Håp og glede

Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med medfølgende skjenn for rot i fillene. Men det fikk jeg tåle. Jeg laget deilig middag og vi koste oss med frukt og en kopp kakao etterpå.
Så nå har jeg orden ihvertfall ett sted i huset. En alldeles skjønn tanke å våkne til.
Og så gleder det meg umåtelig at det ikke er kommet snø .
Så mitt håp idag, når jeg tenner mine to lys er selvfølgelig for verdensfreden og alle som lider i vår verden....og at det ikke skal komme snø!
Igår fant jeg fram mammas gamle kokebøker. Tre stykker, en fra ho bestemor, ei fra ho tante Arna og ei med mammas lett gjenkjennelige skrift.
Det er mye historie der. I mammas er mange ark revet ut. De vet jeg er benyttet til lapper som vi fikk med oss på skolen for dette og hint, neseblod. forkjølelse og lignende. Det var ikke mye ekstra papir som lå og slengte rundt i et hus med mange skrive. og tegneglade unger. Noen rev hun nok ut for å skrive av en oppskrift til en venninne. Det fantes ikke kopimaskiner den gangen.
Så mammas selvskrevne kokebok holder knapt sammen, den er flekket av smør og melk og andre ingredienser, men den inneholder, sammen med de to andre, en hel barndom av bursdager, juler og andre selskapeligheter.
De er uhyre verdifulle for meg.
Så jeg bladde forsiktig i dem igår og fant fram til mammas krumkaker og kokoskaker og Mor Monsen. Så det blir min julebakst i år. For ikke å glemme hennes vidunderlige fyrstekake. Den er en saga for seg. Min yndlingskake. Mens  resten av familien skrek etter Tropisk aroma, en altfor søt sjokoladekake, etter min smak.
Bøkene står oppslåtte på mitt kokebokstativ, til glede og fryd for min såre sjel.
Kanskje begynner jeg forsiktig idag ?
Time will show, som mamma sa.