Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 25. desember 2011

Julemorgen

Etter en tildels urolig natt (for mye lutefisk), våknet Kjerringa i otta,  slapp inn Katta og beundret en spektakulær solrenning., med en himmel malt i de sarteste pasteller.
Min gamle tante, som har overnattet her i prinsessesenga, fikk kaffe og kaker på senga. Hun koser seg rått. Vi har bestemt at vi skal ha julefrokost kl 11, så hun ligger og drunter og koser seg. litt utover. Det er så koselig å ha henne her på besøk, Selv om kroppen er skrøpelig, synet svikter og andre plager står i kø, så er hun krystallklar i toppetasjen. Hun har hukommelse som en ungdom.
Hun kan ramse opp datoer for dette og hint, og hun husker hendelser som ligger 80 år tilbake i tida og fortelle dem så livaktig at jeg ser alt for meg.
Tante er en institusjon i familien.
Hun har alltid vært her, og hun skal alltid være her.
Første juledag skulle man ikke gå på gåran, som de gamle sa. Man skulle holde seg heime, til nød leke rett utenfor huset, ellers var man noe de kalte Julper, og det var ingen bra kar. Jeg vet ikke hva slags kar han egentlig var, men ingen ville bli kalt Julper i alle fall.
Så det var tomt for unger i grenda første juledag.
Vi  var heldige, for vi hadde besteforeldre som ba familien på middag første juledag, og da var vi ikke Julper, for da var vi invitert.
Og i bestemorhuset og i fjøsen var det alltid noe å ta seg til for aktive unger.
Idag er ingen Julper her i huset, for enten bor vi her eller er ibvitert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar