Så smått----

Kjerringa våknet opp til tung, grå tåke utenfor vinduene. Grovær, kalles det. Det er i sånt vær at jorda forbereder seg til alt som skal spire og gro utover. Den herlige tida vi går imøte. Våren.
Det vakreste ordet i verden. En ny vår....
Jeg leste i dagens Gjenganger om ei som var veldig misfornøyd med sin egen fornyelse.
Hun hadde meldt seg på for å bli ny gjennom det engelske radarparet Trinny og Susannah som har herjet all verdens TV kanaler med fornying av kvinner og deres selvbilde. Nå er det norske kvinners tur.

Denne damen var mer fornøyd med sitt gamle "jeg" og beklaget seg over behandlinga hun hadde fått av de to damene.
For det første fatter jeg ikke at hun meldte seg på make overen. Hvis hun hadde fulgt med på deres programmer, så ville hun kjent konseptet og ikke forventet seg mer enn det hun fikk.
Dernest begriper jeg ikke at hun tok opp plassen for andre som kanskje kunne ha likt bedre å få hjelp til å bli ny.
Og absolutt uten sammenligning forøvrig, på noen som helst punkter, fronter vi  snart en annen som heller ikke er fornøyd.... Han synes visst ikke at han fikk gjort nok den fatale dagen i juli.
Og nå må vi stålsette oss til en hard runde i rettssalen. Med vitneprov, grusomme detaljer i alle kanaler, tårer, hat, likegyldighet og sorg. Uendelig mye sorg.

Vi må hente fram krefter som vi ikke visste vi hadde.
Forståelse kan ingen vente at vi skal utvise for de grusomme handlingene, men hav av medfølelse for de berørte må vi mobilisere.
Klarer de å stå støtt i det, så må vi være der for dem og hverandre når det kreves,

for det er en mørk tid vi går imøte denne vakre våren.