Forfengelighet .....?

Katta sto klar utenfor verandadøra da Kjerringa kom seg inn i stua. Hun sprang som vanlig i forveien inn på kjøkkenet og ventet utålmodig på maten.
Kjerringa satte på kaffekjelen. Jada, ho koker gammeldags kaffe fremdeles, ikke noe espresso eller hva det nå heter, her i heimen. Hun tror heller ikke George Clooney kommer på besøk dersom hun skaffer seg en sånn maskin, så hva er da vitsen ?
Nuvel, rutinene må følges, så badet neste. Dusje, plaske, vaske o.l.
Da jeg kom tilbake til stua, satt Katta og speilet seg fra alle kanter i et stort speil, som står lent opp mot veggen og venter på at godeste venninne skal hente det.
Katta ble fersket, så det ut som. Hun så inn i speilet og pisket litt med halen, tydeligvis ikke helt sikker på at det var henne der inne. Da hun pluselig så meg også der inne, virket det som hun skjønte litt mer. Hva vet jeg.
Ikke kan hun snakke rent heller, bortsett fra forskjellige mjau og lyder for ut, mat og opp, spørrende for kos og fang, og sinnalyder i forbindelse med et uventet besøk av fremmedpusen, dessuten forsiktig kinnstryking med myk labb hvis hun skal vekke meg. Og kroppsspråket hennes er ganske tydelig, så vi kommuniserer egentlig ganske godt, mye bedre enn jeg har kommunisert med enkelte av arten menneske. Bortsett da hun var på tur opp den nymalte trappa for ei stund sia.
Jeg fikk grabbet tak i henne, men det var allerede blitt kattespor i malinga, og hun satte seg fornærmet et stykke unna og begynte å slikke labbene. Godt jeg maler sunt, vannfast (og økologisk ?).
Hun ble ikke syk, men malekosten måtte frem igjen.