Tre dager før dagen

Katta sliter fremdeles med de flyvende lekkerbisknene på verandaen. Men hun blir ikke bønnhørt. Ingen av dem flyr gjennom vinduet og inn i hennes siklende kjeft.
Kjerringa er midt i julerydding, selv om det bare blir utenpåjul i år. Et verkende øye er ikke den beste inspirasjonen til å gå igang med den helt grande jula.
Nøyer meg med juletre og deilig mat og kos med nære og kjære- Jeg har meldt meg ut av gavehysteriet ved å si fra til fammen at jeg verken vil gi eller ta imot gaver iår. Noen iherdige sjeler forsøker seg med: Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad. Jadajada, noen skal bli glad.  for at de kanskje får overleve. Min julegave skal gå samlet til Leger uten Grenser.
Vi andre er født på solsiden og har det vi trenger og mer enn det.  Selv om Handelsstandens hylekor prøver å overbevise oss om noe annet.
Kanskje vi heller trenger noe  som det har blitt lite av, samvær og nærhet. Det å kunne være sammen uten  å stadig se på klokka, fordi man må rekke neste, livsviktige avtale. Kanskje prate sammen om saker som betyr noe for den enkelte. La alle prate ut, uansett hvor uenige vi  måtte være. Bli venner. Få skyllet bort alt grums som ligger der og gnager, som grove saltkorn i åpne sår. Kanskje det kunne være årets julegave til alle familier. ? Sette seg ned, prate, få ut gørra. Se på hverandre som voksne, velfungerende mennesker og høre etter uten å gå i strupen på hverandre ?
Og ikke minst. la de minste komme til ordet med alt de har å fortelle og hva de føler ?
Kanskje Julens budskap: Fred på jorden, begynner hos oss selv og i våre egne familier og nærområder?
Og en liten bønn på vegne av alle barn : La flaska stå Julaften !
La dem få glede seg til en jul uten alkohol, ufred og elendighet. Det er ikke gavene som gjør jula. Det er samholdet og freden som lager gode minner, uutslettelige minner hos store og små.
Der er jeg og Katta helt på linje. Vi foretrekker fred og julefryd.