Ei glad stund

Kjerringa karret seg opp til atter en dag, stelte seg, laget mat til seg og innkommet Katta og gikk ut for å hente Gjengangeren. Der ventet en stor overraskelse.Kjerringa hadde, av forskjellige grunner, helt glemt å hente inn posten i går ettermiddag.
Og der lå den.
Pakken fra Vestvågøy Historielag.
Inneholdende ei årbok og en kalender for 2012.
Kjerringa faller alltid helt i staver over kalenderen. Der er mye historie fra den lille øya hun kommer fra. Forlengst henfarne mennesker i arbeid og fritid. Til og med slekt og venner er med.
Jeg drømmer meg tilbake til de lange somrene med ei evig, alltid tilstedeværende sol, fra mai til langt uti juli, natt og dag.
Dagene ble lange, både til arbeid og fritid da.
Det var ikke uvanlig å gå på besøk til folk klokka to om natta for å skravle og drikke kaffe.
Vi ble nesten aldri trøtte når det var solskinn hele tida,
Litt hvile og søvn  innimellom, for så å våkne uthvilte og klare for nye, lyse, eviglange  dager.
Og det var alltid et fantastisk vær den gangen.
Jeg kan verken huske regnvær, kulde eller gråskodde.
Ikke om somrene,
De var   alltid  uendelig lange, varme og herlige.
Alle bildene i kalenderen kan underbygge den påstanden og de minnene, for på bildene er det alltid sol og folk er lettkledde og smilende, enten de er på slåttemarka eller de er på St.Hansfeiring eller turer i  fjell og utmark eller på båttur.
Så mine barndoms somrer var alltid varme. lange og fulle av sol og duftende blomster.
Det er herved bevist.
Og vi ungene levde et fritt liv
Vi badet i havet, Tomnesosen, eller i ferskvann, Borivannet (Borgvannet)hver dag til langt på natt og vel så det.
Helt alene eller sammen med kamerater. Jeg kan ikke huske at det var noen voksne med for å passe på oss.
Heller ikke ble vi spurt om hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Ble vi spurt, var svaret alltid "Ut å lek".
Erfaringa vår var at holdt vi oss for lenge heime, var det alltid noe som måtte gjøres, småsøsken som måtte passes eller annet som forstyrra barneverden vår.
Jeg tenker på curlingungene idag som følges til alle aktiviteter, som må ringe hjem dersom de blir 5 minutter forsinket .
Vi lå og fiska nede på kaia ved Leknessjyen. Og der var det dypt. Veldig dypt. Men ingen falt uti og drukna.
Kanskje vi var laga av et hardere stoff den gangen ?
Nå skal jeg kose med med årboka,"Lofotr".