Blogging

Kjerringa fikk en vekker igår. Det har hun forresten fått før, men valgt å overse.
Det er at hun ikke alltid er så blid og fornøyd når hun bekymrer seg.
Men hva skal hun gjøre når hun synes at det er mye galt i samfunnet ? Bare holde kjeft og legge ut bilder av solnedganger og blomster ?
Det også, kanskje. Det er absolutt ikke feil å være små solstråler som synes alt er vel og bra.
Men Arnulf Øverland sa : -  Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv - i diktet -Du må ikke sove - fra Rød Front 1937.
Grusomt, men han hadde rett. Heldigvis er det ikke sånne tilstander her hos oss, idag, men vi trenger ikke å reise langt for å se det.
Og bryr vi oss ?
Knapt !

Så jeg blogger ikke fordi jeg er gjennomgående misfornøyd med livet mitt. Tvertimot, jeg er som regel veldig fornøyd med livet og dagene mine. Jeg teller mine velsignelser og føler at livet har fart godt med meg. Men jeg hater urettferdighet og urett som rammer andre. Og da blir jeg så provosert at det blir blogg av det.
Jeg skriver ikke for å belære eller ødelegge noen sin sjelefred, men for å få flere til å tenke litt lenger enn til sin egen nesetipp, eller kanskje se at det skjer urett rundt oss.
Vi mennesker er ulike, men alle har vi kanskje våre kjepphester ?Mine er mange og forskjellige, fordi jeg er genuint interessert i mennesker og nysgjerrig på verden rundt oss.
Jeg vil med dette beklage hvis noen føler seg støtt eller rammet av noe jeg skriver, men jeg kan forsikre om at det ikke er tilsiktet.
Jeg bare må få ut litt av alt som skriker mot meg.