Nysgjerrig

Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig førjulsdag. Litt senere enn vanlig , men hun ble hengende foran TVen etter å ha vært på den tradisjonelle kjøttrullsyinga sammen med slekt og venner.  Hun var for oppgira til å gå til sengs med en gang.
Nåja, søvn blir det nok av, likevel.
Når man sitter sånn sammen med de som kjenner en best her i verden, er det utrolig merkelig med alle minnene og opplevelsene som bare sniker seg inn i hodet.
Bare det å sitte der sammen med mennesker som man først gang så som en kul på sin mammas mage, er en selsom opplevelse. Jeg har sett dem i lek og hvile, i sinne og glede.
Som frustrerte, trassige tenåringer, som studenter og som mammaer, som ble mye bedre enn vi mammaer i min generasjon var.
Og hvis livet farer godt med meg, kanskje jeg  også får oppleve dem som bestemødre.
Jeg har sett dem vokse opp til flotte, ansvarsfulle kvinner som det er en stor glede å få være sammen med.
Det nesten så jeg ønsker at vi kunne være mer sammen.
Tida er så kort og livet går så fort.
Og hvis jeg prøver å tenke noen år tilbake, til da disse damene var små,  begynner det å nærme seg både førti og femti år. Og jeg som synes det var i forrige uke......
Så det er ikke rart at søvnen lot vente på seg.
Men da den kom, var den deilig og såvidt jeg husker, drømmeløs.
Denne bloggen ble rar, for det jeg egentlig skulle skrive om, var hvorfor jeg har flere lesere i USA enn i Norge, og hvem disse er ?
Jeg ble så nysgjerrig da jeg så statistikken og begynte straks å fable om et lite, norsk samfunn som liker å lese om hverdagen i en liten, rar by i Norge.
Kanskje en kommentar fra dere over there ?