Superbloggerne

Kjerringa lurer noen ganger på hvorfor hun gidder denne blogginga om ingenting.
Idag fikk hun skikkelig nedtur da  hun satt og betraktet to matbloggere som var på besøk i God Morgen Norge.
De stiller med speilreflexkamera, oppskrifter og resultater av herligheten som kan gjøre en grønn av misunnelse.
Kjerringa bare bråker ivei om alt og alle uten sideblikk til lay out og inntjening og han der oppe vet hva.
Ikke engang hennes egen familie gidder å låne tid til å lese gjennom makkverkene hennes.
Så hva er det som driver meg ?
Tja, jeg føler kanskje, med urette (?) at jeg legger stemme til noen ar irritasjonene i hverdagen. Saker som kanskje mange undrer seg over,  politikernes prioiteringer, vanlige folks fremferd, smått og stort, også sånt som både er flott og riktig.
Men når jeg ser besøkstallene, ca 40 pr dag, tenker jeg at dette er jo som å rope inn i et uendelig mørkt, grenseløst rom.
Liksom : Why bother ?.
Hvorfor bry seg, om fem minutter er det jo glemt likevel ?
Bare en liten ting tilslutt.
Når jeg ser Bjørn Holmers bilder fra gamle Horten, sammenlignet med et bilde fra dagens utseende av de forskjellige gater, så slår det meg at jammen har det vært vakkert i denne byen og jammen har utbyggerne vært utrolig dårlige til å tilpasse sine fæle brunoster inn i eksisterende bebyggelse. Det virker som om både politikerne, som tillater, og utbyggerne, som utfører, hater Horten og gjør hva de kan for å  rasere den.
Man kan lure.............

Yrkesforbud.......... ?

Det er søndagsmorgen, og jeg har akkurat avnytt to speilegg, stekt på begge sider og drysset med gressløk av egen produksjon og snart ei bøtte kaffe med melk. Jeg koooser meg.
Katta har vært inne og spist, men ble gørrsur da hun ikke fikk kvesse klørne sine på stolen og ville ut. Så nå er hun ute i finværet.
Mye rart skjer i denne lille byen vår, også utenfor politikken.
Her om dagen var det et stort, tosiders oppslag i Gjengangeren om alle de ledige lokalene i Storgata og nærmeste omegn. Og hvor vanskelig det var å få folk til å etablere seg her.
En utleier sa at man måtte ha is i magen og vente på den rette leier/geskjeft.
Jeg tipset en god venn av meg om saken. Han tente på ideen om å flytte firmaet sitt til Horten og ringte straks en av utleierne om et passende lokale.
De avtalte at han skulle komme og besiktige lokalet igår.
Rett før avtalt visningstid, ringte utleier tilbake og  at han hadde snakket med en i samme bransje med etablert firma her i byen, og siden vedkommende ikke ville ha konkurranse i bransjen, frarådet han utleier å leie ut til min venn..
Hva er dette ??
Det snilleste man kan kalle sånt, er kameraderi, det verste står i overskriften.
Det må sies at min venn er utrolig dyktig innen faget og har fine tanker om samarbeid og kanskje felles innstilling til yrket.
Han er innovativ og ser lenger enn til sin egen nesetipp.
Denne bedriften er av en sånn art at den kan generere flere arbeidsplasser på kort sikt.
Og Horten trenger mere skattepenger og flere skatteytere.
Så dette synes jeg er både synd og skam.
Men noe som er bra oppi denne suppedasen, er at min venn nå har fått blod på tann. Så nå kommer han helt helt sikkert til å etablere seg i Horten.
Jeg gleder meg.............

.

En flott dag å gå i bursdagsselskap

Idag skulle ikke Kjerringa bry seg, verken om dette eller hint. Hun hadde bestemt seg for å la humla suse sin egen kos og bare være til.
Hun skulle glede seg til bursdagsselskapet kl 2 og lytte på lydboka hun holder på med. Se litt på repriser på NRK1 og sånt.
En dag uten irritasjoner over noe som helst.
Virkelig nyte at øyet er bra og lar henne gjøre hva hun vil. Kanskje hoppe i fallskjerm......? Just kidding.
Men så baller det på seg.
Kjempeflott med ny matforretning i Horten sentrum.
Prix skal åpne en avdeling i det gamle posthuset. Det er gladnyhet for mange som bor i sentrum og er dårlig til beins, slik at de ikke kommer seg ned på Linden til butikken der eler ut i Fyllinga.
Forresten merkelige steder å legge matbutikkene, så langt unna byen som mulig. Det er jo så man kan lure på om det oppbevares og selges forurensede saker der ?
Så det ble en liten irritasjon midt på en ellers vakker og vårlig lørdag

Tilbake til fremtiden ?

Cupcakes med rosa glasur, strutteskjørt, Elvis på anlegget, amerikanske biler som atter glir rundt i gatene  dårelokker, Brylkrem i håret...
Trenger jeg å si mer ?
Vi holder stø kurs mot fortida, nærmere bestemt en kustomisert utgave av de glade (?) femtiårene, kjøpt og betalt med 2000 tallsvaluta.
Dette er ikke bare et såkalt haryfenomen fra de dype østfoldske skogetr, og spesielt i Halden, men det vises
cupcakepynting i beste sendetid på morrakvisten uten den ringeste ironiske undertone.
Kjerringa har alltid likt roser og rosa og har skjelt litt til 30 tallet, og ofte blitt omtalt som litt Harry. Uten at det har anrørt henne midt i ryggen.
Men å se at alle de hippe og trendy marsjerer i takt etter, er en smule selsomt.
eg kosermeg. Jeg ruller meg inn i mine rosa pledd og pynter med rosa og forskjelligfargede lyslenker midt på sommeren og kler meg i rosa og....
Livet er fantastisk når man tar på seg de rosa brillene.
Innerst inne er vel alle på jakt etter trygghet og forutsigbarhet, og siden 50 tallet er såpass langt unna, så tror mange at det måtte vel være selve trygghetens tiår.
Sannheten er litt annerledes. Dette var det tiåret der kvinnene måtte gå tilbake til kjøkkenbenken etter krigen. De var alltid hjemme når ungene kom hjem, hvis de ikke satt hos en venninne og slurpet i seg gud-vet-hva i ren kjedsomhet. Jentenes drøm skulle være å finne seg en mann og føde barn, og det gjorde de. Skole og videreutdanning var for gutter og for de spesielle jentene som likevel var så stygge at de ikke fikk noen mann. De måtte jo ha noe å leve av, de også, sa folk. Det var stor fattigdom. Man hadde som regel en eller to hverdagskjoler, olabukser for jenter kom ike før på slutten av 50 tallet, og en finkjole. Man sydde klærne selv, man lakket skoene sine når de ble for avskrapet og stygge. Med en lakk som flaknet av etter etpar dansekvelder.
Men å kreere 50 tallet med dagens økonomiske rammer er jo noe helt annet.
Jeg synes det er både morsomt og søtt. En flukt fra dagens harde virkelighet, der man kan lage sin egen virkelighet og leve i den istedenfor. Interessant.
50 tallet med alle detsa ikoner er blitt et 2000 talls rollespill.
Men jeg ser også  snubletrådene..
Vi som har levd gjennom etterkrigstiden med sine mangler og redsler, vil ikke ha det tilbake, men vi er gjerne med på leken.............
og nyter synet mens vi spiller Elvis, Cliff, og alle de andre på full guffe.

Jeg anklager !!

Katta har forlatt kjerringa.
Trist, men sant, og Kjerringa forstår henne veldig godt. Det er det aller verste.
Katta skraper på vinduet hver morgen, hun eter maten sin, men så er det slutt. Katta er bare i transit. Hun skal ha seg frabedt å bo på en byggeplass uten muligheter til en skikkelig kattevask. Hun vil opp til Leieboeren og ligge i fred for bråk og støv og folk ut og inn.
Kjerringa skulle nesten ønske at hun kunne følge Kattas eksempel.
Men i motsetning til Katta så vet Kjerringa at denne styrete tilværelsen er en overgang til noe bedre.
Men konsekvenstenking er ikke Kattas sterkeste side, så hun får nå bare styre med  sitt.
Jeg tenker av og til at Katta kunne sittet i Horten Kommunestyre, i en fremskutt posisjon.
Hun er helt ansvarsløs og har absolutt ingen tanker eller begreper om konsekvensene av sine handlinger. Et perfekt bystyremedlem.
Min irritasjon går idag som alle dager til forvaltningen av Horten by.
Igjen tillater jeg meg å spørre; Lærte ikke politikerne noe av rivingen og utbyggingen på 70 tallet ?
Byen er iferd med å bli helt pregløs og oppfyllt av monsterbygg som ingen, bortsett fra utbyggerne, skjønner vitsen med.
En gang på 90 tallet ble Førde kåret til Norges styggeste by.
 Min hjertens mening er at Horten har lagt inn en sterk søknad på å gjøre Førde den tvilsomme rangen stridig.
La oss protestere, la oss gå i tog og demonstrere mot denne fremferden før det er for sent.
Det er vår by, vi må få lov til å være med og bestemme hvordan den skal se ut.
Stopp disse utbygningskåte "byfornyerne", som er iferd med å rasere nabolaget til bl.a. Skippergata og miljøet der.
Ikke mye kjærlighet til sin egen hjemby å spore der..
Så kom igjen folkens, sammen er vi sterke.
Ikke len dere tilbake i gostolen og la dem styre. Det er det de vil og fortsetter å gjøre dersom vi ikke reagerer og protesterer.........
Vel er vi  en fattig kommune i kroner og øre, men vi har  mistet nok nå av vår kjære lille, rare by !!

Banning og annen elendighet

Kjerringa har vært ute og reist, i allefall i 5 timer. En Oslotur som forandret livet fra knapt levelig til toppers.Da hun var på nevnte tur gjenomgikk hun etinngrep som gjorde at hun kom med banneord av smerte. Legedamen var like blid.. Hun skjønte nok at det var påkrevet med litt ekstra styrke der og da.
Nå er det vel heller sjelden at ei kjerring på min alder banner, men jeg holder meg til Arthur Arntzens ord: - Nordlænningan har et blomstranes språk - Jeg har bodd så lenge blant dannende folk fra møblerte hjem at jeg burde ha luket vekk sånne unødvendige "blomster", men ved stor smerte eller forundring eller sågar glede, popper de opp, blomstene.
I dagens Go Morgen Norge fikk jeg sågar støtte av en språkforsker  som sa at det var sunt for ungene å banne. Det du !! Mens det satt en masete dame som hele tiden påpekte at hun hadde jobbet med barn i så så mange år, og at banning var et tegn på dårlig ordforråd.
Nå kan det jo diskuteres i det vide og det brede, men jeg husker i alle fall en mann i min barndom, om hvem det ble sagt at han kunne banne i en time i strekk uten å gjenta seg selv en eneste gang.
Jeg synes det viser både kreativitet og handlekraft.
Det er bedre med den bikkja som skjeller enn den som biter, sier nå jeg. 
Denne mannen var også kjent for å være  snill som dagen var lang.
Men vi ungene så med ærefrykt på han. Kanskje satte han igang med de lange bannskapstiradene sine ?
Dessverre fikk jeg aldri oppleve de lengste, men at mannen hadde et blomstrende språk er hevet over enhver tvil.
Så jeg kommer nok aldri til å bli helt "stueren" når det gjelder banning, heller..........................

Riving.....igjen

Morgenen til Kjerringa forløp som vanlig. Katta inn, ete, opp til Leiboeren.
For Kjerringa sin del, fjelging, mat og kaffe. Alt som vanlig.
Gjengangeren viser at det er som vanlig i Horten også.
Et av de vakreste, gamle husene i Horten sentrum skal selges for å tillates revet.
Det burde vært fredet og pusset opp til sin fordums prakt.
Nok en vakker tann i byens tanngard skal røskes ut og sannsynligvis erstattes av svindyre, moderne boliger for pengesterke mennesker.
Kjøper vil ikke ut med hva han skal med tomta, og det blir godtatt av politikerne i Horten ??
Det ser sånn ut., selv om de for syns skyld står fram i avisen og beklager og synes det er både synd og skam. Ja, skamme dere burde dere dersom dere tillater at det såkalte Lacehuset blir revet.
Blir det revet, burde noen få svi.
Kanskje vi skulle velge inn de partiene som stemmer mot riving ?
Alle som har levd i Horten i mellom 30 og 40 år husker med gru at det vakre kvartalet, der Sjøsiden nå ligger, ble revet og bare lå der som en skjenselens plett.
Som et manglende monument over udugelige politikere i Horten.
Nå har dere sjansen til å rette  opp den fadesen.
Selg gjerne, men nekt riving.
Og please, please, ikke la det ende som Dolbyhuset ned mot parken.
Som lå der og lå der, til det kom politikere som tillot bygging av boliger på tomta.
Det som var et vakkert, gammelt hus med tilhørende uthus, forfalt så til de grader at det er omtrent bare skallet igjen som skal restaureres. Altså ble det nesten revet.
Utbygger hadde tålmodighet - og penger - til å vente.

En helt vanlig dag

Kjerringa slo på TVen da hun sto opp. Katteskinnet hang ikke på vinduet, så Kjerringa satte på kaffevannet og gikk i dusjen. Da hun kom inn i stua igjen, var Katta klistret til vinduet, som vanlig- og ble sluppet inn til matfatet.
 Men, skrekk og gru, TVen ? Der var det bare stjerner og melding om ingen signal.
Kjerringa fikk nesten åndenød. Hva skjer.?
Hun sleit ut alle ledningene, kortet, alt som hadde forbindelse med alt. Ventet, og plugget de inn igjen. For det er stort sett alt hun har lært seg av avansert teknikk. Men samme bedrøvelige melding kom opp;  Ingen signaler.....
Har jeg ikke betalt regninga? Joda jeg holdt jo nesten på å betale den dobbelt her om dagen.
Jeg grov fram gjenparten og kastet meg over telefonen.
Slo nummeret til RiksTV, trykket meg fram til et menneske og fremla min bekymring.....
Neida, alt var helt iorden, men de drev med oppdatering av TV Norge, så jeg ville ikke ha signaler for etter kl 12 idag.
Og det var det.
Unødvendige bekymringer som foreksempel ødelagt TV, ikke betalt regning o.l. var altså helt unødvendig på morrakvisten.
Noe som jeg selv pleier å slenge ut av meg til bekymrede medmennesker rant meg i hu:  - Bare 0.1 % av alle bekumringene våre blir det noe av, så vi bekymrer oss unødvendig i 99,9 % av tilfellene -
Så jeg koste meg med kaffen og lavkarbobrødet med røkt laks.
Nå kan bare dagen komme !

Dagen derpå

Katta har lurt seg til å være inne hos Leieboeren nesten hele natta. Han fortalte at hun begynte å mjaue for å komme ut i sekstida. Hun ble sluppet ut, men da Kjerringa sto opp i nitida, hang hun som festet med borrelås på stuevinduet, hylende og krafsende, og ble sluppet inn.
Og glupsk kastet hun seg over matfatet.
Kjerringa må huske å kjøpe ormemiddel,. for så mye eting og fremdeles så slank er ikke normalt..Hun sover jo nesten hele døgnet.
Nesten så man ønsker seg et lignende stoffskifte..
Rørleggeren var innom idag og kom med en kjempelur ide til videre fremdrift med snekringen.
Et unikum, den mannen.
Jeg sitter og tenker på at jeg ikke fikk is igår. Jeg lå med vondt øye i går kveld og ønsket meg så veldig en softis, men så sovnet jeg fra alt og våknet frisk og rask uten det minste vondt noen plasser i morges.
Gårdagen var et flott minne, i alle fall halve dagen var flott.
En tur i kirka "mi", et flott. langt tog med glade barn og vaiende flagg og utallige hurraer. En kopp kaffe med cupcake til. Og så hjem og tilkøys.
En fin 17. mai.
Både Katta og resten av husstanden er glad for at det er den 18. mai idag og sender en tanke til alle som har kuppelhue og eksamen idag.
Verst for de med begge deler..........

17. mai

Katta kom inn, uten synlige men etter feiringa i natt. Hørte deg nok, pelsdott. Men det må vel være lov å være litt høyrøstet en sånn natt !
Kjerringa bare plugger inn ei lydbok før ho legger seg på lading, så er hun tapt for denne verden.
Jeg tror nesten festen måtte ha foregått inne på soverommet for at jeg skulle ha reagert.
Men nå er det nok en 17. mai, med syriner og nyutsprunget løv og fruktblomster. Dagen er vakker, om enn litt kjølig.
Men festplagget mittt. Lofotbunaden holder i mange kuldegrader og vindrosser.
Først har jeg tenkt meg en liten tur i kirka "mi", så er det å hente tante før de setter opp sperringene ,
Vi skal nemlig tilbringe dagen midt i løypa for togene, sammen med nær og kjær familie.
Da jeg var lita jente, sprang vi ut når vi hørte hornmusikken kl 7 om morran.
Mamma hadde hengt klar stasen til alle, ferdig med nystrøket 17. maisløyfe. Det var nye sko, hvite strømper, nysydd kjole og en utrolig lykkefølelse som fikk forventningene til å stige. Været ?
Tja, noen ganger snødde det til og med, men mest husker jeg alle de solfyllte, vidunderlige 17.mai dagene med blå himmel helt opp til Gud og en evig sol som skinte mildt ned på et lite barnetog der oppe i Lofoten, mellom mektige fjell.
Selv idag, etter mange store sorger og gleder, kan jeg kjenne den samne lille lykkefølelsen langt der inne.
Når jeg pynter meg i bunadstasen, er jeg igjen den lille jenta som skal ut og springe i etter hornmusikken. Kl. 7 i morges sto jeg i verandadøra og fikk  med meg korpsmusikk i Storgata.
Flaggene er kommet ut i sine holdere, blomstene på plass på verandaen, og dagen kan bare rulle frem.
Kanskje blir det en is også ? Hurraaaaaaaaaaaaaaa..

Lørdagstanker

Etter at Kattaer plassert i matfatet, Kjerringa har fjelget seg og kokt kaffe og smurt sine knekkebrød. er det Gjengangerens tur. .
Lørdagsutgaven er alltid spennende. Også idag.
Politikerne kjefter,, Wilfred Solberg er ute og forklarer små forandringer på årets 17. mai. Kjerringa undrer seg over at det ikke er leker for barna i Lystlunden etter barnetoget. Merkelig. Og forklaringa er at syttendemaikomiteen ikke har ordentlige leker iår. Underlig.
Noen sekker, skjeer og poteter er vel tilgjengelig. En bom til å sitte på og noen puter å klaske ned hverandre med også. Hva er det som skjer ? Er det Fattighorten som kjiper inn på det området også ?
Lekene er jo en tradisjon fra 17. mais vugge.
Å få vite det så sent som 14. mai, som attpåtil er en lørdag, virker mistenkelig. Liten tid til å rette opp flausen. For det er det det er. Det kreves jo ingen tekniske innretniger til disse lekene.
En annen interessant ting i dagens  avis er lista over søkere til stillingen som helsesjef. To ville være anonym, to hadde helseadministrativ- og faglig utdannelse og erfaring, men resten hadde ikke mer erfaring eller utdannelse innen helsefag enn Kjerringa. En rektor, en bedriftsleder, en sjef fra Posten, en fra Intrum Justitia, er ikke det er innkrevingsselskap. Kanskje god å ha når det skal kreves god helse og maksimal arbeidsytelse fra de stakkars slavene ute i førstelinjetjenesten ?
Så her gjelder det å ha tunga rett i munnen for de som skal ansette ny helsesjef.
Kanskje, men bare kanskje burde de ansette noen med helsefaglig bakgrunn ............

Pusse lakke pusse lakke..............

Uansett hvor tidlig Kjerringa står opp, så sitter Katta som klistret til vinduet. Koselig morgenhulsen,
Hun forlanger ett beger med kattemat, glefser det i seg og går til utgangsdøra og jamrer for å komme seg opp tll  Leieboeren. Ikke det minste rart.
Her nede er det ikke trivelig å være utover dagen.
Boring saging, farting ut og inn, opp og ned.
Rørleggeren har det så travelt at han ikke engang legger merke til henne.
Det er bra, for da går arbeidet fortere unna.
Jeg pusler med det  jeg kan.
Pusser og lakker det som skal bli servant med tid og stunder. Nå har jeg lakket og pusset ned og lakket. Tilsammen 4 ganger. Fremdeles føles den litt ru under fingrene. Sannsynligvis blomsterstøv.
Jeg skal pusse den ned en gang til og vente med siste lakkstrøket til det verste har lagt seg.
Jeg har også et "gullspeil" som skal bli "sølvspeil"
Det blir bra en gang, tror jeg.
Foreløpig får jeg utføre mine personlige morgenritualer i et stort, ukoselig, uferdig rom og vask etterpå i vaskefat. Akkurat som vi måtte gjøre i min barndom. Da måtte vi til og med gå på do ute i fjøset. Vaskinga var kattevask på kjøkkenet og bading i stamp nede i vaskekjelleren hver lørdag. Men jeg følte meg  verken skitten eller illeluktende.
Det var jo det samme for alle, så vi kjente vel ikke så godt noen  uvanlige odører.
Noen luktet kanskje mer fjøslukt enn andre, men de hadde jo fjøs som de måtte hjelpe til med. Og kanskje hadde de ikke så mye klær å skifte. Jeg kan huske at vi gikk med de samme gensere og kofter hele tida.
Det skulle vært idag.
Ungene skifter klær flere ganger om  dagen og blir badet så de får både eksem og allergi.
Flere og flere blir allergiske mot husdyr og matsorter og guderne vet hva.
Kanskje er vi for rene og renslige ?
Uansett, jeg gleder meg til badet blir ferdig.

Sommerfuglbusk

Været kan vi ikke lenger klage på. Passe varmt, skikkelig grovær- Litt regn nå, så blir det så bra så-
Kjerringa har fått hjelp til å fjerne ei gjenstridig busk av et eller annet slag.
Den har irritert meg fra dag en.
Ikke bare sprer den seg og skygger for hortensia og det som vakrere er, men den legger ut snubletråder rundt seg også.
Sånne tynne greiner som gror ned i bakken og gjør det skummelt å ferdes rundt den for ei enøyd Kjerring.
Nå er den nesten historie, Bare litt gjenstridige, seige røtter som må spas opp.
Og det må de, for styggedommen skal erstattes av en sommerfuglbusk.
En vakker busk med blomster som tiltrekker seg alskens sommerfugler.
Gleder meg.
Ellers spirer og gror det overalt. Roser som jeg trodde var ihjelfrosne, står med nye skudd, klare til en ny sommer med roser i mange farger.
17. mai nærmer seg med stormskritt, så jeg må levere bunadskjorta på vaskeriet idag. Håper det ikke er for seint
Men dagen idag er også viet til innkjøp og planting av Sommerfuglbusk.
Katta er skjønt enig, for hun liker også sommerfugler.............

Etterpå og senere

Kjerringa våknet med et smil om kjeften, såre fornøyd og bortimot lykkelig. Ikke vondt et sted. Katta kom inn og hilste som vanlig med en myk hale rundt kjerringleggene. Kaffen ble god, akkurat passe sterk, knekkebrød med makrelll i tomat og majones er heller ikke feil.
Jeg kjente at arbeidsgleden vendte tilbake. Kreativiteten blomstret.
Idag er det lakkering av servant som står på programmet.- Nå må jeg komme igang.
Men har fått ymt om at to søte nieser kommer innom, så jeg utsetter det heller til senere.
Senere er deilig. Som om man har et hav av tid å øse av.
Og sånn føles det når dagen er god.
Men, og det er alltid et men. Jeg leste Gjengangeren også, og da hender det at jeg ikke blir så glad,.
Idag var det Sjøsidens leder som irriterte meg. Greit nok at de rokerer på butikkene og pynter og styrer. Men jeg savner en matbutikk der. Mega skulle aldri vært nødt til å pakke sammen.
Bra med Clas Olsson og Jernia og blomster, men hvorfor skal man dra kilometervis for å finne en matforretning i denne byen når man er nede i sentrum. Det er helt bakvendt.
Før var matbutikkene lagt der folk bodde. Nå bor jo snart de fleste eldre midt nede i sentrum, og mange er dårlige til beins. Ingen har tenkt på hvordan de skal få handlet inn mat.
Eldre mennesker er jo selvfølgelig like forskjellige som andre mennesker, men en ting er sikkert, de fleste må ha mat hver dag.
Klær og skruer og spiker er noe man ikke kjøper hver dag.
Dessuten er jo halv Sjøsiden utilgjengelig for rullestolbrukere. Også mennesker med rullator har problemer med å komme seg raskt nok av rullebåndene. Dette kan vel ikke være ordentlig gjennomtenkt ?
Nei, la oss få skikkelig tilgjengelighet med heis og matforretning på Sjøsiden. Først da kan Nina Mjelde reklamere med et supert senter for alle.

5. mai !

For en herlig dag, min dag.
Nydelig vær og alt vel på alle måter.
Og da skal man absolutt ikke klage. Så dette er en god dag.
Livet er ikke så verst, egentlig.
Da jeg var lita, pleide mine gjester og jeg å springe rundt Leknes mens kakaoen ble ferdig. Det var akkuratpasse langt. Etterpå gikk vi til et koselig dekket bord med bløtkake, vafler, Fyrstekake eller fyrstikkake, som var den beste kaka eg visste. Resten av familien hadde Tropisk Aroma som sin favoritt.
Gavene kunne være et kronestykke eller en såpe eller ei lita skrivebok eller noe annet som ble mottatt med like stor glede.
Idag skal jeg ikke feire.
Det får vente til det blir litt mer orden i huset.
Men uansett vil jeg klappe meg selv på skuldra og ønske meg en god dag og takke for at jeg har hatt et så godt og variert liv til idag.

1. mai

Kjerringa sto opp i god tid for å få hengt ut flagget kl 8 idag. Katta trodde ikke sine egne gule. Hun slapp å klore på verandadøra før hun ble sluppet inn.
Morgenhilsningen hennes består av et lite mjau og et snurr rundt leggene mine.
Koselig.
Kirsebærtreet står i full blomst, epletreet står med svulmende knopper, pæretreet likeså- Plommetrærne har kommet med noen førsiktige blomster her og der, det er bare så vakkert. Vårsøg synger inni meg for fullt, og ute kvitrer og kurres og skvatres det av alle de bevingede som katta ikke har fått kloa i ennå.
1. maier fra min barndom rinner meg i hu, for å sitere de gode, gamle, penneknekter.
Som regel var det vakkert vær, i alle fall sånn jeg husker det. Vi ungene ble vekket opp av hornmusikken, hoppet i klærne og fulgte med  til flaggheisingene rundt på tettstedet.
For oss var det lille 17. mai. Forskjellen var at vi ikke hadde de helt nye klærne på oss. Mamma sydde dem selv, så de var ikke ferdig før til 17. mai heller. På beina hadde vi som regel støvler, som vanlig og av praktiske grunner. Småskoene var også nye til 17. mai, og de fra ifjor var alltid for små. Men føret, som regel vått og slapsete, var ideelt for gummistøvler.
Senere på dagen var det 1. maitog, og med en pappa og en bestefar med partiboka i orden, fikk vi flaggene med og gikk stolte i tog sammen med de voksne og barna deres, under de røde faner.
Bøndene kjørte som regel ut møkk eller pløyde  den dagen, og "de fine" gjorde noe helt annet. De heiste ikke flagget engang. Jeg husker at de voksne bemerket det, for det var bare "de fine" som hadde flaggstang der, bortsett fra skolene og gamlehjemmet. Noe rådhus eller Folkets Hus hadde vi ikke.
Nå springer jeg ikke lenger rundt med hornmusikken, men jeg heiser flagget, for min sjel og mitt hjerte er rødt som purpur.
Jeg jobbet på Gjengangeren for over førti år siden, dengang den var blå og meget konservativ. 
Dagen før 1. mai ble jeg kalt inn på kontoret  til redaktør Oset av en eller annen grunn. og idet jeg skulle gå, sa han med et smil: - Gå nå ikke først i toget, Ann-Rita  !-
Gratulerer med dagen