Natta har vært urolig fordi Kjerringa grudde seg til legetimen idag. Fordi hun skulle forsøke en ny blodtrykksmedisin steg trykket til himmelske høyder (understatement), og legen ga henne en annen medisin og "truet" med innleggelse på sykehuset dersom ikke trykket gikk ned igjen.
Idag var altså D-dagen. Dagen for Den evige sannhet. Derfor nesten søvnløshet og elende.
Er ikke lett å være hypokonder når man er virkelig sjuk.
Sykehus skyr jeg som pesten, jeg vil ikke dit.
Så jeg skalv og svettet, gruet og tenkte. Mange tanker, vonde tanker.
Men jeg karret meg nå opp til timen og satte meg ned.
Han strammet grepet, blåste opp, slapp ut luften og blåste opp igjen. Ikke et ord ble sagt. Etter tredje gangen var jeg sikker på at jeg var døden nær og måtte sendes i ambulanse til nærmeste akuttmottak.
Og jeg var redd.
Heldigvis for meg hadde det vært en pasient inne før meg som hadde svettet så det lå som en eim på kontoret, så det kamuflerte nok min egen svette og redsel.
Endelig slapp han luften ut av apparatet for siste gang og sa - Jaha, da var vi nesten nede i normalen igjen _
Da trillet tårene av glede, og jeg kunne omfavnet han. Men sånt gjør man bare ikke, så jeg takket alle gode makter og svevde ut av kontoret hans.
Men jeg kjenner at svettelukta derfra sitter i nesen min fremdeles !
Puhhhhhhhh
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar