Etterpå

Å, for en strålende morgen, å for en strålende dag,,, Det synger inni Kjerringa av glede når hun tenker på gårdagen.
Med ei skive tysk surbrød fra Det tyske Bageriet i Gustavsfors, forresten en og en halv, den ene med stekt, kald and, den andre, halve med appelsinmarmelade fra en eller annen Madame, nydelig begge deler.
Og selvfølgelig ei bøtte sterk Löfbergs Lila for å toppe det hele, tenker hun tilbake på en fantastisk flott feiring av oss tre eldste damene i familien.
De kom fra fjern og nær med gratulasjoner og trivsel. Maten var perfekt, iberegnet desserter og kaker.
Kjøkkenpersonalet, søte Irina og Matshoome fløy som piska skinn for at vi skulle trives, og det gjorde vi.
Alle spiste og koste seg, skravlet og mimret, og alt var bare helt perfekt.
Været viste seg fra sin aller beste side, sol fra knallblå himmel,  toppet  med en vidunderlig solnedgang over indre havn.
Jeg tror Han der oppe så i nåde til sine arme syndere igår.
Så takk, takk og atter takk til alle som kom, som koste seg, som gjorde dagen helt uforglemmelig for oss "jubilanter".
Det ble etterhvert snakk om et slektstreff i nær fremtid. Kanskje det ?
For vi er faktisk en trivelig gjeng, både min kjødelige familie og min etterhvert erhvervede søstre fra fjern og nær.
Så noen ord av Alf Prøysen kommer til meg: Tenk om alle i hele, vide verden kunne ha det så godt som meg !
Eller kanskje det var Kjell Aukrust som la ordene i munnen på Ludvik ?