Det var hustri ute da Kjerringa henta Gjengangeren. Kjerringa ville ikke inngått veddemål om å legge tunga bortpå trappegelenderet.
Husker den ?
Mange såre tunger rundt om. For det var så utrolig fristende å prøve..
Men sånt er jeg heldigvis vokst fra, selv om det alltid rykker litt i tunga når jeg kjenner den første, klebrige frosten på rekkverket.
Nå raser tida avgårde frem mot jul. Fort går den ellers, men i disse dager raser den avgårde.
Jeg bekymrer meg mest over hva jeg skal kjøpe julegaver for.
Bad, restskatt, reparasjon av bremser og tenner har tatt de kontantene som måtte forefinnes.
Men sånn er det vel for de fleste rundt om.
Og forventningene er jo så store hos alle.
Man kan ikke lenger slippe unna med et par sokker eller et lommetørkle.
Men jeg orker ikke å bry hjernen med noe som idag ser ut som en uoverstigelig utfordring. Kjenner jeg meg selv rett, så finner jeg ut av det.
Nå må jeg konsentrere meg om pyntinga på Lokalhistorisk senter.
Der skal det kjøpes inn nytt juletre, foten på det gamle knakk ifjor. Det skal kjøpes utelys til å ha i det største nåletreet utenfor inngangen.
Men alt ordner seg nok.
Det gjør det alltid.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar