Løfterike lørdag

Katta kommer nesten ikke inn om morran før hun vil ut. Så også idag.
Mens Kjerringa utfører sine rutiner i ro og mak og forbereder seg på en ny dag.
I morgen er det palmesøndag med besøk fra Tyskland som skal opp i fjellet og gå på ski med Leieboeren.
Jeg har aldri forstått de menneskene som stresser avgårde for å forfølge de siste snøflekkene, når liene er iferd med å grønnes her i lavlandet.
Man kan sitte i sin hammock på verandaen og spise appelsiner og Kvikklunsj, eller man kan dra ned til stranda og gjøre det samme.
Og da får man jo gått helt nede i vannkanten, lytte til fuglelivet i skogen ovenfor stranda og plukke hvitveis og blåveis og grønne, nyutsprungne kvister til å pynte påskebordet med.

Og så kan man dra hjem og sove i sin egen, deilige seng.
På fjellet er det bare.....fjellet.
Masse folk, trengsel i løypene, kø i solveggene og overfyllte turisthytter.
Og hvor skal man gå på do ?
For ikke å snakke om dusje og fjelge seg ?
Nei, påskefjellet er definitivt ikke noe for meg.
Selvfølgelig er dette helt subjektive observasjoner, sett fra en heimføings ståsted.
Fjellet er sikkert helt supert på denne tida.
Med sol og varme, glade mennesker og pen brunfarge, afterskiparties med slalomstøvlene i taket og tannkronene i tømmerveggene.
God tur alle dere fjellentusiaster.
Vi her nede skal forsøke å overleve nede i vannkanten med kaffe eller sjokolade på termosen, ei god bok på øret, kvikklunsj og appelsiner.
Vi skal kose oss intenst..........og misunne dere brunfarga og plastre gnagsårene og støtte dere til fastlegen med det brukne beinet når dere kommer tilbake.
Vi er her for dere. Vi er deres heiagjeng og beundrere.
Så riktig god tur !

Freddan....

Nydusjet og fornøyd, med ca ei bøtte livgivende kaffe innabords, sitter Kjerringa i godstolen sin og tenker.
Hun tenker tanker som blir til blogg.
Katta er fremdeles ute i vårværet og herjer med fugler og andre kryp. Hun er rå.
Det er fredag idag. Fra gammelt av Frøyas dag.

Frøya var den norrøne kjærlighetsgudinnen, tilsvarende Venus eller Afrodite på sørlige breddegrader.
Jeg ser henne for meg, ferm og høybrystet, med gullokker rundt et blussende ansikt. Selve den nordiske kjærligheten, som tatt ut av det nordiske nattelyset, og hun er kledd i rødt og skjært gult, det må hun være, kanskje noe hvitt, som tåke.
Kanskje en silkeullaktig kjole, som bølger rundt henne når hun skrider over markene, mellom epletrær som nesten blomstrer, over folk og fe og sprer sin kjærlighet og nytt liv rundt seg.
Hun er den personifiserte elskov og lyst.
Det er hun som puster livslyst i oss etter en lang og iskald vinter.
Frøyas dag.
Freddan.

Skal, skal ikke...

Kjerringa er vårmenneske. Ikke bare er hun født en vakker søndag i mai, men våren er hennes tid. Da bobler det av kreativitet.
Og selv om hun hater selve prosessen flytting, så får hun sånn intens ltst til å flytte til noe nytt.
Hver vår.
Kunsten er å sitte helt stille til anfallet går over.
Men akkurat i år er hun kommet dit igjen. Hennes godeste venninne skal kanskje flytte. Kjerringa har fløyet byen rundt på husvisning sammen med henne....og sett så øyet ble stort og vått av ren misunnelse og beundring. Så mye lekkert i kjøkken og så mange finurlige løsninger, og så mye rakkel og skrekkeligheter som er lagt ut til astronomiske priser.
Det er den ene faktoren.
Neste er at jeg har fått tatt takst på eget hus og byttet bank i samme veiva,
Jeg har til og med skaffet meg tilsagn om mellomfinansiering.
Men det aller verste er tross alt at det ganske snart blir lagt ut en  leilighet  for salg i mitt absolutte yndlingsområde.
Så nå gjelder det å være sterk og tenke på den grufulle pakke- kaste- flytteprosessen, som jeg hater mer enn alt annet.
Selv om jeg har flytta minst 25 ganger hittil !
Ja, det er helt sant.
Så jeg teller på knappene....
Dette er som å legge fram godis til en fireåring og forvente at det skal ligge urørt når du kommer tilbake etter å ha vært uoppmerksom i 4 minutter.
Lurer om det finnes avvenningsklinikker for flyttegale ?

Hennamaling

Kjerringa sto opp i fin stil, og Katta sto klar utenfor verandadøra og kom tassende inn med halen til værs. Kjerringa kjente nesten ingen temperaturforskjell mellom ute og inne, så det tegner til å bli nok en flott vårdag. Igår hadde vi over 22 grader på ettermiddagen da vi kjørte nedover til Sandefjord.
Det var deilig å kunne slå på airconditionen i bilen
I Sandefjord ble jeg mottatt som en lenge savnet slektning av min godeste venninnes venninne og hennes døtre.
Et bord med de lekreste retter sto klart, selv om min godeste venninne bare hadde "bestilt" en kopp te.
Og mens de to venninne fikk pratet og kost seg på punjabi, ble jeg hennamalt på hånden av husets ene datter. Ei særdeles oppegående og sosial frøken på 15 år. Vi skravlet sammen på norsk mens hun malte de sirligste blomster og krumelurer-

Jeg syntes det var nydelig, som sepiafarget  blonder. Kanskje kommer hun på festivalen vår, "Verden i Horten" lørdag 16. juni, slik at flere kan bli håndfin.
Jeg håper dette varer lenge.

Ta en banan !!

Kjerringa sto opp, som vanlig og gjorde alle de vanlige tingene. Katta kom inn, som vanlig, og gjorde også det som var forventet av henne, det lille kreket.
Hun er forresten mistenkelig lite sulten om morran.......hmm kan det ha blitt mindre fuglekvitter rundt husveggene ? Ikke umulig.
Er jeg min katts vokter ? Nix !
Det nærmer seg påsken med stormskritt, og jeg fant nettopp ut hvilken frukt jeg skulle ha med meg ut i solveggen og på tur.
Ikke appelsiner, men bananer.

Den er proppfull av alt et menneske behøver, akkurat som det sies om Biltemas nye katalog i annonsen.
Banan fremmer visst både det ene og det andre, alt fra godt humør til fjerning av vorter ! Helt utrolig.
Jeg tror man kan leve på bare bananer og bli kvitt alle de overflødige kiloene og det høye blodtrykket og PMS, for de som plages av sånt, morgenkvalme, fyllesyke- Man kan visst bli et helt nytt menneske bare ved å spise mer bananer.
Depresjoner og dårlig humør forsvinner som dugg for solen også.
Så det er bare å pakke i seg bananer.
Kanskje skolesituasjonen i Horten kan bedre seg dersom kommunestyret med Ordføreren i spissen spiste mer bananer ?
Det er en stor skam at vi fremdeles ligger som tredje sist på lista over hvor mye kommunene bruker på skolen.
Hvordan kan de tro at folk vil flytte til en sånn kommune og utsette sine barn for noe sånt ?
Det hjelper ikke å bygge millionboliger og tro at det er nok til å lokke folk til kommunen.
Det er visst mange her som ikke har lest leksa si og oppdaget at barna er et samfunns fremtid og at det er viktig at de får en skikkelig skolegang og oppfølging......og bananer.

Mandagmorrablues.....not !

Kjerringa synes det er helt herlig å stå opp til sol hver eneste morgen.
Hun er like spent hver dag når hun gløtter på persiennen på soverommet, om det mot formodning skulle være ramlet ned noe ekkelt, hvitt iløpet av natta...og blir like glad når det tvertimot bare er blitt grønnere ute. Scillaene, disse blå, små og søte som sprer seg utover plenen, blir bare fler og fler. Tulipanene strekker seg, kaprifolen står med små museører og hortensiaene, rosene og alle de andre ligger hakk i hæl med sin bladprakt. Dette er det underet vi har gått og lengtet mot siden tidlig forrige høst, etter en sommer som aldri kom.
Jeg kan ikke huske at våren har vært så tidlig ute, noensinne.
Ikke desto mindre er det et faktum.
Og alle koser seg.
Igår krydde det av våryre små og store på Borrestranda. Det ble grillet, solet, vasset i strandkanten, lekt og spilt forskjellige spill.
Nede på Brygga, etter turen, nøt folk den første softisen.
Tenk at våren er her !

Ikke helt der, men nesten !

Klokkestilling.

Kjerringa syntes hun var seint på stættan i dag, men så kom hun på at klokka jo var til vanlig tid, sånn cirka rundt sju, selv om den var åtte....
Ja, man kan bli sprø av sånt, noen kan til og med få hjerteinfarkt av det.
Og kyrne beljer på båsen med melkesprengte jur, for de melkes jo automatisk og tidsinnstilt.
Jeg har aldri forstått at man ikke kan fortsette å melke til samme tidspunkt, altså den tida dyrene er innstilt på, eller for de som har automatfjøser, la være å stille klokkene der.
Kanskje de har funnet det ut etter alle disse årene for alt jeg vet.
Men jeg akter verken å få hjerteinfarkt eller belje melkesprengt idag.
Tvertimot har jeg tenkt å gå til havet, i alle fall kjøre til havet og gå langs det.

Øyet krangler litt, men jeg får ta en lapp over og solbrillene utenpå der igjen, så går det nok bra.
Etter en rask dusj, ett stykk Fiberrik, type solsikke med fiskepudding, majones, reker og dill samt ei bøtte med kaffe med melk, føler jeg med klar for hva det skal være.
Dagen er fremdeles nesten nyfødt,
og sola sprer sin milde glans over både  rettferdige og urettferdige.
PS Bildet er midt på Vestfjorden, med utsyn mot Lofotveggen. Så langt kommer jeg nok ikke idag.
og PS PS Katta kom også inn til vanlig tid.

Nesten 7

Lørdag morgen med fuglekvittter, og Kjerringa rullet ut av senga i strålende humør.
Katta var ikke utenfor, men kom hylende inn på badet etterhvert. Trodde hun at Kjerringa var forsvunnet i løse lufta etter å ha fyllt matskåla hennes og satt over kaffen ?
Jeg er kanskje viktigere enn maten for henne ? Utrolig.
Gofølelsen etter hustaksten igår sitter fremdeles i meg.
Jeg har faktisk tjent omtrent 100000 i året siden jeg kjøpte huset for 6 år siden. Eller for å være helt korrekt; verdistigningen har vært det. Og da har jeg trukket fra i utgiftene jeg har hatt på det i samme tidsrom.
Så ikke fortell meg at det ikke lønner seg å eie selv.
Hvor får man tlsvarende høye renter på investeringene sine ?  Uten å spekulere på børsen da, men som alle vet så kan det gå begge veier.

Men huset skal også være trivelig å leve i. Som nordmenn flest, tilbringer jeg omtrent halve året innendørs. Og som nordmenn flest, kvinner i alle fall, pusser jeg opp, pynter og danderer.
Fordi jeg liker det. Som takstmannen sa det igår, og som gjorde meg så ekstra glad: "Du får mye for kosen og trivselen -

Da føler jeg at jeg har tatt tre skritt tilbake og sett det med andres øyne. Og alt er såre vel.
Når trivselen overskygger litt skavanker og ting-som-burde-vært-gjort, da skal man være fornøyd. Og når andre synes det samme som en selv, da er det dobbelt glede.
Jeg elsker alltid mine hus, mine hjem. Så mye at jeg har problemer med å forlate dem, om så bare for noen dager.
My home is my castle !
Og idag hadde jeg neeesten 7 på quizzen.

Blogging

Kjerringa sto opp, som vanlig, og Katta kom inn etter en natt i den nypimpa hammocken.
Som det sies -Vil du sitte på den beste plassen i huset, flytt katta -.
Dagen tegner til å bli varm og fin, vi er visst inne i en bra flyt her sør. Høytrykk, heter det visst.
Idag skal jeg ned til Hansson i Eikveien og kjøpe jord, slik at den kan ligge og varmes opp til såing av salat, gulrøtter, erteblomster....og setting av poteter, groene begynner å bli faretruende lange på mandelpotetene.
For ikke å snakke om tomatplantene. De har begynt å danne sine karakteristiske blad.
Snart er de klare for å skilles og settes i egne små potter.
Jeg må huske å kjøpe blomsterjord til dem. Den er litt mildere til de kan plantes ut i store potter i Hanssonjorda.

Ser at det er kommet masse nye bloggere i Gjengangeren. Det er bra. Det er så koselig å lese om folks dagligliv og tanker.
Og så er det terapi å skrive selv. Så hiv dere på "bølgen"
Min dag begynner ikke ordentlig før jeg har fått bloggen ut av hodet og ned på maccen.
Og så er jeg innom av og til og ser om det er mange som har vært innom og lest den. Selv om de sjelden legger inn kommentarer eller "liker" på Facebook, så går telleverket.
Jeg har lesere i USA, Russland, Tyskland, England, Spania og av og til Kina.
Lurer alltid på hvem de er og hvordan de finner fram til min blogg........og om de har noe utbytte av å lese den.
Moro er det lell.

Vinterstormens verk.

Kjerringa sto opp etter mange timers kvalitetssøvn.
Katta kom inn, spiste og ville ut igjen til det vilde kor. Jeg tror hun er en dissonans i det koret, men jeg kan ikke sperre henne inne til fuglene flyr sørover igjen.
Idag er det verandaen som skal pimpes litt opp.
Den verste vinterstormen veltet hammocken (havehuska) og flerret taket to Kingdom come, resten måtte jeg ut og skjære bort, ellers hadde hammocken blåst samme vei, og englene kunne ha gynget villt i sky...
Nåja, jeg har da sydd nytt tak som skal tres på idag.
Først må de aller siste restene av taket som jeg sydde for 2 år siden og var så utrolig stolt av, skjæres helt vekk.
Det var rosa med hvite roser. Nå henger det bare noen triste, grå filler tilbake.
Men det fine med denne byttingen, frivillig eller påtvunget, er at jeg føler at jeg har fått et helt nytt møbel.
Og det bare for en 100-lapp og litt arbeid.
For de som lurer:  Jeg kjøper 2 meter voksduk, klipper av 10 cm og syr en løpegang, i hver "jarekant".
Vips, så er taket ferdig.
Fram med umbraconøkkelen som passer til takstengene, skru løs, tre på taket, skru fast.
Voila, der skal det sitte som...skreddersydd.

Det er den siste voila-en jeg skal gjennomføre akkurat nuh.
Fikle, mokle, .....og der satt det jammen. Like spennende hver gang !
Flinke jenta, klapp, klapp på skuldra.

Morgenkonsert

Dersom noen hadde fortalt Kjerringa for 10 år siden at hun skulle kravle seg opp i otta, for ikke å si i halvsjua for å stille på morgenkonsert for cello og klaver i dengang Borre Sparebank, nå Sparbanken 1, så hadde hun fryktet for vedkommendes mentale helse, i alle fall måtte han eller hun ha hatt mer enn en skrue løs for å komme med en så uhyrlig påstand..
Ikke desto mindre stilte jeg opp på ovenfor beskrevne evenement, som startet klokka 8...og likte det.
En ung og dyktig fjortenåring trakterte cello og etterhvert flygel, virtuost.
Banklokalet var fylt til siste stol, der var kaffe og twist, og alt var såre vel.
Sånn kan man også starte dagen.
Det var fløyel for sjela.
Nå kan bare dagen komme med sine krav om tilstedeværelse i dette og hint.
Skuldrene er senket, sjela er i balanse, og jeg er istand til å takle hva det skal være.
Og lista er lang.
Først besøk hos tante, så Zumba og Qi Gong, og så koselig avrunding med middagsinnbydelse hos min godeste venninne.
Innimellom må jeg få plass til en liten gåtur.
Og dagen kjennes varm og vårlig.

Vårjevndøgn

Kjerringa våknet opp til en enda vakrere vårdag.
Det er Vårjevndøgn. smak på det ordet. Vårjevndøgn. Helt herlig. Ingen vinter kan ødelegge mer. vi er midt i våren.
Dag og natt er like lange dette døgnet. Etterhvert tar dagen over og blir enda lysere og lenger.
Man kan bare glede seg over dette eventyret.
Nytt for hvert år, men like betagende.
Luuuuv it, som jeg sier til mine tyske venner. Vi har laget et helt nytt språk som nærmest kan beskrives som norsktyskenglishdansk, ispedd armer og bein.
Og snart kommer i alle fall halvparten av dem på besøk, i påska. Luuuuv it, too.
Hva gjør man med en sånn splitterny dag da ?
Tja, jeg for min del har tenkt meg ut på tur, kanskje en tur ned på Linden ?
Kanskje få med meg min godeste venninne til Gjenbruksstasjonen på Skoppum ?
Artikkelen i Gjengangeren ga mersmak.
Hun er også loppis og gjenbruksfrelst, selvfølgelig.
Uansett, dagen er god.

Fra dæ fjelle til dæ fjelle.....

Kjerringa våknet opp med et smil rundt munnen, hun hadde drømt så vakkert om barndom og ungdom langt der oppe under den evige sommersola.
Godfølelsen varte til dusjen og gjennom resten av rutinene...... og så kom jeg på hva drømmen egentlig betydde.
Min elskede lille mamma kunne vært 90 år i dag, og det var mine besteforeldres bryllupsdag, jeg tror for 97 år siden.
Så idag hadde vi nok tredd i finstasen etter at vi hadde pynta bord, bakt kaker, laget salater og rundstykker, mamma hadde bakt tropisk....og koldtbordet hadde vært fra Holes.
Den sterke dama var med og planla sin egen begravelse. Hun ville det. Og hun sa disse bevingede ord som er iferd med å bli en myte i familien: - Og vi må ha koldtbord fra Holes-. VI, hallo, dama planla ned til minste detalj sin egen begravelse, og likte det.
Så idag hadde vi feiret og kost oss. Vi hadde helt sikkert hatt sanger, en rull med silkebånd rundt ved hver kuvert. Kanskje noen taler også ? Ja, helt sikkert taler.
Jeg kan huske da jeg var veldig lita og fikk sitte på fanget hennes. Mamma var utrolig vakker, sånn Ingrid Bergman/Sophia Lorenvakker, og hun likte å pynte seg, selv om ungene trillet fram på rad. Hun brukte leppestift også. Sans Egal nr. 9. Og Ponds hudkrem eller Nivea. Hun trengte ikke mer for å overstråle alle mammaene i hele verden.
Hun spurte om jeg var glad i henne, og jeg svarte alltid: -Ja, fra dæ fjelle til dæ fjelle-. Det var store avstander for ei lita jente som ikke trodde at det kunne bo folk noen andre steder enn akkurat der, midt i Lofoten.
Mye og mangt skulle hun erfare og lære.....
Så mamma, vi skulle hatt en kjempefeiring for deg i dag, vær sikker !!

Blytungt tankegods

Kjerringa blir sprekere og sprekere, trur ho. Og ho får nå bare leve i håpet, for disse dagene er gode.
Idag har hun tenkt seg ut på Løvøya for å få våren bekreftet.
Igår var det Mindfulness med total tilstedeværelse i meg selv, trim for sjela.
Så her går det unna.
Men jeg gråt inni meg da jeg så nyhetene i morges.
Grusomme nyheter fra Syria og Egypt.
I Syria dreper den gale diktatoren sitt eget folk, akkurat som Ghadaffi gjorde i  Libya før de fikk tak i han. Store tap av liv, blod og elendighet.
I Egypt lokker de fattige afrikanere med et strålende liv i, blant annet, Israel, og så doper et profesjonelt legeteam dem ned i mobile operasjonsenheter ute i ørkenen, stjeler deres indre organene og lar dem deretter ligge igjen for å dø.
Organhandelen er blitt en millionindustri i enkelte deler av verden. Det er som regel unge, friske mennesker som drømmer om et bedre liv i Europa,  som myrdes på denne bestialske måten for at rike levemenn- og kvinner skal kunne forlenge sitt miserable liv med noen år til i vellevnet.
Det gjør så vondt å tenke på.
Hva mennesker gjør mot hverandre for penger. Oppfinnsomheten kjenner visst ingen grenser.
Og i Sudan står de på randen av borgerkrig der Sør- og Nordsudan sloss om olja i landet.
Sudan er jo også kjent for sine barnesoldater, omkring 400.000, og ca 40% av dem er jenter, og de blir behandlet som dyr.
Fordi jeg kjenner til en av  mine gode venninners historie, blir det så nært og sant.
Hun ble stjålet på skoleveien i Eritrea og  tvunget til å sloss. Hun kom ut av det etter mange år, ødelagt på kropp og sjel, og bor nå  heldigvis trygt her i Horten.
Hun sover aldri mer enn 4 timer i trekk, har de grusomste mareritt og ramler ut av senga nesten hver natt.
Så til alle de av oss som syter og klager, på skatter, på været, på renter, på styre og stell, på helsevesenet eller på livet i sin alminnelighet: Skjerp oss og takk forsynet for at vi lever i lille Horten, Norge, Europa.
Det er vi som har vunnet i det store lotteriet.

Over halvparten....

Lørdagsmorgen, og Kjerringa kravlet seg opp etter sin første, lange tur igår. Litt støl i skankan, men ikke verre enn at gofølelsen overvinner det.
Jiha, jeg er igang med å forbedre formen.
Jeg har lovet meg selv at jeg skal ta det pent i starten, for ellers går jeg lei.
Min godeste venninne er helt enig.
Så idag skal vi på kurs på Seilerhuset for, blant annet, å  lære og lytte og kommunisere bedre.
Det er Unni Eriksen med Ordspinneriet som inviterer.
Og jeg gleder meg.
På skjermen suser birkebeinerne avgårde med tunga nedpå knærne. Det kan da ikke være sunt ?
Proffer hulter til bulter med glade amatører, mange av dem mellom- og toppledere fra beste vestkant, som har mye å bevise for omverden.
Jaja, dem om det, som salige Hamsun sa et eller annet sted.
Og glede, glede, det blir Flerkulturell Festival, "Verden i Horten" i midten av juni, og vi har fått "Eple-Jen" med på laget.
Så gled dere, det blir masse god mat fra hele verden, silke og hennamaling, smykker og et lite bruktmarked og musikk og mye, mye mer.
Planlegginga er godt igang, og vi gleder oss.
I dag er dagen nesten 6 timer lenger og jeg hadde nesten 6 rette på quizzen.

Lys i tunnellen.........

Kjerringa ble så skuffa igår da hun oppdaga at det var for mørkt for henne.  Å vandre rundt med Tjukkasgjengen.
Hun hadde lett fram passende "gåtøy", også de gode joggeskoene var gravd fram, føttene var filt, klippet og smurt.  Det skulle i alle fall ikke stå på gnagsår.  Så hun ga seg ivei til møteplassen i 19 tida med godt mot og gåstaver.
Litt over tida ruslet vi så avgårde, en flokk på over tjue stykker.
Men etter noen hundre meter oppdaget jeg at dette var mer enn jeg kunne klare, jeg så ikke en meter foran meg med mitt ene øye, og jeg nektet å henge i armen på noen, så jeg snudde og tuslet tilbake til bilen og kjørte hjem. Et unødvendig nederlag rikere.
Men jeg trøster meg med at nå går det fort mot lysere kvelder, og da skal jeg komme sterkere tilbake. Imens skal min aller godeste venninne og jeg gå sammen midt på dagen. Vi begynner idag. Kanskje en liten tur på Løvøya og se på våren.
Så jeg er ved godt mot.
Denne ruinen skal opp og, om ikke akkurat glitre, så i alle fall opp og gå igjen, selv om mørke kvelder  aldri kommer til å bli min arena igjen.
Så om kort tid forsøker jeg meg sammen med Tjukkasgjengen igjen.
Masse trivelige folk der, selv om navnet er veldig misvisende.
Og kommunen, hvorfor er gatelysene slått av når det er mørkt ?
Er det ikke derfor vi har dem ?
At de skal lyse for vår fot når mørket faller på ?

Tåkegrått

Kjerringa våknet opp til en grå verden. Tåka lå som et teppe over de nære omgivelsene.
Først trodde hun at hun hadde fått i seg noe hun ikke tålte i går kveld, for da var Kjerringa på fest med lekekameratene på Lokalhistorisk Senter.
Nydelig mat med någo attåt for de som lystet. Kjerringa er kjedelig i så måte Hun har for mange år siden funnet ut at hun tar livet bart, okkesom.
Der var flott foredrag/standup av herværende blekkes redaktør, vår alles Torgeir Lorentzen.
Å si at den mannen har ordet i sin makt, er å ta for svakt i. Han er en ordenes mester.
En ordenes ekvillibrist og tryllekunstner og alldeles  frydefull  å høre på.
Der var taler og vitser og masse fortjent selvskryt. Og der var, vanen tro, utnevnelse av to velfortjente æresmedlemmer av dugnadsgjengen.
Og der var mye latter og moro.
Men idag er det en ny dag, og jeg har bestemt meg for å gå med i Tjukkasgjenget.
Så, nå har jeg skrevet det.
Jeg skal møte opp på Holtanskolen i mine beste joggesko og passende turklær og la det stå til.
Så kommer det ingen blogg i morra,  betyr det bare at jeg ikke klarer å kravle meg opp av senga.
Wish me luck !

Vårglede

Kjerringa våkner tidligere og tidligere om morran. Og Katta vil inn like tidlig. Skulle tro hun fant mat nok ute i disse ville kvitredagene, men hun foretrekker nok å få alt servert på fat.
Disse lyse vårmorgenene er deilige.
Jeg bare nyter å være menneske når det er vår.
Tenker jeg tar meg en tur på R1000 og kjøper noen uutsprugne løkplanter og setter i et stort kar. Så springer de ut til påske.
Dessuten har jeg skumle planer om å liste meg ut i ly av mørket, medbringende saks og rappe med meg noen forsythiagrener. Disse vakre buskene som blomstrer med et vell av gule stjerner på bar kvist tidlig om våren.
Jeg vet et sted i nabolaget der de har en hengende godt ut over fortauet...
Og da er det jo ikke stjeling, egentlig.........bare litt trimming slik at folk ikke får de i øynene når de går på fortauet.
Og så skal jeg ta inn noen greiner fra epletreet og morelltreet.
Sammen blir de en nydelig vårbukett som jeg skal sette i en hollandsk krukke, pynte med masse påskepynt når den tida kommer og plassere midt på spisebordet i stua.
Så som salige Egon Olsen sa det:  - Jeg har en plan -.
Hehe.  Mission accomplished.
Jeg ringte på hos forsythiaeieren.
Det var et av mine tidligere hus, men ingen var hjemme, så jeg tok noen greiner med meg
Man kunne ikke se at noen hadde vært der engang.
Best sånn. Ingen dårlig samvittighet i mils omkrets nå.

Og i kveld går  en av to fester i året av stabelen for oss som  "jobber"  på Lokalhistorisk Senter.
Gleder meg.

 

GRATULERER MED DAGEN !

Idag blir det skryt, fortjent skryt.
Min gode venninne, sjelefrende og ildsjel, Rukhsana har bursdag i dag. Den rundeste dagen man kan tenke seg....
Denne perlen av et lite menneske blir også eldre, selv om hun ser ut som en jente fremdeles.
Hun har hjulpet utallige mennesker, i det skjulte, til å føle seg verd noe, til å føle at det er bruk for dem og med direkte hjelp i vanskelige situasjoner.
Hennes smil og glede når noe lykkes, er gull verd.
Jeg vet at hun rødmer nå, at hun synes dette blir for mye, altfor mye fokus på henne. Men som menneske og venninne og ikke minst, som leder av Flerkulturell Kvinnegruppe, fortjener du så mye mer enn jeg har ord for.
Vi har mange planer for fremtiden, for kvinnegruppa. Noen blir det noe av, andre forkastes underveis.
Men en ting vet jeg sikkert, du vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.
GRATULERER HJERTELIGST MED DAGEN, RUKHSANA !

Et tre til besvær.

Kjerringa sto opp i dag også.
Temperaturen på morran lover en alldeles praktfull vårdag midt i mars. Kan man la være å tro på våren nå?
Fuglene kvitrer og hyler som besatte i trær og kratt, det gror og spirer både ute og inne.
Den siste snøen er nok kommet ned.....trur eg ?
Katta er fra seg av glede fordi Leieboeren er kommet ned fra fjellet. Nå er alt ved det same old, same old, tenker hun nok oppi den lille trekanthodet sitt.
Noe annet som er ved det gamle, oppdager jeg når jeg åpner dagens Gjenganger.
Eika i skillet mellom Jernbanegata 30 og 32 er havnet i retten, igjen.
Jernbanegata 30 var heimen til mine foreldre, oss søsken og våre avkom i mange år, fra 1967.
Dengang var det et stort hus i to fulle etasjer, kronet med mansardtak. Et stort hus med en stor hage rundt.
Der var det flere sorter epletrær, plommer, pærer, et stort tre med uhyggelig sure kirsebær.
Og der var syriner, slyngroser, forsythia og et potetland.
En grevlingfamilie levde i fredelig sameksistens imange år på nedsiden av gjerdet mot jernbanelinja, nå veien ut av byen.
Min henfarne fader ergret seg også over den eika og gikk med skumle planer om å forgifte den, for han syntes den skygget for mye for sola. Men vi andre syntes den ga en deilig skygge når sola sto omtrent midt over og stekte. Mange barnevogner, småtasser, både firbente og tobente har eika gitt  skygge til.
Jernbanegata 30 er Paradise Lost for mange i familien. Den har et eventyrlig skjær over seg.
Der strømmet det folk inn og ut til alle døgnets tider. Jeg tror ikke ytterdøra var låst om natta engang.
Og vi feiret alt fra barnefødsler til begravelser.
Mange store og små problemer ble løst rundt kjøkkenbordet.
Jeg tror det var et lykkelig hus, selv om minnene derfra er både gode og noen altfor vonde å rippe opp i mer.
Best husker jeg latteren og gleden. Jeg kan høre barnegråt og ungdommelig kjærlighetssorg, bannskap og sinte stemmer...... og mye fliring og tullprat.
Alt menneskelig rommet det huset og den hagen.
Så eika har vært et taust vitne til mye.
Heia Eika !

Søndagstanker

Både Kjerringa og Katta er i full vigør på morrakvisten.
Katta savner Leieboeren, som er på fjellet. Hun ligger som en liten hund på dørmatta hans og venter, det lille kreket.
Kjerringa synes også det er tomt uten han, men hun vet at han kommer tilbake iløpet av dagen, i motsetning til Katta, som ikke eier tidsbegreper.
En ting er sikkert, vi våknet opp til en ny "æra".
SV valgte Audun Lysbakk til leder, og Kristin Halvorsen gikk av etter 15 år i førersetet for det rare, lille partiet.
SV hadde  fra 70 tallet og oppover  en ganske stor "fanskare", men etter 90-tallets egotrip blant folk, som bare forverret seg inn i 2000 tallet, har de falt som en stein på meningsmålingene.
Og nå frykter jeg at de har gitt seg selv et skikkelig skudd midtskips ved å velge Lysbakken som leder.
Velgerne har en viss rettferdighetssans fremdeles, og nå har de fleste, også folk flest, fått mer enn nok av løgner og diverse lovbrudd fra politikerne sine.
Man skulle nesten tro de var helt alminnelige mennesker.
Jeg tror at politikerne må få et kurs i moral og etikk før de slipper til på Tinget, ja, kanskje allerede før de tenker på å stille til valg til kommunestyret.
De "feilene" de gjør når de kommer inn i politikken, blir så enormt  forstørret og tatt ut av alle proposjoner  når de begås av våre folkevalgte.
Vi krever, med rette eller urette, at de skal stille i en egen klasse hvis de skal ha troverdighet i en så viktig jobb.
Men dette er nå bare tanker fra ei kjerring, som tenker altfor mye.

Lørdagsminner.

Kjerringa sto opp. Katta kom inn. Alt vel så langt.
Ved en "feiltakelse" slo hun på TVen på NRK1. Der jublet og hoiet det.
Selvfølgelig sportssending, sportslørdag.
Jeg skulle skifte til Nyhetskanalen, men fikk plutselig indre lydbilder av lørdager, eller aller helst søndager med min henfarne pappa foran radioen og etterhvert TVen med sportssendingen på full styrke. Han gikk helt opp idet. Var det fotball, sparket han med. Han var gammel fotballspiller og siden dommer, så kommentarene haglet. Hadde det vært i virkeligheten, så hadde han sikkert blitt bortvist og utvist og utestengt og fått kort i alle regnbuens farger.
Var det langrenn eller hopp, så var han også med der.
Pappa var idrettsmann i sin ungdom, han spilte fotball, gikk langrenn, hoppet, bokset, ja alt som fantes på den tiden. Avkommet har lært seg å hate sport på TVen...og stort sett i det virkelige livet også. Skjønt vi har vel noen små håndballspirer på are sia av fjorden.
Han var en tøff type.
Men det er rart det  der med minner, de kommer snikende i form av lukter, lyder, følelser, syn og hørsel. Snikende og av og til uvelkomne.
Men jeg tar meg av og til i å savne den tiden, da mange ting var så mye enklere og mer forutsigbare.

Bra jobba !

Kjerringa omtrent dansa ut av senga i morges, hvis man kan se det for seg, mentalt.
Hun var så glad. Kvinnedagens debattmøte var blitt en suksess, til og med en søt ung mann kom innom og skapte litt spenning i jentehopen. Han hadde mange flotte meninger og kastet seg inn i debatten med liv og lyst.
Ellers tror jeg omtrent alle fikk sagt sin mening og luftet den. Der var folk fra 8 år (en liten gutt som var sammen med mamman sin) til 91 årige Anne Engelsen, som storkoste seg, og holt brilliante innlegg i debatten. Anahita Hamedbahrgi er jo politiker, så hun er verdt et  møte helt alene, Astrid fra Norskskolen er en kjent og kjær figur for mange av de fremmøtte.  Også hun var krystallklar på sin, og skolens linje, på at de ville se ansiktet til elevene, ellers ble det vanskelig å undervise i norsk.
Ellers var det jenter/kvinner  med veldig variert bakgrunn og erfaring.
Også noen  oppegående jenter fra videregående kom.  Flere av dem var  2.  generasjons innvandrere til Horten. Det var veldig gledelig.
Og sist, men ikke minst kom Amna Saboor fra Skoppum. Den 19 årige jenta som stikk i strid med sin families tradisjon, har valgt å bære hijab fordi hun har studert Koranen og funnet ut at det er hennes måte å tolke dens ord på. Hun forklarte seg greit og rakrygget om sitt standpunkt.
Når jeg ser sånn flott ungdom, skjønner jeg at det finnes fremtidshåp.
Det er noen som kan overta våre snart utslitte sko og trampe videre for kvinners rettigheter til å gjøre som de vil, på alle måter.  Så lenge de ikke bryter mot anstendighet og moral eller loven.
Skjønt vi har da vært med på å få forandret noen lover også i vår levetid.
Så kvinnedagen var god.

Gratulerer med dagen, jenter !

Kjerringa våknet til en helhvit verden. Hun sukket da hun dro opp persiennen og så rett ut på lille bilen, iført høy snøhatt.
Dette var da ikke bestilt. Må være en gammel ordre som ble effektuert i natt.
Takk, men nei takk, nå er det bra, værguder !
Men idag er det kvinnedag med lisens til å være kvinne, hele dagen. Håper noen tenker på en blomsterbukett også ? Noen ?
Og idag er det møte i Flerkulturell Kvinnegruppe på 37.
Jeg gleder meg og håper at det blir fullt hus og stormende jubel.
Vi skal diskutere niqab og andre heldekkende plagg i undervisningssituasjoner og i samfunnet ellers. Vi skal sikkert diskutere tvang og frivillighet, lyst og ulyst, redsel og fremmedgjøring, kunstige skiller og likheter og samhold og.......
Ja, alt som angår oss som kvinner, enten vi er fra Afrika, Asia, Europa.Australia eller Amerika.
Så har du lyst til å feire Kvinnedagen sammen med oss og kanskje delta i en frisk diskusjon, som jeg vet de aller fleste har meninger om. så er du mer enn hjertelig velkommen til oss i ettermiddag.
I Roma feires forøvrig Kvinnedagen med å belyse byens guder og gudinner og andre severdigheter i rosa lys.
Dette for å sette fokus på vold mot kvinner.
Så idag er det virkelig lov til å gå i rosa.

Mer vinter i vente ....?

Kjerringa kjente de første snøfillene i andre omgang da hun var ute og henta Gjengangeren.
Akkurat når hun trodde  våren sang i plommetrærne, så gyver det løs igjen.
Som den berømte replikken fra "Gudfaren" -Akkurat da jeg trodde jeg var fri, blir jeg trukket inn i (mafiaen sitt grep) igjen -
Nesten det samme føler jeg når det gjelder våren.
Men det er bare å resignere,
Sånn er det bare, sier ungene.
Man kan jo trøste seg med at den kan umulig bli liggende lenge utover i mai -  juni.
Skjønt med alt dette underlige været, med vanvittige vinder, sykloner, stormer og orkaner og snø som laver ned i områder der folk aldri har sett snø før, så vet man jo aldri.
Imidlertid kan vi jo trøste oss med alle skandalene inne på tinget, der korrupsjon, narkotikabeslag, avskjeder i nåde og jeg vet ikke hva, pirrer menigmanns nysgjerrighet og fjerner fokus fra det de er satt til å gjøre: Tjene oss - folket.
Unødvendig å si at i mine historiebøker var stortingsmenn , for ikke å snakke om ministere, aktverdige borgere, som levde som de preket og hadde navn som Sverdrup, Wedel Jarlsberg. Hambro og desslike. Navn med eim av fiiin oppdragelse og kultur, og med en duft av sigar og kanskje et glass cognac på herreværelsene.
Ingen oppkjeftige, blånektende og lyvende- opp- i- trynet- på folk Lysbakken eller Warloe eller hva de nå heter alle  disse som tror de er hevet over lov og rett og anstendighet.
De har misbrukt vår tillit big time og burde bare forsvinne bak glemselens slør i skam og skjensel.

Overtrykk/Undertrykk

Natta har vært urolig fordi Kjerringa grudde seg til legetimen idag. Fordi hun skulle forsøke en ny blodtrykksmedisin steg trykket til himmelske høyder (understatement), og legen ga henne en annen medisin og "truet" med innleggelse på sykehuset dersom ikke trykket gikk ned igjen.
Idag var altså D-dagen. Dagen for Den evige sannhet. Derfor nesten søvnløshet og elende.
Er ikke lett å være hypokonder når man er virkelig sjuk.
Sykehus skyr jeg som pesten, jeg vil ikke dit.
Så jeg skalv og svettet, gruet og tenkte. Mange tanker, vonde tanker.
Men jeg karret meg nå opp til timen og satte meg ned.
Han strammet grepet, blåste opp, slapp ut luften og blåste opp igjen. Ikke et ord ble sagt. Etter tredje gangen var jeg sikker på at jeg var døden nær og måtte sendes i ambulanse til nærmeste akuttmottak.
Og jeg var redd.
Heldigvis for meg hadde det vært en pasient inne før meg som hadde svettet så det lå som en eim på kontoret, så det kamuflerte nok min egen svette og redsel.
Endelig slapp han luften ut av apparatet for siste gang og sa  - Jaha, da var vi nesten nede i normalen igjen _
Da trillet tårene av glede, og jeg kunne omfavnet han. Men sånt gjør man bare ikke, så jeg takket alle gode makter og svevde ut av kontoret hans.
Men jeg kjenner at svettelukta derfra sitter i nesen min fremdeles !
Puhhhhhhhh

Gledelig nytt

Kjerringa sto vel opp som vanlig, hvis ikke hadde jeg  ikke kunnet skrevet dette ?
Jaja, alt skal nå ha en begynnelse, også en blogg.
Men jeg sto opp til en TV som hadde slått seg på til en melkehvit skjerm, og alskens av/på knapper var forgjeves. Skjermen var og ble hvit. Ikke sånn flimresnøværhvit, men melkegråhvit.
Her kommer endel banneord som jeg ikke kan skrive, for da blir bloggen stoppet. Men tenk deg alt en sinna nordlending kan si uten å gjenta seg selv en eneste gang. Når det gjelder bannskap, er det ikke så rent lite.
Blomstrende språk, kaller han Arthur Arntzen  (Oluf  Raillkattli) det.
Og det er ikke akkurat Svarte Bananer som er verst . En kompis fra gamle dager hadde forresten Sorte Bølge som sitt yndlingsbanneord, og en gammel mann fra langt tilbake, han hadde forøvrig sommerhus i Åsgårdstrand, og var veldig fiiiiiin, hadde Piben Klinke som sitt.
Så min forlengst henfarne pappa, som forøvrig var et folkap. Noe som på nordlandsk betyr at man er flink til å fleipe med folk, drive ap med dem = folkap, kalte han bare for nettopp det, og alle visste hvem han snakket om.
Nåja, what to do ?
Jeg dro ut kontakten og belaget meg på et liv uten TV .........Not !
Kommer tid, kommer råd, eller rettere sagt Leieboeren, han vet og kan alt om sånt.
Men grunnen til at jeg tross alt er i litt godt humør idag, er en liten notis på baksida av Gjengangeren.
"Frøken Norge legges ned".
Endelig.
Kanskje kvinner snart kan slippe å bli betraktet som kjøttstykker og siklekluter.
Sjefsgrisen, Geir Hamnes, som har ledet showet i minst 100 år, beklaget seg over at ingen TV stasjon ville kjøpe programmet, og dermed falt reklame- og sponsorstøtten som en stein.
Nettopp, kanskje de mest oppegående menn har begynt å tenke på oss som flinke, dyktige mennesker med en kropp som vi selv skal bestemme over og være stolt av, uansett mål og størrelse.
Jippi, en fantastisk god start på en litt kald vårdag !
Og P.S. Jeg fikset TVen sjøl.
Er jeg flink eller er jeg flink ? Duktig flicka !

Smittende glede

Kjerringa kom seg raskt opp og i dusjen. Dagen idag er nemlig spesiell, eller rettere sagt gårsdagen, 3. mars.
Da var det 5 år siden Lokalhistorisk Senter åpnet sine dører for et helt spesielt bymuseum og byarkivsamlinger.
Senteret er nesten i sin helhet drevet av glade pensjonister med høyst forskjellig bakgrunn. Alle får vi bruker vår kunnskap og erfaringer her.
For mange av oss er det som vårt andre hjem.
Sjelden ser man slik arbeidsglede og teamwork som der.
Et prinsipp gjelder, lik lønn for alle. Noe som oversatt betyr Ingen lønn til noen.
Arbeidet i seg selv er drivkraften.
Rundt lunsjbordet tirsdag og torsdag, som er arbeidsdagene og stengt for publikum, kan man høre rungende lattersalver og noen ganger kjærlig mobbing- Det er omtrent lik kjønnsfordeling, så her er det likestilling på alle områder.
Idag regner vi med storinnrykk, etter gårdagens Lokalhistoriske sider i Gjengangeren, så her trenges flittige hender og føtter og smil og glede over "bursdagsbarnet" vårt.
Jeg har hengt med fra mai-07, så jeg føler sterkt at jeg har lagt ned noen timer for å få det til å fungere optimalt.
Mange har gjort mye mer, men alle gjør det de føler at de kan og makter.
Og gleden over at folk strømmer til og uttrykker glede, forundring og nostalgi over museet vårt, er smittende og genererer ny arbeidsglede.
Som en evighetsmaskin.

7 rette idag !

Kjerringa sto opp med en sang på leppene og steg med lette fjed over soveromsgulvet til badet.
Nok en deilig dag, konstaterte hun fornøyd før hun ga seg fråtseriet i vold, ei bøtte med kaffe og en fiberrik med fiskepudding, majones og reker med en dillkvast som topping. Man skal skjemme seg bort på en lørdag. Katta var også i slaget, hun gløypte i seg en eske kattemat før hun gikk til dukkings i "pelspleddet". Vi jobber skift her i huset,
Katta tar nattskiftet med patruljering rundt husnovene.  Og Kjerringa tar det lange dag- og ettermiddagsskiftet.
Grei arbeidsfordeling.
Jeg undrer meg over mye i denne, vår nye, vidunderlige verden.
Ta nå FB, Facebook eller Fjesboka. Kjært barn har mange navn.
Man skaffer seg "venner", for noen er det viktig med flere hundre "venner". Først søker man etter de gode, gamle vennene fra skolen, ungdomstida og videre fra voksenlivet, man finner igjen mange som man blir veldig glad for å få tilbake. Man lager seg et nettverk, der man yter og nyter. FB er tross alt et felles prosjekt. Noen trofaste gir tommelen og man gir tommelen til dem for et bra innlegg eller bilde. Så har man disse utallige "snylterne", som bare nyter, men aldri legger igjen en vennlig kommentar eller tommel opp. Man ser at de "stjeler" eller "låner", uten å takke for seg.
Jeg vet ikke jeg, det er kanskje sært av meg å reagere, men jeg er neppe den eneste,
Jeg tar en rask opprydding med jevne mellomrom...........og sletter.
Jeg tenker at dersom de ikke har noe å yte, verken av godt eller vondt, så vil jeg ikke ha dem som venner, da er de bare "venner". Og det har man nok av.
Alle kjendisene fra A til Å svarer ja på venneforespørselen i den tro at de skal få flere tilhengere, bli mere populær, få større platesalg o.l.
Og mange kan så blafre med mange kjendiser som "venner" på sin venneliste.
Men hva er venner, egentlig ?
Min kloke bestemor sa at det fantes to typer venner:  Godværsvenner og venner som red stormene av med deg.
Den første typen har ikke jeg bruk for. Den andre er gull verdt. Og man blir et bedre menneske og får mer energi av sånne venner.
En annen ting jeg også forundres over er hvor lett det er å sende smser istedenfor å ringe.
Jeg liker aller helst å snakke med folk, helst face to face, for da ser man ansiktsuttrykkene, smilene, tårene,  hva som ligger bak ordene, er det alvor eller sarkasmer ?
Det å sende sms eller e-mail istedenfor, er som å skjule seg i en burka eller en niqab.
Det gjør verden upersonlig og et kaldere sted å oppholde seg i.
Men idag hadde jeg i alle fall 7 rette på Quizzen, og dagen er blitt 4 timer og 40 minutter lenger.

Fortsettelsen

Kjerringa dro seg ut av senga idag. Hun har vondt i en fot etter å ha tråkket over da hun pusset vinduene igår. Der fikk hun for at hun skulle være så dyktig.
Men det går nok over i løpet av dagen, som det meste ellers hos hypokonderen.
I natt tenkte jeg på alt fra galopperende kreftsvulster til blodpropper. Natta er verst. Helt til jeg kom på at jeg faktisk hadde tråkket over på en hard bjelke på verandaen. Og siden jeg har en faktorfeil i blodet er det minimale sjanser for at jeg skulle få en blodpropp, og kreft, alle hypiokonderes verste mareritt.....vel, det kommer knappest plutselig en dag når man aner fred og fare. Da fikk jeg endelig  sove.
Men sånne pinglenetter er vonde, for å si det mildt.
Jeg svetter, får ikke puste, må opp og gå...
Det kalles visst panikkangst.
Men foten er bedre, bare litt øm akkurat under hælen.
Og Kaardahl fikk meg til å flire rått.
Han hadde tatt den pågående debatten angående uønskede narkomane i Nygårdsparken i Bergen helt på kornet.
Han hadde tegnet en fryktinngytende litauer (?) som  sjef for et gjeng renholdsarbeidere som hadde trekkene til Hitler, Stalin og Mussolini. Disse skulle rydde.
De var jo i sin tid spesialister på området.
Tilsammen klarte de vel å kvitte seg med bortimot 50 millioner av Europas og Sovjets uønskede mennesker.
Hans subtile strek, men likevel spot on, bøyer jeg meg i støvet for.
Kilometervis med nettdebatt og parallell avisdebatt har ikke klart å få fram budskapet på en bedre måte.
Takk!!

Lynforbannet

Kjerringa våknet opp igjen i dag også.
En overopphetet debatt foregår i Gjengangeren for tida, angående en Frp-politiker i Horten bystyre som har vært ute og kommentert en debatt i Nettavisen om at narkomane i Nygårdsparken i Bergen ble banket opp av litauere.
Han mente de burde ha betaling for denne renovasjonen, som han kalte det.
Et gammelt ord sier at man får de politikerne man fortjener. Og jammen har dere som stemte blått i høst, fått det !
Denne mannen er en skam for byen og bystyret som sådan. Partiet nevner jeg ikke, for derfra er det ikke mer å vente...............eller hente.
Jeg tenker videre at denne mannen må ha vært utrolig heldig som har sluppet noen motgang eller problemer i sin egen familie eller slekt, når han kan skrive noe sånt.
Mine tanker går også til alle narkomane og pårørende som kjemper en kamp på liv og død, hver eneste dag.
Og jeg som trodde at politikere som var innvalgt i styre og stell skulle komme med konstruktive forslag om  behandling for rusmisbruk, ikke rakke ned på dem.
Noen ganger skammer jeg meg nesten over å være menneske.