Alt var planlagt og tajma.
Først komme seg i water (morrarutinene), så ut og handle ingredienser til ei skikkelig smörgåstårta til festen i kveld.
Kjolen med underkjole hang pent på stolen.
Altså stålkontroll.
Det er deilig å ha.
Nå ser det også ut som om samfunnet Norge har fått tilbake kontrollen på de siste løpske vekterne. Streiken er endelig avblåst for i år.
Bare det kunne jo være grunn nok for en fest. Men nå er det altså min lillesøster som skal feires. Tenk at hun er blitt XX år ! Jeg er 6 år eldre enn henne, så jeg husker veldig godt da mamma kom hjem fra sykehuset med den lille rynkete knøtta som den yngste av oss jentene.
Den våren hadde jeg fått ei nydelig amerikadukke av en kjær onkel som kom hjem fra "sjøen", så når mamma stelte lillesøster, så vasket jeg Mariann, som dukken min het. Helt til Marianns føtter og armer nesten oppløste seg. De var nemlig laget av et gummistoff, som tydeligvis ikke tålte all denne omsorgen. Kroppen var av tøy, så det skjønte selv lille jeg at den ikke kunne vaskes. Hun hadde soveøyne og en stemmeboks inni magen som sa maaaaaammaaaa når jeg la henne ned.
Jeg har henne fremdeles. Hun sitter på stas øverst på bokhylla.
Fordi hun har vært utsatt for mye kjærlig behandling, har hun vært to ganger til full makeover. Men hun er nå min kjære Mariann fremdeles, selv om ikke øynene sover, stemmen er borte og både hår, armer og føtter er byttet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar