Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og hopper som vanlig.
Og selvfølgelig, kjærlighetsskjørtet er funnet fram og kledd på mine ellers mødige lemmer.
Det er deilig og varmt.
Jeg sydde det i fjor av et grått fleecepledd, kantet det med rosa bånd og sydde på to hjerter i hvitt og lilla med rosa bånd rundt.
Og midt inni hvert hjerte sitter grunnen til at jeg kaller det for kjærlighetsskjørtet mitt.
Det er to vakre, gammeldagse knapper  med en "diamant" i midten..
De knappene fikk jeg hos min kjære venninne, Barbara i Kiel.
Hennes mamma var sydame i Kiel før og under krigen, og hun samlet da selvfølgelig på knapper, for å ha noe å sette på klærne som hun sydde av gammelt og nytt tøy i de dårlige tidene dengang.
Men disse to knappene hadde hun gjemt på som smykker. Kanskje har de sittet på klær til fornemme damer, kanskje på en baronesses kjole dazumal. Hva vet jeg, men Barbara hadde samlet en hel boks med gamle knapper etter sin forlengst avdøde mamma. Vi har begge en lidenskap for gamle knapper, så vi satt og koste oss med innholdet i boksen og drømte om hvor disse knappene hadde vært og hvilken historier de kunne fortalt.
Jeg fant disse to vakre klenodiene og så fikk jeg dem av henne.
Jeg lovte at jeg skulle plassere dem en plass der jeg ville ha glede av dem og alltid tenke på henne når jeg tok på meg plagget.
Derfor ble det et skjørt som varmer og gleder  meg og alltid vil minne meg om min kjære venninne.