Gledens dag

Katta får spesialbehandling nå om dagen. Kjerringa har venninnebesøk fra Sverige, og hun duller og diller med katta, så kjerringa føler seg som luft for kattekreket. Hun om det. Det kommer vel dager etter disse når kjerringa er på topp igjen hos katta. For tida føler kjerringa seg utstemt.
Men kjerringa er glad og lykkelig idag. Jeg felte noen tårer da jeg bivånet at sistemann kom opp fra gruva i Chile.
En gledens dag for verden også. Den lykkelige utgangen på noe som kunne blitt en grufull katastrofe, skyldes samarbeid mellom mange land. En bønn om hjelp fra et fortvilet og fattig land på den andre siden av jordkloden vår ble hørt. Eksperter fra mange land samarbeidet og klarte det umulige på halvparten av estimert tid.  De boret seg ned 630 meter, bygde 3 kapsler, Fenix, og snudde dyp sorg til glede og lykke for de 33 innesperrede og deres familier, hele og halve sådanne. De ble heist opp en etter en.
Jeg klarte uten problemer å sette meg inn i situasjonen til de innesperrede og de som ventet.
Jeg har vært i en kullgruve på Svalbard,  i gruve 5. Der ble vi sendt inn med et lite tog, loket, som det het.
Det fraktet gruvearbeiderne inn og kullene ut av gruva.  Enkelte steder var det så lavt under "taket" at vi måtte legge oss bakover.
Jeg hadde aldri gjort det idag, det er i alle fall sikkert. Og jeg hadde ikke gjort det den gangen dersom ikke min elskede mann hadde ventet ved endeholdeplassen.
Og jeg hørte fjellet over meg, mange hundre meter med stein, arbeidet. Det buldret og knakk  . Fjellet arbeider, fikk jeg høre.
Den gangen ar jeg ung og uredd, men hver gang vi hørte om ulykker eller uhell i gruva, så ble jeg redd for at noe hadde hendt  min mann,
Så mine tanker har vært hos de innesperrede og deres kjære i disse dagene. Derfor er jeg så glad, så glad i dag.
Da den siste var vel ute av fjellet, jublet jeg sammen med resten av verden.
Mens katta lå og slanget seg på fanget til min venninne og myste bort på meg med sitt grønne, smale katteblikk.