Horten er en dritbra by ...........

Kjerringa sto opp til en truende, tung himmel. Jeg vil ikke klage på været, for det er det så mange andre som gjør, men vi har jo bedt og tryglet og oppfordret og lest yr.no og danset soldans og.......Ja, jeg vet ikke hva vi har gjort for å forsikre oss om at det skulle bli godt vær og sol idag.
Blir det likevel regn ?
NEI, det vil vi absolutt ikke ha, ikke idag.
Det er jo vår dag idag, Verden i Horten og Familiepiknik i Parken med masse deilig mat fra alle verdenshjørner, hennamaling, musikk, jonglering, leker for barna, bruktmarked,,en skikkelig markedsdag skal det bli, hvis værgudene spiller på lag med oss.
Nå vil det sikkert bedre seg utover mot åpningstiden, kl. 12.
Det skal det !
Hvis alle ønsker nok og hardt, så skjer det.
Ønske, ønske, ønske !!!!

Vi skal jo få Horten triveligere og mer attraktiv, dette er et lite forsøk i den retningen. Mange frivillige som står bak og har planlagt og sjauet, så nå er det opp til dere, innbyggerne av verdens koseligste lille by, å bevise at det nytter........

Så hjertelig velkommen, uansett vær. Vi tåler vel litt vann, vi smitter ikke av, vel ?

Hjelp og hurraaaa !!!!

Kjerringa har ikke bakkekontakt lenger. Hun befinner seg på en usynlig sky ca en halv meter over.
Drømmehuset, rosehuset, vakkerhuset i Englegate ble hennes igår. Rettere sagt hennes og bankens. Men jeg får i allefall bo der og late som om det er helt mitt.
Banken får ikke disponere så mye som et kott.
Å. som jeg gleder meg. Tilbake til alle de gode naboene, Tilbake til de jeg hang over hagegjerdet og skravla med, drakk kaffe med rundt om på trappene og ikke minst, planla gateaksjoner sammen med. Vi klarte å få ned farta på bilene og få kommunen til å anlegge to fartshumper i gata. Fløyelsaksjonen kalte vi det. Vi satte oss ut i gata og drakk kaffe og fløyelsdemonstrerte slik at bilene måtte kjøre slalom mellom oss, delte ut snille flyers med forklaring på hvorfor og med oppfordring til å ta hensyn til de 14 barna og utall med katter og vanlige folk som bodde der. Avisen kom og tok bilder og intervjuet, flere ganger, vi fikk sympati og underskrifter...og vi klarte det.
Den lille gatestubben midt i Horten viste at man kunne klare det man ville.
Og det må også nevnes at det er mange av folkene fra Englegata som nå har ryddet i Parken, der vi skal ha Festival og picknik og gøy i morra.
Og i huset nesten på toppen av gata, du kjenner det på alle de vakreste rosene, skal jeg og Katta nyte vårt aktive otium.
Det synger i hjertet mitt og titusen sommerfugler har tatt bolig i magen min.
Jeg vet at jeg har en kjempejobb foran meg. Mye: "Kill your darlings" = Kaste og gi bort, rydde og pakke.  Men som Søs nr. 2  lakonisk skrev på FB ; Det hører jo til familiens yndlingsbeskjeftigelser, oppussing og flytting ! Og Den Gode Gud skal vite at hun har rett !
Sammenlagt har vi vel flyttet noen ganger rundt ekvator.
Men nå skal jeg tilbake til gata mi, Jippi ! (og hjeeeeeeelp)
http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=35618733

Forelskelse

Kjerringa er forelsket !! Jiha !! Ikke i lærern, ikke i naboen, ikke i noe flyttbart i det hele tatt, men i noe flyttetilbart.
I et hus,
Et hus i Englegata.
Jeg var på visning igår, men det var omtrent hundretusen andre også. Alle like interesserte, alle like ivrige etter å bli den eneste ene, som sitter tilbake med huset og lånet og rosene og det hvite stakittgjerdet og soverommet med utgang til den bittelille uteplassen som det er akkkurat plass til hammocken min på, i kjøkkenet med vindu mot gata rett over oppvaskkummen, i de grelle fargene på veggene, men som de fleste av oss tenker at med 40 liter maling i en hvit nyanse, så blir det bra.
Jeg ser det på dem. De tenker akkurat som meg. De er forelsket i det lille huset der på hjørnet. De skriver så blekket spruter på lista.  Lista med navn og telefonnummer som gjør at vi kan følge med på, og bli torturert av.  hvert eneste bud som går over det man selv har muligheter til å betale på denne siden av årtusenet.
For det kommer til å bli dyrt.
Det blir nok ikke mitt, men jeg kan  nyte det enn så lenge, å være dypt forelsket i et hus. Og det er faktisk en kjærlighet som har vart i mange år.....
Og helt perfekt for Katta også. Hun kan gå ut og inn som hun vil, i huset og i det søte lille uthuset med to trapper der vi kan sitte og drikke morgenkaffen og filosofere over livet og havet og kommunepolitikken.
Og rosene, de vidunderlige rosene rundt hele huset........

Gidder ikke bry meg !

En alldeles vakker dag å våkne opp til for Kjerringa.
Triste nyheter fra Syria. Volden der har eskallert. Siste er at en TV stasjon er tatt over og flere drept. Det meldes at Syria er i krig. Isåfall med seg selv, og det er jo de verste krigene.
Her hjemme var det nyheten om en bjørk i alleen, Johan Riefsgt., som skal søkes felt, som fanget min interesse..
Hvorfor svære avisoppslag om den ene bjørka, når nesten halve alleen på ene siden allerede er hugget ned av utbyggeren ?
Kanskje han tenker at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse ?
Men det er vel sånn han opererer over hele byen.
I kveld skal det være et møte på Gamle Horten gård, som har  tittelen "Drømmen om Horten".
Men hva hjelper det å drømme vakre drømmer, når det kommer utbyggere med penger og raserer alle de vakre drømmene noen noensinne har drømt om denne lille byen vår?
Og hva finnes det igjen å drømme om ?
Jeg er så lei av å bry meg !
Katta også, der hun ligger og sover og drømmer etter nok en Tjolahoppsansanatt.

Dårlig vær........?

Kjerringa sto opp som vanlig idag, med alle de rutiner som derav følger, inkludert innlukking av Katta og dekking av hennes behov.
På God Morgen Norge etterlyser de sommerværet !
Hæ, hvilken planet sender dere fra ? Trodde dere var ca 10 mil unna og hadde akkurat samme, vakre sol-fra-skyfri-himmel-vær som her ?
Varmen er også upåklagelig, rundt 17 grader på morran.
Har folk vært for mye i Syden og forventer 40 grader i skyggen fra 17. mai og langt uti oktober.
Hallo der, vi bor fremdeles i Norge, nesten så langt nord som det går an å bo uten å fryse ihjel på vinteren.
Skal dere ha ovnsvarme, reis til Syden, hvor nå det måtte befinne seg. Vi andre har det alldeles utmerket.
Hagen blir vannet av værgudene, så det gror og grønnes, nesten så vi kan høre det. Og dagene er behagelige nok til å gå med bare legger og armer.  
Vi som ikke er bedre vant, krever ikke mer enn som så for å kalle det sommer.
Og jeg kjenner ei lita snuppe som går inn i de siste 8 ukene av svangerskapet og er glad og lykkelig for at det ikke er varmere. Og det er nok mange med henne.
Så ikke klag over sommeren, det er ingenting iveien med den vi har fått utdelt iår.
Jeg krysser bare fingrene for at det ikke skal striregne lørdag, for da er det Verden i Horten og Familiepicknick i Parken, og vi håper at riktig mange tar med seg noe å sitte på, godt humør og belager seg på masse kos, god musikk, leker for barna, og sist, men alldeles ikke minst, deilig mat fra hele verden.
Men jeg klager i alle fall uansett ikke på den flotte sommeren vi har !

Mandagssommerregn

Kjerringa sto opp til en grå, regnfull fløyelssommerdag. Verandadøra slås opp til deilig, frisk luft.
Noen spontane armhevinger og knebøy mellom plantene på verandaen mens jeg trekker inn luften i dype drag, mmmm,  deilige sommer.
Katta strekker seg opp fra sin vanlige soveplass i hammocken, gjesper og piler rett inn til matfatet, etter den vanlige morgenhilsenen. Hun er sannelig heldig, det lille stripeskinnet også.
Vi er glade for å våkne opp og kunne hilse dagen velkommen, om det regner eller om sola skinner fra skyfri himmel.
I vår enkle verden er været underordnet, for vi er veldig tilpasningsdyktige, både Katta og jeg.
Idag skal jeg finne fram og pakke saker til bruktmarkedet jeg skal ha på Verden i Horten og Familiepicknick i Parken på lørdag.
Katta har allerede funnet ut hva hun skal gjøre idag. Hun har krøpet opp i sofakroken og purker videre. Jeg ser såvidt den ene ørespissen hennes over armlenet på sofaen.
Så nå er både den nye dagen og den nye uka igang.
Og jeg skal ikke skrive ett eneste ord om de stakkars jentene som ble innesperret i heisen på det nye kjøpesenteret, og de lamme unnskyldningene etterpå. Ingen fast vaktmester eller vekter ? Har han ikke råd til det, eller gir han f, som vanlig ?

Fordi jeg fortjener det ! ?

