Mandagsgleder og -betraktninger !

Finn Schiøll pludrer om blomster så jeg nesten kjenner duften av de forskjellige slagene.
Han har en egen evne til å gjøre hage og blomsterstell til en lek. Det er jo bare å...... Han er en flott inspirator for oss som så gjerne vil, men ikke alltid får det til.Det samme gjelder så mye annet her i livet. Vi vil så gjerne bestige alle fjelltoppene i verden, reise til fjerne kyster, redde verden, våre et fantastisk medmenneske, men vi vet ikke hvordan vi skal klare det.
Man blir stum av beundring over skjønne, lille, verdige Aung San Suu Kyi, som har ventet tålmodig i 22 år på at hennes røst skulle bli hørt og hun skulle få innflytelse i hjemlandet. Hun har ofret så utrolig mye og betalt en forferdelig høy pris for sin overbevisning.
Hun har måttet leve adskilt fra sine barn og sin mann, som dessverre døde for noen år siden, og hun kunne ikke engang besøke han, fordi da hadde hun ikke fått innreise igjen til Burma.
Og folk uten både hender og føtter som kjemper seg avgårde gjennom de mest ulendte trakter av vårt land for å bevise for oss og seg selv at alle kan hvis de vil.
Det er kanskje viljen som er svakere enn drømmene hos oss andre ?
For alle drømmer vi om å gjøre noe spesielt uten at vi helt klarer å få det til.
En  mor i en kronikk i Dagbladet igår var bekymret for at sønnen hennes var den eneste norsknorske (som hun kalte det) gutten i klassen sin på en skole i Oslo, fordi alle de andre norsknorske foreldrene hadde flyttet ungene sine over til mer prestisjetunge, "hvitere" skoler.
Og Skolemyndighetene tillater dette ? Jeg er stum av avsky og gremmelse. Hvor blir det av integrering og flerkulturelt samfunn og fargerikt fellesskap når myndighetene pariastempler enkelte skoler og tillater sånt ?
Det er klart at flerkulturelle mødre og fedre ikke makter å opprettholde en så fremmed tradisjon som skolekorps, 17. mai arrangementer, turer, foreldresamtaler, loppemarkeder, barnebursdager, ja alt som rommes i barns skolehverdag og liv utenom.
Det er ikke det minste merkelig at det blir sånn, de fleste fremmedkulturelle innvandrere har ingen tradisjon på dette.  Små og manglende kunnskaper om norske tradisjoner skaper unødvendige skiller og unødvendig skepsis til fremmed kultur og tro, og det går begge veier.
Den eneste løsningen som finnes er å danne flerkulturelle fellesskap blant voksne. Kvinner er faktisk lettest å integrere. Undersøkelser er gjort og resultatene er entydige: For hver integrerte kvinne, integreres fem personer rundt henne, alt etter hvor stor familie hun har.
Hvorfor dannes det ikke flere Flerkulturelle Kvinnegrupper da ?
Selv jeg klarer å vedlikeholde et så herlig nettverk.