Hurra for beverne !

Kjerringa og Katta våknet opp til gode nyheter idag. Det lyste mot oss fra førstesida i Gjengangere: Beverne får leve.
Kjerringa har i lengre tid vært bekymret for disse små, arbeidssomme dyrene der oppe ved Adalsbekken, som grunneieren hadde søkt om å få skyte.
Kjerringa var altså helt på linje med Kommunestyret: De skal få  leve i fred og bygge og bo som andre hortensere.
Det er prisen jordbruket får betale for en smule mangfold i naturen.
Og det er morsomt å tenke på at disse flittige arbeiderne skal bli de første av forhåpentligvis mange innbyggere som ønskes til kommunen, selv om de verken betaler skatt eller yter noe til fellesskapet, bortsett fra den herlige tanken om at de er der. Vi kan skryte på oss å ha to beverfamilier i vår lille kommune.
Kanskje det kan være noe å flagge med for å få folk til å flytte hit ?
Noe nesten eventyrlig og magisk.
Det vi trenger og savner i samfunnet er jo nettopp nærhet, varme, deltagelse, empati og de små gleder.
Pengene har mistet sin tiltrekning. Stress og jag likeså.
Idag er det familien, varmen, strikketøyet, hjemmebaksten og omsorgen for hverandre som er i fokus.
Back to basic, for å si det sånn.
Vi drar fram gamle kofter og ullsokker, skjerf med åttebladsroser, luer, votter og annet tilbehør likeså.
Nostalgien er over oss.
Skulle bare mangle at ikke beverne skulle få leve midt oppi alle de andre myke verdiene.
Katta kunne ikke vært mere enig, der hun ruller seg sammen i saueskinnet.