Blytungt tankegods

Kjerringa blir sprekere og sprekere, trur ho. Og ho får nå bare leve i håpet, for disse dagene er gode.
Idag har hun tenkt seg ut på Løvøya for å få våren bekreftet.
Igår var det Mindfulness med total tilstedeværelse i meg selv, trim for sjela.
Så her går det unna.
Men jeg gråt inni meg da jeg så nyhetene i morges.
Grusomme nyheter fra Syria og Egypt.
I Syria dreper den gale diktatoren sitt eget folk, akkurat som Ghadaffi gjorde i  Libya før de fikk tak i han. Store tap av liv, blod og elendighet.
I Egypt lokker de fattige afrikanere med et strålende liv i, blant annet, Israel, og så doper et profesjonelt legeteam dem ned i mobile operasjonsenheter ute i ørkenen, stjeler deres indre organene og lar dem deretter ligge igjen for å dø.
Organhandelen er blitt en millionindustri i enkelte deler av verden. Det er som regel unge, friske mennesker som drømmer om et bedre liv i Europa,  som myrdes på denne bestialske måten for at rike levemenn- og kvinner skal kunne forlenge sitt miserable liv med noen år til i vellevnet.
Det gjør så vondt å tenke på.
Hva mennesker gjør mot hverandre for penger. Oppfinnsomheten kjenner visst ingen grenser.
Og i Sudan står de på randen av borgerkrig der Sør- og Nordsudan sloss om olja i landet.
Sudan er jo også kjent for sine barnesoldater, omkring 400.000, og ca 40% av dem er jenter, og de blir behandlet som dyr.
Fordi jeg kjenner til en av  mine gode venninners historie, blir det så nært og sant.
Hun ble stjålet på skoleveien i Eritrea og  tvunget til å sloss. Hun kom ut av det etter mange år, ødelagt på kropp og sjel, og bor nå  heldigvis trygt her i Horten.
Hun sover aldri mer enn 4 timer i trekk, har de grusomste mareritt og ramler ut av senga nesten hver natt.
Så til alle de av oss som syter og klager, på skatter, på været, på renter, på styre og stell, på helsevesenet eller på livet i sin alminnelighet: Skjerp oss og takk forsynet for at vi lever i lille Horten, Norge, Europa.
Det er vi som har vunnet i det store lotteriet.