Endelig !

Kjerringa våknet til sol og gode nyheter: STREIKEN ER OVER !
Endelig kan vi puste lettet ut. Alt kommer i vanlig gjenge igjen. Vi slipper å bekymre oss for overfylte søppeldunker, bensinmangel, barn som må plasseres, overfylte flyplasser med frustrerte passasjerer som skulle vært overalt i verden, helst igår.
Ja, nå er alt bare glede og gammen i overflodslandet.
Mange synes vi burde vise magamål i disse urolige dagene ellers i Europa, men vi gjør som vanlig akkurat det som passer oss, uten å tenke på hva som passer seg.
Selvfølgelig ser jeg skjevhetene mellom fattig og rik i samfunnet, men sånt fikses ikke med en ukes streik.
Dette er grunnleggende premisser som ble lagt for hundrevis av år siden.
Noen vil alltid være ufyselig og ustyrtelig rike og mektige, mens andre knapt har til salt i sårene.
Vi pensjonister kan verken streike eller protestere. Vi er sjeleglade for at vi får pensjonen hver måned og innretter livene våre etter hvor mye eller lite vi får.
Og vi klarer oss, selv om vi har samme boutgifter som folk med fem ganger og -vel så det- så mye i pengepungen som oss.
Å sette næring etter tæring, heter det visst.
Jeg skal absolutt ikke klage.
Jeg har godt tak over hodet, mer mat enn jeg burde ha, klær så det tyter ut av skapene, møbler til å fylle flere loppemarked, bil utenfor døra og attpåtil nok til å fø på et stripete katteskinn.
Jeg skal ikke streike, og jeg skal aldri klage.