1. mai

Kjerringa sto opp i god tid for å få hengt ut flagget kl 8 idag. Katta trodde ikke sine egne gule. Hun slapp å klore på verandadøra før hun ble sluppet inn.
Morgenhilsningen hennes består av et lite mjau og et snurr rundt leggene mine.
Koselig.
Kirsebærtreet står i full blomst, epletreet står med svulmende knopper, pæretreet likeså- Plommetrærne har kommet med noen førsiktige blomster her og der, det er bare så vakkert. Vårsøg synger inni meg for fullt, og ute kvitrer og kurres og skvatres det av alle de bevingede som katta ikke har fått kloa i ennå.
1. maier fra min barndom rinner meg i hu, for å sitere de gode, gamle, penneknekter.
Som regel var det vakkert vær, i alle fall sånn jeg husker det. Vi ungene ble vekket opp av hornmusikken, hoppet i klærne og fulgte med  til flaggheisingene rundt på tettstedet.
For oss var det lille 17. mai. Forskjellen var at vi ikke hadde de helt nye klærne på oss. Mamma sydde dem selv, så de var ikke ferdig før til 17. mai heller. På beina hadde vi som regel støvler, som vanlig og av praktiske grunner. Småskoene var også nye til 17. mai, og de fra ifjor var alltid for små. Men føret, som regel vått og slapsete, var ideelt for gummistøvler.
Senere på dagen var det 1. maitog, og med en pappa og en bestefar med partiboka i orden, fikk vi flaggene med og gikk stolte i tog sammen med de voksne og barna deres, under de røde faner.
Bøndene kjørte som regel ut møkk eller pløyde  den dagen, og "de fine" gjorde noe helt annet. De heiste ikke flagget engang. Jeg husker at de voksne bemerket det, for det var bare "de fine" som hadde flaggstang der, bortsett fra skolene og gamlehjemmet. Noe rådhus eller Folkets Hus hadde vi ikke.
Nå springer jeg ikke lenger rundt med hornmusikken, men jeg heiser flagget, for min sjel og mitt hjerte er rødt som purpur.
Jeg jobbet på Gjengangeren for over førti år siden, dengang den var blå og meget konservativ. 
Dagen før 1. mai ble jeg kalt inn på kontoret  til redaktør Oset av en eller annen grunn. og idet jeg skulle gå, sa han med et smil: - Gå nå ikke først i toget, Ann-Rita  !-
Gratulerer med dagen