Kjerringa kom seg raskt opp og i dusjen. Dagen idag er nemlig spesiell, eller rettere sagt gårsdagen, 3. mars.
Da var det 5 år siden Lokalhistorisk Senter åpnet sine dører for et helt spesielt bymuseum og byarkivsamlinger.
Senteret er nesten i sin helhet drevet av glade pensjonister med høyst forskjellig bakgrunn. Alle får vi bruker vår kunnskap og erfaringer her.
For mange av oss er det som vårt andre hjem.
Sjelden ser man slik arbeidsglede og teamwork som der.
Et prinsipp gjelder, lik lønn for alle. Noe som oversatt betyr Ingen lønn til noen.
Arbeidet i seg selv er drivkraften.
Rundt lunsjbordet tirsdag og torsdag, som er arbeidsdagene og stengt for publikum, kan man høre rungende lattersalver og noen ganger kjærlig mobbing- Det er omtrent lik kjønnsfordeling, så her er det likestilling på alle områder.
Idag regner vi med storinnrykk, etter gårdagens Lokalhistoriske sider i Gjengangeren, så her trenges flittige hender og føtter og smil og glede over "bursdagsbarnet" vårt.
Jeg har hengt med fra mai-07, så jeg føler sterkt at jeg har lagt ned noen timer for å få det til å fungere optimalt.
Mange har gjort mye mer, men alle gjør det de føler at de kan og makter.
Og gleden over at folk strømmer til og uttrykker glede, forundring og nostalgi over museet vårt, er smittende og genererer ny arbeidsglede.
Som en evighetsmaskin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar