Ting sitter i ei stund hos Kjerringa. Selv om hun vil hoppe over og glemme.
Selv om hun mange ganger skulle ønske at hun ikke brydde seg om eller hadde meninger om noe som helst.
Hun ønsker sterkt at hun klarte å slippe empatien og sparke medfølelsen og forståelsen i ræva og leve i fred og harmoni med alle, fra ytterste brune høyre til rødeste venstre, rent politisk.
Men jeg har en egen evne til å havne opp i de mest surrealistiske diskusjoner, der jeg tenker om vi virkelig lever på samme planet.
Der jeg lurer sterkt på hvordan min diskusjonspartner er møblert mellom ørene.
Når folk i fullt alvor begynner å snakke om at snart er det bare muslimer i Norge og vi blir nødt til å leve etter Sharialover, da ramler jeg ut. Jeg føler at jeg vokser inni meg og omtrent freser som en villkatt over så mye uvitenhet hos folk, som jeg ser på som middels godt utrustet, både dannelsesmessig og utdannelsesmessig.
Jeg vet i alle fall en ting.
Jeg kunne aldri vært politiker.
Jeg har altfor mange fordommer mot dumme folk !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar