Klokkestilling.

Kjerringa syntes hun var seint på stættan i dag, men så kom hun på at klokka jo var til vanlig tid, sånn cirka rundt sju, selv om den var åtte....
Ja, man kan bli sprø av sånt, noen kan til og med få hjerteinfarkt av det.
Og kyrne beljer på båsen med melkesprengte jur, for de melkes jo automatisk og tidsinnstilt.
Jeg har aldri forstått at man ikke kan fortsette å melke til samme tidspunkt, altså den tida dyrene er innstilt på, eller for de som har automatfjøser, la være å stille klokkene der.
Kanskje de har funnet det ut etter alle disse årene for alt jeg vet.
Men jeg akter verken å få hjerteinfarkt eller belje melkesprengt idag.
Tvertimot har jeg tenkt å gå til havet, i alle fall kjøre til havet og gå langs det.

Øyet krangler litt, men jeg får ta en lapp over og solbrillene utenpå der igjen, så går det nok bra.
Etter en rask dusj, ett stykk Fiberrik, type solsikke med fiskepudding, majones, reker og dill samt ei bøtte med kaffe med melk, føler jeg med klar for hva det skal være.
Dagen er fremdeles nesten nyfødt,
og sola sprer sin milde glans over både  rettferdige og urettferdige.
PS Bildet er midt på Vestfjorden, med utsyn mot Lofotveggen. Så langt kommer jeg nok ikke idag.
og PS PS Katta kom også inn til vanlig tid.