Kjerringa sto opp til en deilig søndag med fuglekvitter, fløyelsmykt morgenlys og en helt rolig mage.
Jeg har sovet i bortimot 20 timer, bare avbrutt av inntak av kokt ris og  blåbærsaft, og selvfølgelig slippe katta ut og inn, eller omvendt.
Jeg pådro meg en lei mageinfluensa da jeg var i Sverige på midsommarfirande, så det ble en søvnløs natt med x antall toalettbesøk og stort ubehag.
Men selve dagen med bivåning av pynting og reising av ferdigkledd stang på Majberget, ved Halmens Hus i Bengtsfors, sammen med venner og sønn, var flott.
Etterpå en tur til Baldersnäs Herrgård, noe som heller aldri er feil.
Deretter avnyting av ekte svensk sillbord med nypotatis. Alt  alldeles perfekt.
Men natta vår langtfra perfekt....alt sagt om den.
Så til overskrifta på bloggen, som heller ikke denne gangen  er tatt helt  ut av det blå.
Det irriterer meg når folk bemerker at  - det fortjener du - eller - fordi du/jeg fortjener dette eller hint -
Livet er ikke etter fortjeneste. Da tror jeg det ville artet seg helt annerledes.
For finnes det virkelig barn og dyr som fortjener å ha det vondt og lide eller  mennesker som fortjener å tortureres, eller være syke ?
Og på den andre siden - Fortjener helt vanlige mennesker med sosial IQ mindre enn skonummeret og et ego større enn fjell å få det så bra ? Mennesker som kanskje har såret andre, både med og uten vilje ?
Jeg simpelthen hater det uttrykket: - Ja, det fortjener du - !
Livet er ikke etter fortjeneste, det er bare.......livet, på godt og vondt og helt tilfeldig.

Helt sant....?

Nye krigstyper på Gjengangerens forside: Mitt siste store bygg.
Kjerringa håper det er sant. At hr. gründer skal la byen vår i fred. Han har ikke mye pent å skryte av.
Det ene bygget styggere enn det andre. Mener å huske at Vektergården bare skulle ha fire etasjer. Jeg teller med mitt ene øye hele seks etasjer. Tror den forannevnte burde lære seg å telle også.
Og at han er blitt stemoderlig behandlet av kommunen er rent tull og løgn. Ingen har vel fått boltret seg og rasert så mye som han.
Og jeg fatter fremdeles ikke hvordan han har fått lov til dette.
Og han surmuler og syter. Han syter over at kommunen kanskje har satt noen små krav til hans enorme grådighet. Og selvfølgelig stikker det i Onkel Skruehjertet hans at ikke Ordføreren ville komme og klippe snora idag ?
Har vi en ny Røkkespire her ?
Hva har du gjort for byen, hr, utbygger ? Rosenes og hagenes by ? Du har satt opp skrekkelige byggverk kun for egen vinning, uten å gi noe tilbake som vi kan glede oss over.
Det er bare trist, uendelig trist å se slik bortskjemt grådighet satt i system.
Og attpåtil være vitne til syting og surmuling for at du ikke fikk ødelegge mer.
Jeg håper virkelig at vi kan ta deg på ordet ....at du aldri mer skal sette opp offentlige bygg i Horten !

Fryd

Kjerringa kan ikke holde (skade)fryden for seg selv. Den pipler ut og må ned på bloggen.
Gjengangeren kom med en virkelig juicy gladnyhet idag.
Ordføreren nekter å åpne Sirkus Vektergården. Hihi.
Etter å ha rasert halve byen, bygget det ene fæle forretningsbygget etter det andre midt i vakre lille byen vår,  nektet ordføreren å komme og klippe snora på den siste "brakkeriggen"til denne byrasereren som har fått lov til å herje fritt nå i flere år.
Æddabædda !!
Endelig et lite rapp over fingrene til den grådige parodien av en"gründer". Det han har gjort for byen  er rett og slett å forstygge den. Et nytt ord som er veldig passende.
I morgen skal han åpne et bygg som ikke har godkjennelsene på plass, mens en annen som jeg kjenner, må kaste ut  leieboeren sin fordi leiligheten hun har bygd ut i dyre dommer "sannsynligvis" ikke følger alle standardene fra A til Å i de nyeste byggeforeskriftene.
Man kan trygt snakke om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker her.
Men ei enøyd Kjerring kan ikke gjøre noe som helst, bare følge med på urettferdighetene.  Og hvor er skjønnhetsrådet, eller er det nedlagt ?
Er det noen som har fått noen fordeler som de ikke skulle hatt ?
Og hvem har bestemt at vi trenger så mange leiligheter og kjøpesentra ? Er det gjort noen som helst undersøkelser  på det ?
Man kan undre seg og undre seg. Det finnes så mange spørsmål, men veldig få svar.
Men idag fikk jeg litt respekt for han Børre, som torde tørre...
Dårlig rim, men selvgjort er velgjort !

En salutt for Børre !

Privatiseringssjokk ?

Kjerringa karret seg ut av senga som vanlig. Den er litt høy, senga, så jeg må karre meg ut av den.
Jeg konstaterte at det var en vakker, solglitrende dag som ventet utenfor veggene.
Inn i dusjen etter å ha satt over kaffen og sluppet inn klorepelsen og foret henne.
En livgivende dusj, kjempevarm, som løsner opp de fleste stivheter i kroppen.
Idag er det et møte med resten av gjengen i Verden i Horten Piknik i Parken, minus godeste venninne som  koser seg utenbys.
Jeg henta Gjengangeren og snublet nesten i mine egne bein da jeg hurtigleste forsiden. Der grinte krigstyper mot meg: -Sjokkert over ja til privatisering- !!!
Sjokkert  henviste til kommunale tillitsvalgtes reaksjon. Privatisering henviste til kommunale bedrifter som vaktmestertjeneste og kantinedrift.
Kan man bli sjokkerte over at noe blir privatisert i en høyrestyrt kommune ? Virkelig ?
Hvem trodde at vi skulle unngå privatisering av tidligere kommunale oppgaver?
Høyre står for inntjening og markedsøkonomi, ikke fellesskap og solidaritet. Var det noen som trodde det, da de valgte dem inn ?
Isåfall kommer de til å få store overraskelser videre utover. Det er mye igjen i kommunen som kan privatiseres. For eksempel eldreomsorgen i sin helhet, helsetjenester, deler av skolen. Stort sett alt som er en utgiftspost for kommunene. De er flinke, disse blårussene.
Vent og se, og ikke lat som om dere blir sjokkerte.
Dette lå i kortene, bare et spørsmål om tid.

Videoen er litt kaotisk, men beskriver kanskje situasjonen------------------noen ganger ?

Mandagsgleder og -betraktninger !

Finn Schiøll pludrer om blomster så jeg nesten kjenner duften av de forskjellige slagene.
Han har en egen evne til å gjøre hage og blomsterstell til en lek. Det er jo bare å...... Han er en flott inspirator for oss som så gjerne vil, men ikke alltid får det til.Det samme gjelder så mye annet her i livet. Vi vil så gjerne bestige alle fjelltoppene i verden, reise til fjerne kyster, redde verden, våre et fantastisk medmenneske, men vi vet ikke hvordan vi skal klare det.
Man blir stum av beundring over skjønne, lille, verdige Aung San Suu Kyi, som har ventet tålmodig i 22 år på at hennes røst skulle bli hørt og hun skulle få innflytelse i hjemlandet. Hun har ofret så utrolig mye og betalt en forferdelig høy pris for sin overbevisning.
Hun har måttet leve adskilt fra sine barn og sin mann, som dessverre døde for noen år siden, og hun kunne ikke engang besøke han, fordi da hadde hun ikke fått innreise igjen til Burma.
Og folk uten både hender og føtter som kjemper seg avgårde gjennom de mest ulendte trakter av vårt land for å bevise for oss og seg selv at alle kan hvis de vil.
Det er kanskje viljen som er svakere enn drømmene hos oss andre ?
For alle drømmer vi om å gjøre noe spesielt uten at vi helt klarer å få det til.
En  mor i en kronikk i Dagbladet igår var bekymret for at sønnen hennes var den eneste norsknorske (som hun kalte det) gutten i klassen sin på en skole i Oslo, fordi alle de andre norsknorske foreldrene hadde flyttet ungene sine over til mer prestisjetunge, "hvitere" skoler.
Og Skolemyndighetene tillater dette ? Jeg er stum av avsky og gremmelse. Hvor blir det av integrering og flerkulturelt samfunn og fargerikt fellesskap når myndighetene pariastempler enkelte skoler og tillater sånt ?
Det er klart at flerkulturelle mødre og fedre ikke makter å opprettholde en så fremmed tradisjon som skolekorps, 17. mai arrangementer, turer, foreldresamtaler, loppemarkeder, barnebursdager, ja alt som rommes i barns skolehverdag og liv utenom.
Det er ikke det minste merkelig at det blir sånn, de fleste fremmedkulturelle innvandrere har ingen tradisjon på dette.  Små og manglende kunnskaper om norske tradisjoner skaper unødvendige skiller og unødvendig skepsis til fremmed kultur og tro, og det går begge veier.
Den eneste løsningen som finnes er å danne flerkulturelle fellesskap blant voksne. Kvinner er faktisk lettest å integrere. Undersøkelser er gjort og resultatene er entydige: For hver integrerte kvinne, integreres fem personer rundt henne, alt etter hvor stor familie hun har.
Hvorfor dannes det ikke flere Flerkulturelle Kvinnegrupper da ?
Selv jeg klarer å vedlikeholde et så herlig nettverk.

Søndagsmorra

Kjerringa sto opp i fin stil til en litt grå søndagsmorgen.
Katta sover i hammocken om natta, så hun hører med en gang når Kjerringa setter på TVen for å få dagens første dose med nyheter og henger straks på verandadøra og klorer nerveslitende på vinduet der.
Hun vet akkurat hva hun skal gjøre for å komme seg fort inn.
En lang søndag ligger foran både Kjerringa og Katta.
Katta har sin jakt på småfugler som sannsynligvis er vellykket, for hun er ikke særlig sulten når hun kommer inn og spiser ikke mye, men hun er veldig blank og flott i pelsen og i godt hold.
Og i går tråkket jeg på en spurv som hun hadde lagt på dørmatta som en gave, sannsynligvis.
Hun kan jo ikke vite at jeg ikke deler hennes smak for ørsmå fjærkre.
Det vendte seg i magen da jeg bar det stakkars fugleliket til bioavfallet, uten ytterligere seremonier.
Så dagene med Katta er aldri kjedelige. Hennes kroppsspråk er lettforståelig. Hennes bebreidende øyne og frenetiske mjauing var ikke til å misforstå da jeg kastet hennes dyrebare gave.
Jaja, noen ganger må man bare gjøre seg hard. Og spurv har aldri stått på min meny.

Ellers gleder jeg meg stort over at en av mine idealer og forbilder, Aung San Suu Kyi, eller Daw Suu, som hun også kalles, endelig er kommet til Norge for å holde sitt nobelforedrag og motta hyllest fra folket, etter 21 år !
Og etter 22 år under hælen til militærjuntaens skrekk- og terrorvelde, er hun endelig også valgt inn i parlamentet i Myanmar........ og dama ser ikke ut til å være en dag over 30. Tenk hva hun har vært nødt til å utholde av trakkasering og forfølgelse i Burma, som hun fremdeles kaller sitt vakre hjemland, fordi hun har trodd på rettferdighet og demokrati.

Å sånn går nu dagan................

Forlenger livet

Kjerringa fikk seg en god latter da hun kom til siste sida i Gjengangeren idag. Der harselerte Anders Kaardahl skikkelig med Post i butikk.
Eks. Politi i butikk, Brann i butikk, Lege i butikk, NAV i butikk.
Han får virkelig satt det ned på papiret med sin lekne strek.
Og med et PS tilslutt, makrellen er kommet !
Men nå får vi igjen assorterte helsetilbud på gode gamle Horten Sykehus. Og da skal vi være glade. Men det blir jo litt sånn Helse i butikk.
Mange leger og andre helsearbeidere og 2 sengeplasser.
Tenk hvor mange bortkastede kroner som har gått med  i forbindelse med  nedleggelsen av det velfungerende Horten Sykehus med alle funksjonene i behold !
Det er så man kan gråte blod, for å si det mildt.
Og nå på´n igjen etter pålegg fra Helsedirektoratet.
Og Legevakta skal flytte opp en etasje til der den var før. Fram og tilbake er like langt, sies det, men snakk om molbolandtakter.
Det den ene regjeringen finner samfunnstjenlig, regner den neste, eller i dette tilfellet, den neste deretter ut at gamlemåten var best.
Mange milliarder rett ut av vinduet, for dette skjer jo over hele landet. Alle de små lokalsykehusene skal  revitaliseres innen 2016.
Jaja, to tilbake og endelig ett fram. Som en danse maqabre til tonene av pasientenes lidelser.
Men folkens, makrellen er endelig kommet !

Blogging

Kjerringa fikk en vekker igår. Det har hun forresten fått før, men valgt å overse.
Det er at hun ikke alltid er så blid og fornøyd når hun bekymrer seg.
Men hva skal hun gjøre når hun synes at det er mye galt i samfunnet ? Bare holde kjeft og legge ut bilder av solnedganger og blomster ?
Det også, kanskje. Det er absolutt ikke feil å være små solstråler som synes alt er vel og bra.
Men Arnulf Øverland sa : -  Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv - i diktet -Du må ikke sove - fra Rød Front 1937.
Grusomt, men han hadde rett. Heldigvis er det ikke sånne tilstander her hos oss, idag, men vi trenger ikke å reise langt for å se det.
Og bryr vi oss ?
Knapt !

Så jeg blogger ikke fordi jeg er gjennomgående misfornøyd med livet mitt. Tvertimot, jeg er som regel veldig fornøyd med livet og dagene mine. Jeg teller mine velsignelser og føler at livet har fart godt med meg. Men jeg hater urettferdighet og urett som rammer andre. Og da blir jeg så provosert at det blir blogg av det.
Jeg skriver ikke for å belære eller ødelegge noen sin sjelefred, men for å få flere til å tenke litt lenger enn til sin egen nesetipp, eller kanskje se at det skjer urett rundt oss.
Vi mennesker er ulike, men alle har vi kanskje våre kjepphester ?Mine er mange og forskjellige, fordi jeg er genuint interessert i mennesker og nysgjerrig på verden rundt oss.
Jeg vil med dette beklage hvis noen føler seg støtt eller rammet av noe jeg skriver, men jeg kan forsikre om at det ikke er tilsiktet.
Jeg bare må få ut litt av alt som skriker mot meg.

....med sin svarte og hvite katt

Der sto det svart på hvitt. Posten skal legges ned i Horten.
Trist for de som mister jobben sin og trist for byen. Vi er vant til å ha et postkontor.
Vi synes ikke det er noen god løsning med såkalt post i butikk. Før måtte de postansatte ha postskolen for å jobbe på postkontoret. En seriøs utdanning. De ansatte var kunnskapsrike,  effektive og serviceinnstilte.
Idag kan hvem som helst som jobber i angjeldende butikk ekspedere. Jeg føler meg ikke trygg på at posten kommer fram, eller at jeg får riktige opplysninger av den tilfeldige butikkansatte.
Her om dagen skulle jeg sende noe som måtte være i Oslo innen to -2- dager.
Det kunne ikke ekspeditrisen garantere. Hun ringte i øst og vest, og endelig var det noen som kunne svare. Dette var altså et brev, ett enkelt ark i en konvolutt. Jeg måtte kjøpe en ekstra boblekonvolutt og sluttsummen ble på godt over 300 kr !
Jeg kunne nesten sendt brevet med taxi.
Posten med alle dens tjenester, hører til infrastrukturen i et land. Noe vi har krav på skal fungere til vårt beste.
Vi er nå iferd med å gå mange skritt tilbake i utviklingen.
Jeg er hellig overbevist om at de som sitter bak og tjener på dette snart vil innskrenke postombæringen til kanskje tre ganger i uka. Vent og se.
Her er det mye penger å hente, og posten er allerede lagt ut på anbud.
Jeg har til og med opplevd å hente pakker på Joker 8 - 8.

Hvorfor må alt gjøres så vanskelig og dyrt for oss som bor i dette fra før av helt annerledeslandet ?

Grusomt

Kjerringa fikk med seg noe på GMN som gjorde vondt. Det var hvordan kosmetikk, parfymer og andre skjønnhets- og forbruksartikler ble testet ut på dyr.
Smurt i øynene på dem, tvunget dem til å puste det inn, svelge det og bare Vårherre vet hva mer utspekulert djevelskap disse uskyldige dyrene ble utsatt for.
Jeg fikk slått av før jeg begynte å gråte eller rase mot denne grusomme verden vi lever i. Litt etter leste jeg nyhetene på nettet. I Dagbladet var det opplyst om at barn i Syria ble torturert under forhør. Forhør om hva ? Barn ?
Nå må det snart være nok.
Noen må stoppe all denne grusomheten. Jeg vil ikke vite, for jeg klarer ikke å være uberørt av det.
Er det flere der ute som reagerer som jeg ? Kan vi boikotte kosmetikk og kremer og annet fjas som er utprøvd på dyr ?
Kan vi gå over til å bruke produkter som ikke er det ? Finnes det lister, nettsteder, noe som opplyser oss ?
Og kan vi få slutt på den forferdelige nedslaktinga og torturen i Syria ?
Jeg vet at jeg er naiv og hudløs, men jeg tror at dersom vi er flere, så kan vi gjøre noe med alt som er vondt og vanskelig.
Det vi ikke må gjøre, er å lukke øynene for at dette skjer rundt oss.

Mandag igjen

En ny mandag. Kjerringa synes at uka stort sett består av mandag og fredag. Hun har ikke før gjennomført ei helg før den neste står og trykker og vil inn.
Tida raser avgårde. Det var vel en film en gang med tittelen "Stopp verden, jeg vil av".
Jeg vil ikke av, akkurat, for verden er et spennende sted å være. men tida går så altfor fort.
Denne helga har vært til overmål innholdsrik.
Først fredag med uteihagenmiddag hos koselig vennepar sammen med venninne på besøk.
En utrolig vakker hage med utsikt over indre havn i kveldssol. Uforglemmelig.
Etterpå kaffe og sjokolade og masse bilder fra Svalbard foran peisen inne i det trivelige, gamle huset deres.
Lørdag var det jubileum og feiring av lillesøster som ingen ende ville ta, med mat og kaker, gaver og taler. Trivelig og koselig, men halv tolv fant Tante ut at det var nok, og hun ble kjørt trygt hjem.  Det var egentlig greit, for søndag var det Internasjonal Dansegruppe som "krevde" mitt nærvær. Og det innfridde jeg med stor glede og entusiasme.
Det var sommeravslutning med barn og menn for de som hadde sånt. Det ble atter spist og danset og skravlet og kost i øst og vest.
Så når jeg tar et tilbakeblikk på helga og uka før den, så skjønner jeg at tida raser avgårde.
Jeg deltar i alt som gleder meg, etter doktors ordre. Gledelig stress er sunt for kropp og sjel og gir påfyll, slik at jeg kan ta fatt på en ny uke med nye, gledelige opplevelser.

Sommeravslutning

Idag våknet Kjerringa opp til en liten bit av lykke. Litt tiloversblitt smörgåstårta til kaffen er aldri feil.
Dagenderpåsmörgåstårta er. om mulig, enda bedre enn på selve dagen. Alle de deilig smakene har trukket seg skikkelig inn i brødet, og laksen, eggene og rekene har dannet  den skjønneste harmoni.
MMMM himmelsk.
Joda, man kan si at jeg er dyktig når jeg er på mitt beste. Når jeg derimot er på mitt verste, er jeg om mulig enda bedre !
Bursdagen i går var flott og innholdsrik, med leker, taler, sanger, god prat og masse god mat. En ren symfoni av mennesker og mat fra opptil flere land.
Alle gjestene hadde med en matrett, og det var utrolig vellykket. Flere burde gjøre det på den måten istedenfor det tradisjonelle koldtbordet.
Og i ettermiddag er det en ny tilstelning. Da er det Internasjonal Dansegruppe som har bedt sammen til sommeravslutning. Også her skal vi gjestene ha med oss en matrett.
Jeg har endelig bestemt meg, jeg steker vafler og lager rørt jordbær- og blåbærsyltetøy til.

Det er noe med hjertene ....................

Smörgåstårta

Kjerringa våknet opp til en dag, som hun visste ville bli begivenhetsrik.
Alt var planlagt og tajma.
Først komme seg i water (morrarutinene), så ut og handle ingredienser til ei skikkelig smörgåstårta til festen i kveld.
Kjolen med underkjole hang pent på stolen.
Altså stålkontroll.
Det er deilig å ha.
Nå ser det også ut som om samfunnet Norge har fått tilbake kontrollen på de siste løpske vekterne. Streiken er endelig avblåst for i år.
Bare det kunne jo være grunn nok for en fest. Men nå er det altså min lillesøster som skal feires. Tenk at hun er blitt XX år ! Jeg er 6 år eldre enn henne, så jeg husker veldig godt da mamma kom hjem fra sykehuset med den lille rynkete knøtta som den yngste av oss jentene.
Den våren hadde jeg fått ei nydelig amerikadukke av en kjær onkel som kom hjem fra "sjøen", så når mamma stelte lillesøster, så vasket jeg Mariann, som dukken min het. Helt til Marianns føtter og armer nesten oppløste seg. De var nemlig laget av et gummistoff, som tydeligvis ikke tålte all denne omsorgen. Kroppen var av tøy, så det skjønte selv lille jeg at den ikke kunne vaskes. Hun hadde soveøyne og en stemmeboks inni magen som sa maaaaaammaaaa når jeg la henne ned.
Jeg har henne fremdeles. Hun sitter på stas øverst på bokhylla.
Fordi hun har vært utsatt for mye kjærlig behandling, har hun vært  to ganger  til full makeover. Men hun er nå min kjære Mariann fremdeles, selv om ikke øynene sover, stemmen er borte og både hår, armer og føtter er byttet.

Men idag skal vi altså feire søstra mi etter alle kunstens regler.

Uvitenhet og fordommer

Ting sitter i  ei stund hos Kjerringa. Selv om hun vil hoppe over og glemme.
Selv om hun mange ganger skulle ønske at hun ikke brydde seg om eller hadde meninger om noe som helst.
Hun ønsker sterkt at hun klarte å slippe empatien og sparke medfølelsen og forståelsen i ræva og leve i fred og harmoni med alle, fra ytterste brune høyre til rødeste venstre, rent politisk.
Men jeg har en egen evne til å havne opp i de mest surrealistiske diskusjoner, der jeg tenker om vi virkelig lever på samme planet.
Der jeg lurer sterkt på hvordan min diskusjonspartner er møblert mellom ørene.
Når folk i fullt alvor begynner å snakke om at snart er det bare muslimer i Norge og vi blir nødt til å leve etter Sharialover, da ramler jeg ut. Jeg føler at jeg vokser inni meg og omtrent freser som en villkatt over så mye uvitenhet hos folk, som jeg ser på som middels godt utrustet, både dannelsesmessig og utdannelsesmessig.
Jeg vet i alle fall en ting.
Jeg kunne aldri vært politiker.
Jeg har altfor mange fordommer mot dumme folk !

Skrivesperre

Kjerringa undrer seg over mye.
Idag satt hun og tygde brødskiva med laks og dill, skyllet den ned med sterk kaffe og tenkte på at dette vet snart folk fra hele verden om.
Ikke bare de flerkulturelle damene i Horten som leser dette, men fremmede folk fra USA, Russland, Singapore, England, Tyskland....i alle tenkelige kroker og avkroker vet de om hennes morrarutiner, om den stripete fuglemorderen, om tomatplantene, om hennes gjøren og laden.
Jeg ser det på lesestatistikken og publikumsfordelinga.
Og det er moro !
Tenk at mitt lille liv kan ha interesse for andre enn meg selv, og knapt nok det ? Merkelig.
Da jeg leste om en av mine FB venninners meritter i litteraturens verden, ble jeg litt skremt.
Der snakker vi om opplagstall på gjennomsnittlig 50 tusen pr. bok, og 12 bøker.  Flinke jenta.
Og så sitter jeg her hver morgen og taster ned ubetydeligheter som leses av gjennomsnittlig 50 stk pr. dag !
Man kan jo få - og får - skrivesperre av mindre.
Men jeg vil jo ikke skuffe mine trofaste lesere, så jeg skriver trøstig videre.
Kanskje noen til og med synes det er moro å lese om et lite hverdagsliv ?

Nesten.....

Kjerringa har vært raskt ute tidligere og avblåst den pågående streiken, så det skal hun avholde seg fra..
Men det aller siste er i alle fall at det er bare vekterne som fremdeles er i streik. Stat og kommune er på plass, og godt fornøyde med utfallet av streiken.
Barna er vel tilbake på skolen snart, etter vasking rundt om på skoler og barnehager.
Tilværelsen faller atter på plass for folk flest, og godt er det.
Hva streiken har kostet Norge er det ingen som nevner. Det kan vel være snakk om skikkelig drifting av etpar storsykehus i x antall år, eller kanskje et nytt operabygg ? Hva vet vel ei gammel enøyd kjerring om sånt.
Det jeg vet er at i dag skal Flerkulturell Kvinnegruppe ha møte på Sanitetshuset.

Det blir sommeravslutning med masse mat og prat og kos. Håper at så mange som mulig kommer.
Dere er så  hjertelig velkomne, som alltid !

Neida, den er ikke over

Kjerringa våknet til en vakker, passe varm dag. Og til nyheter om at streiken skulle trappes opp og annen elendighet.
Bl.a. at en av våre byfedre, Leif Preus, ble meget stemoderlig behandlet av Preus Fotomuseums ledelse ved Startjubileet. Dette fordi han ville selge sine små, selvlagede og frankerte papirfly i museets lokaler. Forøvrig et museum som han selv er grunnlegger av. Utakk er, og har alltid vært, verdens lønn.
Hvorfor i all verden går han ikke bare over gata og tømmer sin koffert på Lokalhistorisk Senter ?
Der tenker jeg at flyene hans får vinger til å fly avgårde med.
Bare en flyvetanke !
Dårlig gjort, Fotomuseumet  !
Det var trist å lese hans innlegg i dagens Gjenganger, veldig trist.
Der har den eldre mannen sittet og brettet sine papirfly og gledet seg som en guttunge til å dele dem med venner og bekjente og ukjente.
Og så får han bare kjeft. Uhørt ! Noen burde si unnskyld her !
Jeg ser at det ble litt mange utropstegn, men jeg blir så f........ når jeg hører om maktmennesker som bruker makten sin i helt gale situasjoner.
Ellers er alt ved det vanlige i den mest spøkefulle og urolige norrøne gudens gate.

Og dagan går nu.....

Kjerringa våknet opp til en fin dag. Øyet var ikke vondt lenger.
Livet hennes var atter i water.
Katta kom inn og åt.....og ville ut igjen. Mye spennende for en pelskledd jeger der ute !
Nyhetene bragte ingen forandringer i streikesituasjonen, snarere tvert imot. Opptrapping på alle fronter.
Mer er det egentlig ikke å si om den saken.
En virkelig kuriositet er at giganttobakksfirmaet Philip Morris har saksøkt Norge fordi vi har laget en lov som forbyr utstilling av tobakksprodukter.

20 andre land er saksøkt. Vi er i godt selskap.
De fleste sine rettssaker er avgjort, med tap for PM. Så heia Norge!
Etter at de har drept eller invalidisert millioner av mennesker med sine produkter, så har de mage til å gjøre noe sånt !
Det er til å få fnatt av.
Jeg håper at mange flere demonstrerer mot dem ved å kaste dritten og slutte og røyke.
Når jeg klarte det uten "støttehjul" av noe slag, så klarer alle det. Og det er en forbannet myte at man blir feit av å slutte å røyke.
Jeg vet mange feite som røyker som skorsteiner og ikke går ned et gram.
Man kan dessuten slanke seg dersom man ikke røyker også. Bombe !!!
Har vi ikke snart støttet milliardforetakene nok, med livet som innsats ?
Det er utallige andre gode formål som er mer verd å legge pengene i, spør du meg......
Men det er det ingen som gjør.

Vondt :-((

Kjerringa våknet med vondt øye. Skal bare kose meg med lydbok idag.

Endelig !

Kjerringa våknet til sol og gode nyheter: STREIKEN ER OVER !
Endelig kan vi puste lettet ut. Alt kommer i vanlig gjenge igjen. Vi slipper å bekymre oss for overfylte søppeldunker, bensinmangel, barn som må plasseres, overfylte flyplasser med frustrerte passasjerer som skulle vært overalt i verden, helst igår.
Ja, nå er alt bare glede og gammen i overflodslandet.
Mange synes vi burde vise magamål i disse urolige dagene ellers i Europa, men vi gjør som vanlig akkurat det som passer oss, uten å tenke på hva som passer seg.
Selvfølgelig ser jeg skjevhetene mellom fattig og rik i samfunnet, men sånt fikses ikke med en ukes streik.
Dette er grunnleggende premisser som ble lagt for hundrevis av år siden.
Noen vil alltid være ufyselig og ustyrtelig rike og mektige, mens andre knapt har til salt i sårene.
Vi pensjonister kan verken streike eller protestere. Vi er sjeleglade for at vi får pensjonen hver måned og innretter livene våre etter hvor mye eller lite vi får.
Og vi klarer oss, selv om vi har samme boutgifter som folk med fem ganger og -vel så det- så mye i pengepungen som oss.
Å sette næring etter tæring, heter det visst.
Jeg skal absolutt ikke klage.
Jeg har godt tak over hodet, mer mat enn jeg burde ha, klær så det tyter ut av skapene, møbler til å fylle flere loppemarked, bil utenfor døra og attpåtil nok til å fø på et stripete katteskinn.
Jeg skal ikke streike, og jeg skal aldri klage.

Sortering

Kjerringa våknet opp til en gråkald dag. 1. juni og så kaldt og ufyselig med regn i luften. Stakkars inneplantene som var sendt på ferie på verandaen  De må nå bæres sjokkskadet inn igjen, en etter en.
Det var kort ferie, det !
Ellers er det streiken som preger nyhetsbildet.
Heldigvis ble søpla tømt denne uka, men etter tonene i meklingen å dømme, må vi visst belage oss på både det ene og det andre.
Det som bekymrer meg sånn umiddelbart, er dersom søpla ikke blir hentet.
Da kan det bli tilstander som er uønsket for oss alle.
For min egen del må jeg bli flinkere til å sortere. Mye av bioavfallet havner i restavfallet, av gammel vane og sløvhet. Det må det bli slutt på her i huset.
Jeg orker ikke tanken på å ha feite rotter luskende rundt hushjørnene.

Katta er en dyktig jeger, men jeg tror hun kvier seg for å gå løs på de største beistene.
Og jeg tviler sterkt på at det blir sånn idyll som i denne videoen !