Kjerringa sto opp grytidlig idag. Katta kom inn søkkvåt. Vi gikk på det deilige badet mitt og vasket og tørket oss. Etterpå var det mat og nyheter. Som vanlig. Alt er som vanlig, og godt er det.
Vi er snart kommet til den aller mørkeste tida på året....og samtidig den lyseste festen.
Nordboere fra urtiden, fra dengang vi gikk i skinn og snerret til hverandre istedenfor å snakke, feiret denne magiske midtvintersfesten, som vi snart er midt inne i.
Dagens jul har lite, om noen, likhet med midtvintersblotet dengang.
Idag kjøper og eter vi oss ihjel.
Det er blitt kremmernes jul.
Midt inne i dette sammensurium har vi plassert et lite barn, Jesusbarnet, for å ha noe å feire midt oppe i all denne galskapen-
Når jeg begynner å tenke sånn, får jeg en intens lyst til å avlyse jula.
Men så tenker jeg på koselig vennebesøk, og så klarer jeg å få plassert den i en kontekst med samvær, vettige samtaler og lar alt det andre være underordnet.
Jeg føler at jeg ikke klarer å henge på dette juletoget som raser avgårde.
Jeg vil det skal være stille og fredelig.
Minst mulig julegaver, vi har jo alt vi trenger, mest mulig lys og varme.
Jeg får lyst til å lage en protestaksjon mot all denne flitterstasen som vi er iferd med å drukne oss selv i.
Som overmette Ole Brummer som krever mer av alt, ikke bare begge deler.
Men som vanlig er det bare noen dumme tanker fra ei halvgammel Kjerring, som savner verden som den var før, trygg og oversiktlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar