Mens Kjerringa utfører sine rutiner i ro og mak og forbereder seg på en ny dag.
I morgen er det palmesøndag med besøk fra Tyskland som skal opp i fjellet og gå på ski med Leieboeren.
Jeg har aldri forstått de menneskene som stresser avgårde for å forfølge de siste snøflekkene, når liene er iferd med å grønnes her i lavlandet.
Man kan sitte i sin hammock på verandaen og spise appelsiner og Kvikklunsj, eller man kan dra ned til stranda og gjøre det samme.
Og da får man jo gått helt nede i vannkanten, lytte til fuglelivet i skogen ovenfor stranda og plukke hvitveis og blåveis og grønne, nyutsprungne kvister til å pynte påskebordet med.
Og så kan man dra hjem og sove i sin egen, deilige seng.
På fjellet er det bare.....fjellet.
Masse folk, trengsel i løypene, kø i solveggene og overfyllte turisthytter.
Og hvor skal man gå på do ?
For ikke å snakke om dusje og fjelge seg ?
Nei, påskefjellet er definitivt ikke noe for meg.
Selvfølgelig er dette helt subjektive observasjoner, sett fra en heimføings ståsted.
Fjellet er sikkert helt supert på denne tida.
Med sol og varme, glade mennesker og pen brunfarge, afterskiparties med slalomstøvlene i taket og tannkronene i tømmerveggene.
God tur alle dere fjellentusiaster.
Vi her nede skal forsøke å overleve nede i vannkanten med kaffe eller sjokolade på termosen, ei god bok på øret, kvikklunsj og appelsiner.
Vi skal kose oss intenst..........og misunne dere brunfarga og plastre gnagsårene og støtte dere til fastlegen med det brukne beinet når dere kommer tilbake.
Vi er her for dere. Vi er deres heiagjeng og beundrere.
Så riktig god tur !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar