Romjula er spesiell, synes Kjerringa. Og Katta er helt i hundre. Det er så mange deilige fang og kløende, strykende hender. Akkurat sånn hun liker det.
Igår lærte jeg mye om meg selv og om tålmodighet.
Min gode venninne, Barbara, er et oppkomme av kreativitet. Hun hadde tatt med seg vakre materialer, forskjellige papirer i de lekreste farger, for her skulle det lages stjerner og gaveinnpakninger.
Og vi hadde det moro.
Jeg så på kryss, og jeg så på tvers, men etter en stund var ikke mitt ene øye lenger med på leken, for her er det presisjon som gjelder. Det skal bøyes og tres under og over og bortover og...
Barbara brukte tre minutter på å lage en stjerne, jeg brukte over en halv time.
Så kom min eritreiske venninne på besøk, og entusiastisk som alltid, tok hun min plass og gikk igang med liv og lyst.
Hun var om mulig, enda mer utålmodig enn jeg.
Tålmodige Barbara forklarte og viste, og ivrige, utålmodige Letina sa at nå klarte hun det, nå klarte hun det, og feilet, igjen.
Begges tålmodighet ble satt på harde prøver, men de satt der i flere timer og jobbet hardt, en bedre sak verdig.
Eller kanskje akkurat den saken verdig.
For da de var ferdige med et utall stjerner fra Barbaras flinke fingre og ikke fullt så mange fra Letinas, kjente de hverandre og syntes de hadde hatt det utrolig moro.
Og romjulsmoro skal man ikke kimse ad, som danskene sier,
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar