etter på lading

Kjerringa har hatt lite å melde de siste dagene, etter at hun ble liggende på lading i etpartre dager.
One and Only har støttet og trøstet og bekymret seg. Bless him.
Men dagene har nå gått, den ene etter den andre. Igår måtte jeg ut og måke snø etpar ganger, og til morran så det ut som om jeg måtte ta en ny runde med stilletid i senga.
Men fordi alt ordner seg for snille jenter, så er jeg nå oppe og "hopper" igjen.
Gårdagen gikk med til godprating om fremtidsplaner.
Bare det er spennende nok i seg selv.
Formiddagen i dag har gått med til å få lastet ned Java, slik at jeg også kan gå inn og betale regninger på nettet.
La meg komme med luksusproblemer , men likevel.
Altså, for å få lov til å betale regninger på nettet via min egen bank, så må jeg ha en BankID. Og for å få BankID i min egen bank som kjenner omtrent skostørrelsen min, og som jeg deler huslånet med, som jeg har trasket ut og inn hos i langsammelige tider, måtte jeg ha et gyldig pass for å identifisere meg med i selvsamme bank, for å få Bank ID, slik at jeg kunne betale regninger på nettet og handle på nettet,
Jeg ba på mine knær, tilkalte alle som kjente meg i banken, megleren som har kjøpt og solgt hus for meg, kontakter i øst og vestre del av banken og midt på.
Men nix, du må ha pass for å identifisere deg, av sikkerhetshensyn.
Jammen hva skal jeg med pass, innvendte jeg, jeg skal ikke reise utenfor Schengen i den overskuelige fremtiden som jeg har foran meg.
Hoderisting i kor fra alle. Pass.
OK, jeg ventet i det lengste, men måtte krype til korset, eller rettere sagt, kjøre til Stokke for å få dette passet. Eller kjøpe det er vel rettere å si, bortimot 500 blanke pluss kjørekostnader og leting for å finne frem, for å få et pass der jeg ser ut som min egen tippoldemor på en dårlig dag, kan jeg forestille meg.
Jada, nå skulle vel alt være i sin aller skjønneste orden, trodde optimisten meg.
Jeg troppet opp i banken og ble veiledet gjennom Bank IDens irrganger. Alt fungerte strålende.
Vel hjemme, satte jeg  meg til med en regning som det hastet med. og skulle logge meg inn, noe som gikk så bra da jeg var i banken og fikk utlevert relikviene. En dings til å trykke på for å få fram et passord og et passord sendt på mobilen, samt fødselsnummer, et væhår fra min katt og en dråpe jomfrublod. Det siste viste seg å være totalt umulig å få tak i, så Maccen vrælte etter Java, ikke kaffe, men et program som heter Java, og som jeg hadde på Maccen, men som ikke var oppdatert, viste det segog derfor nektet å fungere.
Jeg ringte banken og nesten gråt av frustrasjon.
En hyggelig mannsperson loset meg og maccen gjennom hele internet og vel så det. Etter å ha avvist passordet fra banken, laget jeg mitt eget.....og hurraaaaa, det virket.
Så nå er jeg også blitt moderne, etter lang vegring.
Og det var ikke vondt i det hele tatt.
Jeg har betalt min første regning på nettet.