en kaffekopp en tier, er at kineseren og colombianeren som har produsert sakene, aldri får råd til å kjøpe seg en bil.  Rettferdig ? Det synes man neppe engang i indre Civita.
Og han avslutter :
For tiden fører dette landet en politikk der de som angivelig ikke har vært med på å bygge landet, blir behandlet som snyltere, Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig. Den mistenksomme og gjerrige politikken overfor asylsøkere får i alle fall mine snylterdetektormodul til å slå alarm.
Jeg har nemlig heller ikke vært med på å bygge landet.
Amen, sier Kjerringa og Katta i kor, skjønt enige om at det var en god søndagspreken.



 .

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar