Kjerringa sto opp i dag også.
Temperaturen på morran lover en alldeles praktfull vårdag midt i mars. Kan man la være å tro på våren nå?
Fuglene kvitrer og hyler som besatte i trær og kratt, det gror og spirer både ute og inne.
Den siste snøen er nok kommet ned.....trur eg ?
Katta er fra seg av glede fordi Leieboeren er kommet ned fra fjellet. Nå er alt ved det same old, same old, tenker hun nok oppi den lille trekanthodet sitt.
Noe annet som er ved det gamle, oppdager jeg når jeg åpner dagens Gjenganger.
Eika i skillet mellom Jernbanegata 30 og 32 er havnet i retten, igjen.
Jernbanegata 30 var heimen til mine foreldre, oss søsken og våre avkom i mange år, fra 1967.
Dengang var det et stort hus i to fulle etasjer, kronet med mansardtak. Et stort hus med en stor hage rundt.
Der var det flere sorter epletrær, plommer, pærer, et stort tre med uhyggelig sure kirsebær.
Og der var syriner, slyngroser, forsythia og et potetland.
En grevlingfamilie levde i fredelig sameksistens imange år på nedsiden av gjerdet mot jernbanelinja, nå veien ut av byen.
Min henfarne fader ergret seg også over den eika og gikk med skumle planer om å forgifte den, for han syntes den skygget for mye for sola. Men vi andre syntes den ga en deilig skygge når sola sto omtrent midt over og stekte. Mange barnevogner, småtasser, både firbente og tobente har eika gitt skygge til.
Jernbanegata 30 er Paradise Lost for mange i familien. Den har et eventyrlig skjær over seg.
Der strømmet det folk inn og ut til alle døgnets tider. Jeg tror ikke ytterdøra var låst om natta engang.
Og vi feiret alt fra barnefødsler til begravelser.
Mange store og små problemer ble løst rundt kjøkkenbordet.
Jeg tror det var et lykkelig hus, selv om minnene derfra er både gode og noen altfor vonde å rippe opp i mer.
Best husker jeg latteren og gleden. Jeg kan høre barnegråt og ungdommelig kjærlighetssorg, bannskap og sinte stemmer...... og mye fliring og tullprat.
Alt menneskelig rommet det huset og den hagen.
Så eika har vært et taust vitne til mye.
Heia Eika !
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar