Kjerringa synes det er helt herlig å stå opp til sol hver eneste morgen.
Hun er like spent hver dag når hun gløtter på persiennen på soverommet, om det mot formodning skulle være ramlet ned noe ekkelt, hvitt iløpet av natta...og blir like glad når det tvertimot bare er blitt grønnere ute. Scillaene, disse blå, små og søte som sprer seg utover plenen, blir bare fler og fler. Tulipanene strekker seg, kaprifolen står med små museører og hortensiaene, rosene og alle de andre ligger hakk i hæl med sin bladprakt. Dette er det underet vi har gått og lengtet mot siden tidlig forrige høst, etter en sommer som aldri kom.
Jeg kan ikke huske at våren har vært så tidlig ute, noensinne.
Ikke desto mindre er det et faktum.
Og alle koser seg.
Igår krydde det av våryre små og store på Borrestranda. Det ble grillet, solet, vasset i strandkanten, lekt og spilt forskjellige spill.
Nede på Brygga, etter turen, nøt folk den første softisen.
Tenk at våren er her !
Ikke helt der, men nesten !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar