Nydusjet og fornøyd, med ca ei bøtte livgivende kaffe innabords, sitter Kjerringa i godstolen sin og tenker.
Hun tenker tanker som blir til blogg.
Katta er fremdeles ute i vårværet og herjer med fugler og andre kryp. Hun er rå.
Det er fredag idag. Fra gammelt av Frøyas dag.
Frøya var den norrøne kjærlighetsgudinnen, tilsvarende Venus eller Afrodite på sørlige breddegrader.
Jeg ser henne for meg, ferm og høybrystet, med gullokker rundt et blussende ansikt. Selve den nordiske kjærligheten, som tatt ut av det nordiske nattelyset, og hun er kledd i rødt og skjært gult, det må hun være, kanskje noe hvitt, som tåke.
Kanskje en silkeullaktig kjole, som bølger rundt henne når hun skrider over markene, mellom epletrær som nesten blomstrer, over folk og fe og sprer sin kjærlighet og nytt liv rundt seg.
Hun er den personifiserte elskov og lyst.
Det er hun som puster livslyst i oss etter en lang og iskald vinter.
Frøyas dag.
Freddan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar