Kjerringa ble så skuffa igår da hun oppdaga at det var for mørkt for henne. Å vandre rundt med Tjukkasgjengen.
Hun hadde lett fram passende "gåtøy", også de gode joggeskoene var gravd fram, føttene var filt, klippet og smurt. Det skulle i alle fall ikke stå på gnagsår. Så hun ga seg ivei til møteplassen i 19 tida med godt mot og gåstaver.
Litt over tida ruslet vi så avgårde, en flokk på over tjue stykker.
Men etter noen hundre meter oppdaget jeg at dette var mer enn jeg kunne klare, jeg så ikke en meter foran meg med mitt ene øye, og jeg nektet å henge i armen på noen, så jeg snudde og tuslet tilbake til bilen og kjørte hjem. Et unødvendig nederlag rikere.
Men jeg trøster meg med at nå går det fort mot lysere kvelder, og da skal jeg komme sterkere tilbake. Imens skal min aller godeste venninne og jeg gå sammen midt på dagen. Vi begynner idag. Kanskje en liten tur på Løvøya og se på våren.
Så jeg er ved godt mot.
Denne ruinen skal opp og, om ikke akkurat glitre, så i alle fall opp og gå igjen, selv om mørke kvelder aldri kommer til å bli min arena igjen.
Så om kort tid forsøker jeg meg sammen med Tjukkasgjengen igjen.
Masse trivelige folk der, selv om navnet er veldig misvisende.
Og kommunen, hvorfor er gatelysene slått av når det er mørkt ?
Er det ikke derfor vi har dem ?
At de skal lyse for vår fot når mørket faller på ?
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar